Lån i familien og skatt: renter, formue og gjeldsbrev
Et lån mellom privatpersoner er gjeld for den som låner og en fordring for den som låner ut, og begge deler teller med i formuen. Avtalte renter er fradrag for låntakeren og skattepliktig inntekt for den som låner ut. Er lånet rentefritt, er det ingen renter å skattlegge, og regelen gir da normalt ikke skatt for noen av partene. Loven krever ikke skriftlig avtale, men et gjeldsbrev gjør det mye enklere å vise at det er et lån og ikke en gave.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slike lån er vanlige: foreldre som hjelper et barn med egenkapitalen, søsken som låner hverandre penger til bil eller bolig, eller besteforeldre som låner ut til barnebarn som skal studere. Skattereglene er de samme som for alle andre lån, men siden ingen bank rapporterer noe, er det du og den du låner av som må sørge for at tallene kommer riktig inn i skattemeldingen.
Lånet er gjeld for én og formue for den andre
Skatt på formue bygger på at du skal oppgi eiendelene dine med fradrag for gjeld du hefter for (skatteloven § 4-1). Et lån til familien får derfor to sider.
Den som har lånt penger, har gjeld. Den kan trekkes fra i formuen. Den som har lånt bort penger, har en fordring, og den regnes som en eiendel. Etter skatteloven § 4-15 verdsettes gjeldsbrev og andre utestående krav til pålydende. Krav som ikke ventes innfridd helt eller delvis, verdsettes til det kravet med rimelig sikkerhet vil innbringe. Har barnet ikke utsikter til å betale tilbake, kan fordringen altså settes lavere enn det som står i avtalen.
For foreldre som låner ut fra en bankkonto, endrer formuen seg ofte lite. Pengene var formue før, og fordringen er formue etter. Formuen endres først hvis de må ta opp eget lån for å hjelpe deg, eller hvis fordringen settes lavere enn pålydende.
Renter og rentefrie lån: inntekt for den ene, fradrag for den andre
Avtaler dere en rente, påvirker det inntekten på begge sider. Etter skatteloven § 5-20 omfatter fordel vunnet ved kapital avkastning på finansgjenstander, herunder fordringer. Rentene er altså kapitalinntekt for den som låner ut. Skatteloven § 6-40 gir fradrag for renter av skattyters gjeld. Låntakeren trekker dem fra.
Rentesatsen bestemmer dere selv. Skattemessig er det viktig at rentene faktisk er avtalt og betalt. Rentene som legges inn i skattemeldingen til den ene, skal være de samme som den andre fører opp. Er de ikke det, kan det oppstå spørsmål om hva som egentlig har skjedd.
Er lånet rentefritt, er det ingen renter å føre opp for noen. Skattereglene om rentefordel gjelder lån fra arbeidsgiver og lån fra et selskap, ikke lån mellom privatpersoner. Foreldrene har da ingen inntekt å skatte av, og barnet har ikke noe å trekke fra. Lånet teller likevel som formue for den som lånte ut, og som gjeld for den som lånte. Mer om akkurat dette finner du i rentefritt lån fra foreldre til bolig.
Slik påvirker lånet formuen din
Gjeld trekkes fra i formuen, og en fordring legges til. For den som har lånt, blir nettoformuen mindre, og det kan bety lavere formuesskatt hvis du ellers ligger over grensen for å betale slik skatt. For den som har lånt ut, er fordringen en eiendel som tar plassen til pengene.
Pengene du har lånt, er også en eiendel hos deg. Har du brukt dem til bolig, verdsettes boligen etter egne regler, og det kan være lavere enn kjøpesummen. Hvor mye lånet betyr for formuesskatten din, avhenger derfor av hva du har brukt pengene til og hvor stor den samlede formuen din er. Skattemeldingen beregner dette ut fra tallene du legger inn.
Når lånet ikke blir betalt tilbake
Mange lån i familien blir aldri nedbetalt slik det var tenkt. Etter § 4-15 verdsettes krav som ikke ventes innfridd helt eller delvis, til det kravet med rimelig sikkerhet vil innbringe. For foreldre som vet at barnet ikke kan betale tilbake, kan fordringen dermed settes lavere i formuen enn det som står i gjeldsbrevet.
