Opplysningsplikten mellom ektefeller: dette kan du kreve å få vite
Ja, ektefeller har plikt til å gi hverandre de opplysningene som er nødvendige for å vurdere økonomien deres. Det følger av ekteskapsloven § 39. Du kan kreve opplysninger og kopi av skattemeldingen fra ektefellen og fra skattemyndighetene, og du kan også kreve opplysninger fra banker, forsikringsselskaper og andre som forvalter midler for ektefellen. Retten gir innsyn i økonomien, ikke i alt som er privat.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven gir deg rett til
Ekteskapsloven § 39 har to ledd. Første ledd slår fast at ektefeller har plikt til å gi hverandre de opplysningene som er nødvendige for å vurdere den økonomiske stillingen deres. Andre ledd sier hvordan du kan hente dem inn.
Plikten gjelder begge veier. Den som bruker retten til innsyn, må også svare når den andre ber om det. Loven setter ikke som vilkår at dere skal skilles. Mange bruker likevel retten først når de mistenker at noe er galt eller når et samlivsbrudd nærmer seg.
Hvem du kan kreve opplysninger fra
Andre ledd lister tre kilder.
- Ektefellen selv. Du kan kreve opplysninger om eller kopi av både den felles og den andre ektefellens skattemelding og fastsettingen av formues- og inntektsskatt.
- Skattemyndighetene. Loven sier at du kan kreve at også skattemyndighetene gir opplysningene. Du trenger ikke ektefellens samtykke.
- Banker, forsikringsselskaper og andre. Du kan kreve opplysninger av selskaper, foretak eller andre institusjoner som driver finansierings- eller forsikringsvirksomhet, og av andre som har midler til forvaltning.
Det siste punktet gjelder blant annet banker, fondsforvaltere og forsikringsselskaper som har spareprodukter. Du kan altså be dem om opplysninger om ektefellens innskudd, kontoer eller sparing, og du trenger ikke ektefellens samtykke til det.
Hva som regnes som nødvendige opplysninger
Det er økonomisk stilling loven handler om. Det omfatter normalt inntekt, formue, gjeld, bankkonti, verdipapirer, forsikringer og eiendeler. Det er det du trenger for å forstå om familien har det bra, eller om du skal ta stilling til et boliglån, en sak om bidrag eller et skifte.
Retten gir deg ikke tilgang til private samtaler, e-poster eller helseopplysninger. Den gir heller ikke grunnlag for å gå inn på ektefellens konto og lese alt. Du får det som trengs for å vurdere økonomien, ikke mer.
Når kan det være aktuelt å bruke retten?
Slike situasjoner kan være:
- Du ønsker oversikt over felles og hver for seg-økonomien før dere tar opp et stort lån.
- Du mistenker at ektefellen har satt til side penger, eller at gjeld har vokst uten at du vet om det.
- Dere er på vei mot samlivsbrudd, og du vil ha et grunnlag for skifteoppgjøret.
- Ektefellen styrer økonomien alene, og du har aldri fått se tallene.
Formuen som skal deles ved skilsmisse, regnes ut på et bestemt tidspunkt, normalt da søknaden om separasjon eller skilsmisse kom inn, eller da samlivet ble brutt hvis det skjedde først (ekteskapsloven § 60). Det er derfor lurt å sikre opplysningene tidlig, og ikke vente til det er knyttet strid til dem. Hva du gjør når ektefellen skjuler penger, er behandlet i ektefellen skjuler penger.
Hva du kan bruke opplysningene til
Opplysningene gir deg grunnlag for flere typer avgjørelser. Du kan vurdere om dere har råd til å ta opp et lån eller kausjonere. Du kan vurdere om det lønner seg å inngå en ektepakt eller ikke. Og du får et utgangspunkt for å regne ut hva som kan bli delt hvis dere skilles, og hva du selv eventuelt kan kreve holdt utenfor. Det siste forutsetter at du kan dokumentere hva du eier, så oversikten er nyttig for deg selv også, ikke bare for å kontrollere den andre.
Slik går du frem
Start med å be ektefellen om informasjonen. Be om skattemeldingen, kontoutskrifter, oversikt over lån og eventuelle aksjer og fond. Skriv hva du ber om, og hvilken dato du ønsker svar innen. Skriftlig forespørsel gir dokumentasjon om at du har bedt om det.
Får du ikke svar, kan du henvende deg direkte til skattemyndighetene og til bankene ektefellen bruker. Vis til ekteskapsloven § 39 andre ledd, og oppgi at du er gift med personen. Kan du ikke si hvilke banker ektefellen bruker, kan skattemeldingen gi svar, for den viser innskudd, gjeld og formue i de bankene som har rapportert dem.
Nekter ektefellen å gi opplysninger, har du likevel de andre veiene i andre ledd.
Anita og Ståle
Anita har aldri hatt oversikt over økonomien. Ståle har ordnet lån og regninger og sier at «alt er i orden». Etter ti års ekteskap merker Anita at det kommer brev fra en bank hun ikke kjenner. Hun ber Ståle om kopi av skattemeldingen, men han sier at det ikke er hennes sak.
Anita skriver til skattemyndighetene, ber om kopi av Ståles skattemelding og fastsetting, og viser til § 39. Hun skriver også til banken som har sendt brevene, og ber om opplysninger om kontoer og lån Ståle har der. Dermed får hun et bilde av hva Ståle eier og skylder, uten at han må samtykke.
Hva hvis opplysningene ikke stemmer?
Opplysningene fra skattemyndighetene og bankene viser det som er rapportert til dem, og kan være ufullstendige. Har en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig svekket delingsgrunnlaget, kan den andre kreve vederlag etter ekteskapsloven § 63. Spørsmålet om vederlag er omtalt i vederlagskrav mellom ektefeller.
Kort oppsummert
- Ektefeller har plikt til å gi hverandre nødvendige opplysninger om økonomien (ekteskapsloven § 39).
- Du kan kreve opplysninger og kopi av skattemelding og fastsetting fra ektefellen og fra skattemyndighetene.
- Du kan også kreve opplysninger fra banker, forsikringsselskaper og andre som forvalter midler.
- Retten gjelder økonomien, ikke private samtaler eller helseopplysninger.
- Bruk retten tidlig, helst før et samlivsbrudd, og be om opplysningene skriftlig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.