Lån til barnet som «egentlig er arv»: gjeldsbrev eller gave?
«Lån til barn gave» er nettopp Amadeus sitt spørsmål. Han lånte sønnen 800 000 kroner til boligkjøp for fem år siden, uten noe skriftlig gjeldsbrev, og nå lurer familien på hva pengene egentlig var: et lån sønnen fortsatt skylder tilbake, eller en gave som bare aldri ble kalt det. Svaret får store konsekvenser for søsknene, for sønnens kreditorer, og for hva som skjer dersom sønnen en dag skiller seg. Uten et gjeldsbrev er det ord mot ord om hva som egentlig var avtalt den gangen pengene skiftet hender.
Gjeldsbrev eller ingenting skriftlig – forskjellen blir tydelig ved dødsfallet
Så lenge Amadeus lever, spiller det ofte mindre rolle om pengene formelt sett var lån eller gave, siden han uansett kan velge å ettergi gjelden når som helst han selv vil. Problemet oppstår den dagen han dør. Er pengene et reelt lån, er det en fordring boet har mot sønnen, en eiendel som skal med i oppgjøret og som i utgangspunktet skal betales tilbake til boet før noe fordeles videre. Er pengene i realiteten en gave, er de en del av det sønnen allerede har fått av sin fremtidige arv, og spørsmålet blir om det skal avkortes. Uten et gjeldsbrev som viser hva som opprinnelig var avtalt, må boet og de andre søsknene i praksis gjette seg frem til hva Amadeus egentlig mente den gangen pengene ble overført. Se hva som normalt skiller en gave fra et forskudd for hvordan denne sondringen håndteres i andre sammenhenger enn nettopp lån.
Dette gjelder også dersom Amadeus senere bestemmer seg for å ettergi lånet, altså stryke det han egentlig har til gode. Da blir spørsmålet et annet: er det selve ettergivelsen, ikke det opprinnelige lånet, som skal regnes som en gave. Se ettergivelse av lån til ett barn for hvordan dette vurderes når det faktisk skjer.
Hvorfor et reelt lån ikke avkortes i arven uten videre
Er det klart dokumentert at pengene var et lån, med en reell forventning om tilbakebetaling, er det ikke en gave i utgangspunktet, og reglene om avkorting etter arveloven § 75 kommer da ikke inn i bildet på samme måte. Sønnen skylder rett og slett boet pengene, akkurat som han ville gjort overfor en hvilken som helst annen kreditor. Har lånet derimot aldri vært ment å betales tilbake, og alle i familien egentlig visste det, er det en gave uansett hva papirene kaller det, og da er det realiteten, ikke merkelappen, som avgjør hvordan boet skal behandle det i det videre oppgjøret. Har Amadeus i tillegg satt som vilkår at gaven skal trekkes fra i sønnens arv, gjelder de vanlige avkortingsreglene fullt ut, akkurat som for enhver annen gave gitt i live.
Kreditorene og eksens krav ser ulikt på lån og gave
Går sønnen konkurs, eller skiller han seg fra kona si, er det stor forskjell på om pengene var lån eller gave. Er det et reelt lån fra Amadeus, er dette en gjeld sønnen fortsatt skylder, som reduserer hans nettoformue og dermed det som er igjen til kreditorer eller til deling ved en skilsmisse. Er pengene en gave, er de for lengst en del av sønnens egen formue, og kan i utgangspunktet regnes med i det som skal deles eller gjøres opp overfor kreditorene, avhengig av om det er avtalt særeie eller ikke. For familien er det derfor ikke bare et spørsmål om arv en gang i fremtiden, men om hvem som reelt sett bærer risikoen for pengene akkurat nå, mens sønnen fortsatt lever med dem. Har sønnen giftet seg etter at pengene ble overført, kan det også ha betydning om han og kona har ektepakt, siden en klar dokumentasjon på at pengene var lån fra Amadeus, gjør det enklere å holde beløpet utenfor en eventuell likedeling ved en senere skilsmisse.
Slik bør et gjeldsbrev mellom foreldre og barn se ut
Et gjeldsbrev mellom Amadeus og sønnen bør inneholde beløp, dato for utbetaling, eventuell rente, nedbetalingsplan eller forfallsdato, og hva som skjer dersom sønnen ikke betaler i tide. Uten rente kan lånet i praksis nærme seg en gave i en annen sammenheng, men det endrer ikke det sivilrettslige poenget her: et gjeldsbrev som er signert og datert med en gang pengene overføres, er det som gjør at ingen trenger å diskutere hva som egentlig var meningen fem eller ti år senere. Gjeldsbrevet trenger ikke være komplisert, men det bør settes opp skriftlig med en gang, gjerne med bistand fra en advokat for noen tusen kroner - en beskjeden kostnad sammenlignet med hva en uklar situasjon kan koste i familiekonflikt lenger frem i tid.
Kort oppsummert
- Lån til barn gave-spørsmålet avgjøres av hva som faktisk ble avtalt, ikke av hva partene kaller det i ettertid.
- Et reelt, dokumentert lån er en fordring boet kan kreve tilbake, og omfattes ikke av avkortingsreglene på samme måte som en gave.
- Ved sønnens konkurs eller skilsmisse gjør et reelt lån at pengene ikke uten videre regnes som hans egen formue.
- Et gjeldsbrev bør inneholde beløp, dato, eventuell rente og forfallsvilkår, signert med en gang pengene overføres.
- Uten skriftlig dokumentasjon er det boet og søsknene som må gjette seg frem til hva som egentlig var meningen.