Det forutsetter at det er en reell vurdering, ikke bare et ønske om lavere skatt. Sier foreldrene til barnet at lånet skal gjelde, og barnet betaler avdrag, er kravet fullt ut verdt pålydende. Har dere avtalt at lånet skal ettergis, er det en gave og ikke lenger et lån.
Reglene er de samme uavhengig av hvem du låner av eller til. Det som varierer, er hvor nær dere står hverandre, og dermed hvor lett det er å tro at pengene er en gave. Jo nærmere relasjon, desto viktigere er det å ha avtalen på papir. Det gjelder foreldre og barn, men like mye søsken og samboere.
Hvis lånet er til bolig, kan långiveren dessuten ta pant i boligen. Det styrker fordringen, men skal avtales og tinglyses. Det er et eget tema som forklares i spørsmålet om pant i privat lån.
Gjeldsbrev og dokumentasjon
Loven krever ikke at et privat lån er skriftlig. Likevel er det skriftlige det du kan støtte deg på når du skal vise at det er et lån. Uten papir kan det bli vanskelig å skille et lån fra en gave eller et forskudd på arv, og det får betydning både for formue og for arveoppgjør.
Et enkelt gjeldsbrev bør vise hvem som lånte hvem, beløp, om det skal betales renter, hvordan lånet skal betales tilbake og dato. Har dere avtalt avdrag, bør dere også ha betalingene i nettbanken, slik at avtalen og betalingene stemmer. Reglene om gjeldsbrev finner du i gjeldsbrevlova.
Noen ganger blir lånet aldri betalt tilbake. Ettergir foreldrene lånet, regnes det som gave. Mottakeren har ikke skattepliktig inntekt av en gave eller arv (skatteloven § 5-50 tredje ledd). Om beløpet skal regnes som forskudd på arv, avhenger av hva foreldrene har bestemt. Se forskjellen på gave og forskudd på arv.
Ingrid og foreldrene
Ingrid kjøper sin første leilighet og låner 400 000 kroner av foreldrene Anne og Torbjørn. De skriver et gjeldsbrev med 3 prosent rente, som blir 12 000 kroner i året.
Ingrid betaler 12 000 kroner i rente i løpet av året. Hun kan trekke dem fra som gjeldsrenter, og beløpet kommer i tillegg til rentene hun betaler til banken. Anne og Torbjørn har 12 000 kroner i renteinntekt, 6 000 kroner hver hvis de eier fordringen sammen. Begge parter skal føre lånet i skattemeldingen ved årsskiftet, med 400 000 kroner som gjeld for Ingrid og 400 000 kroner som fordring for foreldrene.
Hadde de i stedet avtalt at lånet skulle være rentefritt, hadde det vært ingen renter å føre noe sted. De hadde fortsatt ført lånet som gjeld og som fordring.
Gjeldsbrevet mellom Ingrid og foreldrene er på én side. Det sier hvem som låner, at beløpet er 400 000 kroner, at renten er 3 prosent og betales hver 1. desember, og at Ingrid skal betale ned 20 000 kroner i året fra neste år. Året etter står det da 380 000 kroner igjen ved årsskiftet, og renten for det året regnes av det som er igjen. Slik blir tallene i de to skattemeldingene enkle å kontrollere mot hverandre.
Kort oppsummert
- Ved lån i familien er lånet gjeld for den som låner og formue for den som låner ut, verdsatt til pålydende.
- Avtalte renter er fradrag for låntakeren og inntekt for långiveren, etter skatteloven §§ 6-40 og 5-20.
- Rentefrie lån mellom privatpersoner gir normalt ikke inntekt eller fradrag.
- Lån i familien krever ikke skriftlig avtale etter loven, men et gjeldsbrev gjør det enklere å vise at det er et lån.
- Ettergir foreldrene lånet, regnes det som gave, og mottakeren har ikke skattepliktig inntekt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.