Hovedregelen: lån til aksjonær skattlegges som utbytte, med en gang

Svaret er nei, og dette er en av de mest kjente fellene for uerfarne AS-eiere. Skatteloven har en egen særregel som fastsetter at lån fra et aksjeselskap til en personlig aksjonær, eller til noen som er nærstående av aksjonæren, som hovedregel skattlegges som utbytte for aksjonæren på det tidspunktet lånet gis — ikke først når eller hvis lånet eventuelt ikke betales tilbake. Regelen ble innført nettopp for å tette et hull mange tidligere brukte til å omgå utbytteskatten: å ta ut penger fra eget selskap i form av et «lån» som i realiteten fungerte som en skattefri utbetaling, gjerne uten noen reell intensjon om å betale det tilbake med det første.

Dette betyr at hvis Vidar tar opp et lån på kr 200 000 fra Fjellsprengt Bygg AS til seg selv privat, blir dette lånet i utgangspunktet skattlagt akkurat som om det var et ordinært utbytte — med samme effektive skattesats på 37,84 prosent (etter at selskapet allerede har betalt selskapsskatt på det underliggende overskuddet). Forskjellen fra et vanlig utbytte er at Vidar, i tillegg til å betale denne skatten, fortsatt reelt sett skylder pengene tilbake til selskapet — siden lånet selskapsrettslig fortsatt består som en fordring selskapet har på ham. Han sitter dermed igjen i en dårligere posisjon enn om han rett og slett hadde tatt ut et ordinært utbytte: han har betalt tilsvarende skatt, men må i tillegg betale tilbake beløpet til selskapet over tid.

Gjelder dette alle lån fra selskapet?

Regelen retter seg spesifikt mot lån til aksjonærer og til personer eller selskaper som regnes som nærstående av en aksjonær, i selskaper vedkommende har eierinteresser i. Ordinære, forretningsmessige lån mellom selskapet og helt uavhengige tredjeparter — for eksempel et lån selskapet gir til en kunde eller leverandør uten eierforbindelser — rammes ikke av denne særregelen, og følger i stedet de vanlige reglene for fordringer og eventuell rentefordel.

Selskapsrettslige begrensninger kommer i tillegg

Det er også verdt å nevne at det ofte finnes selskapsrettslige begrensninger i aksjeloven som i utgangspunktet begrenser eller forbyr selskaper fra å gi lån eller stille sikkerhet til fordel for egne aksjonærer og deres nærstående, i alle fall utover visse unntak og innenfor rammene av det som er forsvarlig og innenfor fri egenkapital. Det betyr at Vidar potensielt står overfor en dobbel barriere: selskapsrettslig kan et slikt lån i utgangspunktet være begrenset eller betinget av bestemte vilkår, og selv der det selskapsrettslig er tillatt, vil skatteloven som hovedregel likevel behandle det som utbytte skattemessig med en gang. Kombinasjonen gjør «lån fra eget selskap» til et av de områdene der det er størst avstand mellom hva folk intuitivt tror er en smart løsning, og hva som faktisk skjer i praksis.

Hjelper det å betale tilbake lånet raskt?

Nei, og dette er en vanlig, men feilaktig antagelse: mange tenker at «hvis jeg bare betaler tilbake med en gang, blir det vel som om lånet aldri var utbytte». Slik fungerer ikke regelen. Skatteplikten oppstår som hovedregel på det tidspunktet lånet gis, uavhengig av om Vidar senere betaler hele beløpet tilbake til selskapet uken etter, måneden etter eller året etter. En rask tilbakebetaling endrer med andre ord ikke det faktum at uttaket allerede er skattlagt som utbytte da det fant sted. Dette gjør «lån» til et særlig dårlig verktøy for kortsiktige, midlertidige likviditetsbehov — der man kanskje tenker seg at pengene bare skal «lånes» en kort periode og betales raskt tilbake — fordi skatteregningen uansett kommer, samtidig som Vidar har den ekstra byrden av å faktisk måtte finne pengene igjen for å gjøre opp gjelden til selskapet.

Hva bør Vidar gjøre i stedet?

Hvis Vidar trenger kr 200 000 til oppussing av privatboligen, er realiteten at han uansett må hente disse pengene ut av selskapet på en måte som utløser beskatning — enten som lønn eller som ordinært utbytte — siden «lån» som hovedregel ikke gir ham noen skattemessig fordel sammenlignet med disse alternativene. Tvert imot er lån ofte den dårligste løsningen av de tre, siden han da både betaler skatten og fortsatt skylder pengene tilbake. Det finnes noen svært begrensede unntakssituasjoner i regelverket rundt denne typen lån, men disse er snevre og bør uansett aldri legges til grunn uten at man har fått bekreftet konkret at situasjonen faktisk fyller vilkårene for et unntak.

Den viktigste lærdommen

Det generelle rådet til enhver AS-eier som blir fristet av tanken «jeg låner det heller fra selskapet», er å legge den tanken helt til side med mindre man har fått en konkret bekreftelse fra regnskapsfører om at akkurat den påtenkte transaksjonen faller utenfor særregelen. I de aller fleste ordinære tilfeller vil svaret være at lånet uansett skattlegges som om det var utbytte — og da er det som regel enklere, ryddigere og billigere å bare ta ut et ordinært utbytte fra første stund.

Kort oppsummert - Lån fra eget AS til deg som aksjonær (eller nærstående) skattlegges som hovedregel som utbytte allerede på tidspunktet lånet gis. - Effekten er at du betaler samme skatt som ved ordinært utbytte, men i tillegg fortsatt skylder pengene tilbake til selskapet. - Regelen er en bevisst sperre mot å bruke «lån» som en skattefri omvei rundt utbytteskatten. - Aksjeloven kan i tillegg begrense eller betinge slike lån selskapsrettslig, uavhengig av skattereglene. - I de aller fleste tilfeller er et ordinært, vedtatt utbytte en enklere og rimeligere løsning enn et «lån» fra eget selskap.