Kan jeg kreve tilbake penger jeg betalte etter en ugyldig avtale?

Når en avtale regnes som ugyldig

En avtale er ikke ugyldig fordi den viste seg å være dårlig for deg. Ugyldighet krever en grunn som loven eller rettspraksis anerkjenner. Avtaleloven kapittel 3 nevner blant annet disse:

• vold eller trusler som gir grunnet frykt for liv eller helse (§ 28), og annen urettmessig tvang (§ 29)
• svik, altså at motparten med vilje ga uriktige opplysninger eller fortiet noe av betydning (§ 30)
• utnytting av nød, lettsindighet, uerfarenhet eller avhengighet, slik at du ga fordeler uten motytelse eller i åpenbart misforhold til det du fikk (§ 31)
• feilskrift eller lignende feil som motparten forsto eller burde forstått (§ 32)
• at det ville stride mot redelighet eller god tro å holde deg til avtalen (§ 33)

I tillegg kan en avtale helt eller delvis settes til side eller endres hvis det ville være urimelig å gjøre den gjeldende (avtaleloven § 36). Der den bare blir endret, får du ikke nødvendigvis hele beløpet tilbake.

Avtalen blir ikke borte av seg selv. Du må selv gjøre ugyldigheten gjeldende overfor motparten, og motparten kan bestride det. Er dere uenige, avgjør forliksrådet eller domstolen.

Hovedregel: begge leverer tilbake det de har fått

Faller avtalen bort som ugyldig, er hovedregelen at begge parter skal levere tilbake det de har mottatt, eller verdien av det. Loven sier det uttrykkelig ved utnytting av svakhet i § 31, og samme tanke gjelder ellers i avtalerettens ugyldighetsregler. Gjelder avtalen et pengelån, kommer lovlig rente fra mottakelsen. Reglene gjelder også en tredjeperson som har fått tingen og kjente til forholdet.

For deg betyr det at du kan kreve pengene tilbake, men at du som regel også må levere tilbake det du fikk. Var det en ting, leverer du den tilbake. Er den ødelagt eller solgt videre, kan du måtte betale verdien. Brukte du den en periode, kan motparten kreve noe for bruken i visse tilfeller.

Har du ikke fått noe tilbake, for eksempel fordi du betalte for en tjeneste som aldri ble utført, er dette enklere. Da er kravet ditt hele beløpet du har betalt.

Når avtalen bare settes delvis til side

Etter § 36 kan retten også nøye seg med å endre avtalen. Da blir det ikke nødvendigvis en full tilbakebetaling. Har du for eksempel betalt en pris som er langt over det som var rimelig, kan retten sette ned prisen og gi deg tilbake differansen. Ved vurderingen ser retten på avtalens innhold, partenes stilling, forholdene ved avtalens inngåelse og senere hendelser.

Slike saker er ofte skjønnsmessige, og utfallet er vanskeligere å forutsi enn ved svik eller tvang. Jo klarere ubalansen er, og jo svakere stilling du var i, desto bedre er sjansene dine.

Hvis du ikke vet om avtalen er ugyldig

Mange er usikre. Du angrer, men har ikke noe som tydelig gir ugyldighet. Da går det som regel ikke å kreve pengene tilbake. At det kunne vært en bedre handel, er ikke nok.

Noen vanlige situasjoner:

• Du ble presset til å skrive under, men uten vold eller trusler om liv og helse. Da kan § 29 om annen tvang komme inn, men den krever at motparten selv utøvde presset eller kjente til at en tredjeperson tvang deg. Reglene i § 33 og § 36 om urimelighet kan også være aktuelle. Se Avtalen settes til side fordi jeg ble presset til å signere.
• Du kjøpte noe på grunnlag av uriktige opplysninger som ikke var bevisste. Da er det ikke svik, men feilen kan være en mangel eller kontraktsbrudd, og du får kreve prisavslag eller heving. Se Hva betyr vesentlig kontraktbrudd?.
• Du betalte ved en feil, uten at det finnes noen avtale. Da gjelder reglene om tilbakebetaling av feilbetaling, ikke ugyldighet.

Slik krever du pengene tilbake

Gjør dette skriftlig:

1. Skriv til motparten hvorfor du mener avtalen er ugyldig, og hva du krever.
2. Oppgi hvilket beløp du krever og når du betalte, så rentekravet kan regnes ut.
3. Tilby å levere tilbake det du har fått, og avtal hvordan.
4. Sett en frist, for eksempel 14 dager.
5. Ta vare på avtalen, annonsen, meldinger og betalingsbevis.

Betaler ikke motparten, kan du bringe saken inn for forliksrådet. Kravet foreldes normalt etter tre år (foreldelsesloven § 2), regnet fra den dagen du tidligst kunne kreve det (foreldelsesloven § 3). Vent derfor ikke i årevis.

Kort oppsummert

• Du kan kreve tilbakebetaling etter en ugyldig avtale, men bare hvis det finnes en gyldig ugyldighetsgrunn, som svik, tvang eller utnytting av din svake stilling.
• Hovedregelen er at begge parter leverer tilbake det de har mottatt, eller verdien av det.
• Ved pengelån kommer lovlig rente fra mottakelsen.
• Du må selv gjøre ugyldigheten gjeldende og bør gjøre det raskt og skriftlig.
• Krav om tilbakebetaling foreldes normalt etter tre år.