En vanlig og forståelig bekymring for mange som vurderer å fremme et oppreisningskrav, er hva som skjer dersom personen som har krenket dem, rett og slett ikke har penger til å betale. Er det da bortkastet å forfølge saken?

Retten til oppreisning og evnen til å betale er to forskjellige ting

Det første som er viktig å forstå, er at skadevolderens økonomiske situasjon ikke i seg selv har betydning for om du har rett til å bli tilkjent oppreisning i en dom. Retten vurderer om vilkårene for oppreisning er oppfylt — om det foreligger en krenkelse som omfattes av skadeserstatningsloven § 3-3, og om skadevolderen har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt etter § 3-5 — uavhengig av om vedkommende faktisk har midler til å betale beløpet som fastsettes. En domfellelse eller en dom som tilkjenner deg oppreisning, endres ikke av at skadevolderen er uten formue eller inntekt.

Men inndrivelse er en annen sak

Det som derimot kan bli en praktisk utfordring, er å faktisk få utbetalt pengene. En dom som tilkjenner deg oppreisning, gir deg et rettslig krav mot skadevolderen — men om vedkommende ikke har penger eller eiendeler å ta beslag i, kan kravet i praksis bli stående ubetalt, i alle fall inntil skadevolderens økonomiske situasjon eventuelt bedrer seg. Dette er en kjent utfordring i erstatningsretten generelt, ikke bare for oppreisningskrav: en rettslig seier i form av en dom er ikke det samme som penger på konto.

Du kan i slike tilfeller ha krav på bistand fra namsmyndighetene for å forsøke å drive inn kravet, men dette er en praktisk prosess som kan ta tid, og som ikke alltid fører frem dersom skadevolderen genuint mangler betalingsevne.

Voldsoffererstatning kan tre inn i visse alvorlige saker

I visse alvorlige straffesaker — typisk saker som gjelder vold og seksuallovbrudd — finnes det en egen ordning som kan avhjelpe nettopp denne utfordringen: voldsoffererstatningsordningen. Kort fortalt innebærer denne ordningen at staten i visse tilfeller kan tre inn og dekke et oppreisningsbeløp fra statskassen, i stedet for at du selv må bære risikoen for at gjerningspersonen ikke kan betale. Staten kan deretter selv forsøke å kreve beløpet tilbake fra gjerningspersonen. Vi går ikke i dybden på vilkårene for denne ordningen her, siden rettsregel.no har en egen, omfattende artikkelserie om nettopp voldsoffererstatning, som vi anbefaler deg å lese dersom din sak kan være aktuell for denne ordningen.

Betyr manglende betalingsevne at det er meningsløst å gå videre

Selv i saker som faller utenfor voldsoffererstatningsordningen, kan det være gode grunner til å forfølge et oppreisningskrav selv om skadevolderens økonomi i dag er svak. For det første kan situasjonen endre seg over tid — får skadevolderen senere inntekt, arv eller formue, kan kravet fortsatt gjøres gjeldende. For det andre har mange som fremmer slike krav et poeng ved selve det å få saken rettslig anerkjent og fastslått, uavhengig av om pengene kommer umiddelbart. En dom er et rettslig dokument som formelt slår fast at krenkelsen fant sted og at du har krav på oppreisning — noe som for mange har en verdi i seg selv, også før eventuelle penger er betalt.

Kravet kan følges opp over tid

Fordi et oppreisningskrav i utgangspunktet ikke bortfaller av at skadevolderen mangler penger her og nå, kan det være lurt å holde oversikt over kravet ditt også etter at dommen er avsagt, selv om det ikke lar seg inndrive umiddelbart. Namsmyndighetene kan bistå med å undersøke skadevolderens økonomiske situasjon på nytt senere, og et krav som ikke lar seg drive inn i dag, kan vise seg å la seg innfri om noen år. Det kan derfor være verdt å avklare med en advokat hvordan du best holder kravet ditt aktivt over tid, fremfor å anse saken som avsluttet bare fordi den første inndrivelsesrunden ikke ga resultater.

Kort oppsummert

  • At skadevolderen mangler penger, endrer ikke i seg selv retten til å bli tilkjent oppreisning i en dom.
  • Det som derimot kan bli krevende, er den praktiske inndrivelsen av kravet i etterkant.
  • I visse alvorlige straffesaker, typisk vold og seksuallovbrudd, kan voldsoffererstatningsordningen tre inn og dekke oppreisningsbeløpet fra staten — se rettsregel.nos egen artikkelserie om dette temaet.
  • Et krav kan fortsatt gjøres gjeldende senere dersom skadevolderens økonomi bedrer seg.
  • En dom har en verdi som formell anerkjennelse av krenkelsen, uavhengig av når eller om pengene faktisk kommer.