Kan jeg kreve oppreisning når noen har delt et nakenbilde av meg?
Ja, du kan kreve oppreisning (en engangssum for krenkelsen) av den som har delt et nakenbilde av deg uten at du ga samtykke. Grunnlaget er skadeserstatningsloven § 3-6 om krenking av privatlivets fred, og § 3-5 når delingen var forsettlig. Kravet kan tas med i straffesaken eller reises som eget søksmål. Hvor mye du får, avgjør retten ut fra hva som er rimelig i din sak.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om oppreisning for delte bilder
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneSkadeserstatningsloven § 3-6 sier at den som uaktsomt (uforsiktig) har krenket privatlivets fred, skal erstatte skaden. Retten kan i tillegg pålegge vedkommende å betale oppreisning for skade som ikke kan regnes i penger, altså sårede følelser, skam og det å miste kontrollen over et privat bilde. Et nakenbilde som er sendt videre uten ditt ja, er et typisk eksempel på en slik krenkelse.
Har personen delt bildet med vilje, kommer også § 3-5 inn. Den gir oppreisning ved forsettlig eller grovt aktløs krenking. Du trenger ikke velge paragraf selv. Det er retten som vurderer hvilken som passer, og kravet ditt kan bygge på begge.
Oppreisning kommer i tillegg til erstatning for penger du faktisk har tapt. Har du betalt for samtaler hos psykolog, mistet inntekt fordi du ikke orket å jobbe, eller flyttet for å slippe unna, kan det kreves erstattet som økonomisk tap.
Straffesak eller eget søksmål
Du har to veier. Har du anmeldt delingen, og politiet tar ut tiltale etter straffeloven § 267 a (deling av krenkende bilder, bot eller fengsel inntil 1 år), kan du fremme det sivile kravet i den samme saken. Straffeprosessloven § 3 sier at krav som springer ut av samme handling kan behandles i straffesaken. Da slipper du å starte en egen sak, og kravet blir avgjort av den retten som allerede har bevisene.
Den andre veien er et eget søksmål etter reglene i tvisteloven. Den passer hvis politiet henlegger saken, hvis gjerningspersonen ikke kan identifiseres strafferettslig, eller hvis du heller vil vente. I et sivilt søksmål er beviskravet et annet enn i straffesaken, siden retten ikke trenger å være overbevist utover rimelig tvil.
Er saken alvorlig, kan retten oppnevne bistandsadvokat for deg (straffeprosessloven § 107 a siste del: når sakens art og alvor eller hensynet til de berørte tilsier det). En bistandsadvokat hjelper også med å fremme erstatningskravet, og utgiftene dekkes som regel av staten.
Hva retten vurderer når beløpet settes
Loven har ingen tabell. Retten skal finne et beløp den mener er rimelig. Straffeloven § 267 b nevner hva som gjør en deling grov: karakteren og omfanget av materialet, om delingen er systematisk eller organisert, om den er motivert av hevn eller bryter en tillit, og om den har gitt fornærmede særlig store påkjenninger. Det er naturlig å regne med at de samme forholdene teller når oppreisningen skal fastsettes, selv om § 3-6 ikke lister dem opp.
I praksis betyr det at flere ting påvirker beløpet:
- hvor mange som har sett bildet, og om det ligger åpent på nett
- hvor lenge det har vært tilgjengelig
- om delingen var et bevisst forsøk på å skade deg
- hvilke følger du har hatt, for eksempel sykemelding, skolefravær eller trakassering etterpå
Din egen dokumentasjon veier tungt. Lagre skjermbilder, tidspunkter og meldinger, og ta vare på legeerklæringer eller timer hos psykolog. Jo mer konkret du kan vise følgene, desto lettere har retten for å sette et beløp.
Leila og gruppechatten
Leila er 24. Etter bruddet sender eksen Bjørnar et nakenbilde hun hadde sendt ham privat, til en gruppechat med 38 medlemmer fra bygda. Bildet blir videresendt, og i løpet av en uke har hun fått meldinger fra folk hun knapt kjenner. Hun er sykmeldt i tre uker og går til psykolog ni ganger à 1 000 kroner.
Leila anmelder. Bjørnar blir tiltalt etter § 267 a, og hun legger fram et krav i straffesaken: 9 000 kroner for psykologutgiftene og 70 000 kroner i oppreisning. Retten kan dømme ham til å betale hele, deler av eller mer enn det hun har krevd om den mener det er rimelig, men ikke over det hun har krevd. Utgiftene til psykolog er dokumentert og går vanligvis lettere gjennom enn oppreisningen, som er en skjønnsmessig sum.
At Leila selv sendte bildet til Bjørnar, endrer ikke på at han ikke hadde lov til å dele det videre. Samtykket hennes gjaldt ham, ikke de 38 andre.
Når du ikke får pengene
Å få en dom er ikke det samme som å få betalt. Har den som delte bildet lite penger, kan du få problemer med å inndrive beløpet. Hva du kan gjøre da, står i oppreisning når skadevolderen ikke har penger.
Krav om erstatning og oppreisning kan foreldes (miste sin gyldighet) etter en tid, så det er lurt å fremme kravet mens bevisene er ferske. Du finner mer om selve delingen i erstatning når bilder er delt uten samtykke og i hva som gjelder når eksen har delt intime bilder.
Kort oppsummert
- Du kan kreve oppreisning for et delt nakenbilde etter skadeserstatningsloven § 3-6, og § 3-5 hvis delingen var forsettlig.
- Kravet om oppreisning for det delte nakenbildet kan tas med i straffesaken eller reises som eget søksmål.
- Retten setter et beløp den finner rimelig. Omfang, hevnmotiv og følgene for deg teller.
- Tap du kan dokumentere, som psykologutgifter og tapt inntekt, kommer i tillegg.
- Sikre skjermbilder og legedokumentasjon tidlig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.