Kan jeg kreve høyere pris i en langvarig avtale når kostnadene stiger?
Nei, som hovedregel kan du ikke kreve høyere pris i en langvarig avtale bare fordi kostnadene dine stiger. Uten en avtalt reguleringsklausul gjelder den avtalte prisen. Avtaleloven § 36 og læren om bristende forutsetninger gir bare unntaksvis rett til justering, og terskelen er høy mellom bedrifter. Det du kan gjøre, er å forhandle om ny pris, si opp avtalen når oppsigelsesretten gir adgang til det, eller bruke en indeksklausul i fremtidige avtaler.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: avtalt pris gjelder
En avtale skal holdes. Har to bedrifter avtalt en fast pris i en toårig leveranse, er det den prisen som gjelder hele perioden, også om innkjøpspris, lønn eller energi stiger. Fast pris innebærer at leverandøren tar risikoen for at kostnadene øker, men også gevinsten hvis de faller.
Samme prinsipp gjelder kunden. Faller markedsprisen etter at avtalen er inngått, kan han ikke kreve lavere pris. Poenget med en langvarig avtale er forutsigbarhet for begge.
Å sende en faktura med høyere pris enn avtalt, uten at kunden har gått med på det, er et avtalebrudd. Kunden kan bestride fakturaen, og i verste fall bli den som har rett til å heve eller kreve erstatning.
Når du likevel kan få justert prisen
Det finnes fire hovedveier.
For det første kan avtalen selv inneholde en reguleringsklausul, for eksempel en indeksklausul, et tillegg for energi eller en rett til å justere hvert år etter varsel. Da er det klausulen som gjelder. Hvordan en slik klausul bygges, er et eget tema.
For det andre kan kunden gå med på en ny pris. En ny pris er en endring av avtalen og må avtales, helst skriftlig.
For det tredje kan avtalen sies opp, hvis den har oppsigelsesrett eller løper uten bindingstid. En avtale uten fast løpetid kan ofte sies opp med en rimelig frist, og du kan tilby kunden å fortsette på ny pris.
For det fjerde finnes unntaksreglene. Avtaleloven § 36 sier at en avtale helt eller delvis kan settes til side eller endres så langt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Dessuten kan en forutsetning som begge parter la til grunn, og som svikter på en måte ingen kunne forutse, i helt spesielle tilfeller gi rett til endring. Dette kalles bristende forutsetninger.
Hvor høy er terskelen i § 36?
Terskelen er høy, særlig mellom profesjonelle parter. Domstolene er tilbakeholdne med å gripe inn i avtaler mellom bedrifter, fordi begge har mulighet til å lese vilkårene og forhandle om dem. Det tas hensyn til om avtalen er balansert, om en part har tatt en bevisst risiko, og hva slags hendelser det er snakk om.
Vanlige prissvingninger er ikke nok. Stigende lønn, mer dyr råvare og svak krone er noe en næringsdrivende må regne med, og et fastprisoppdrag er nettopp en avtale om å bære slik risiko. Mer realistisk er det å argumentere i helt ekstreme tilfeller, der kostnadene er mangedoblet av hendelser som ingen kunne forutse, og som gjør at kontraktens pris er fullstendig urimelig i forhold til det som var meningen.
Selv da er resultatet normalt en justering, ikke at avtalen faller bort. Domstolen kan endre prisen til noe rimelig. Du kan lese mer om hva retten kan gjøre med et urimelig vilkår i urimelige avtalevilkår som settes til side.
Camilla og lunsjkontrakten
Camilla driver Sørbø Catering AS. I januar inngår hun en toårig avtale med et regnskapsbyrå om levering av 120 lunsjer i uken til 145 kroner stykket. Det blir 17 400 kroner i uken. I august stiger Camillas råvarekostnader med 18 prosent. Hun beregner at hver lunsj koster henne nesten 12 kroner mer enn før, og at fortjenesten blir mye mindre.
Camilla sender en e-post: «Fra 1. september øker prisen til 160 kroner.» Kunden svarer at avtalen sier 145 kroner i to år.
Avtalen har ingen reguleringsklausul, og kostnadsøkningen er av den typen en matleverandør må regne med. Det er lite sannsynlig at § 36 kommer til. Camilla kan ikke ensidig fakturere 160 kroner. Gjør hun det, bryter hun avtalen.
Hun kan derimot be om et møte og foreslå at kunden aksepterer 155 kroner mot at hun forlenger avtalen med ett år. Hun kan tilby justeringer i menyen, for eksempel færre kjøttretter. Og hun kan, når avtalen utløper, foreslå en ny avtale med indeksklausul.
Hva du kan gjøre i praksis
- les avtalen og se etter reguleringsklausul, oppsigelsesrett og endringsvilkår
- varsle kunden tidlig, og forklar kostnadsøkningen med tall
- foreslå en løsning som gir kunden noe tilbake, som lengre løpetid eller større volum
- skriv ned det dere blir enige om, og bekreft med begge parters aksept
- fakturer aldri høyere pris enn avtalt før kunden har sagt ja
- ta med en indeksklausul når avtalen skal fornyes
Er du kunde og får et krav om høyere pris, har du ikke plikt til å gå med på det. Be om at leverandøren viser hvilken bestemmelse i avtalen som gir rett til justeringen.
Kort oppsummert
- Som hovedregel kan du ikke kreve høyere pris i en langvarig avtale når kostnadene dine stiger. Avtalt pris gjelder.
- En reguleringsklausul gir rett til å justere etter de reglene som står i avtalen.
- Avtaleloven § 36 og bristende forutsetninger gir bare unntaksvis endring, og terskelen er høy mellom bedrifter.
- Å fakturere høyere pris uten avtale er et avtalebrudd.
- Forhandle, bruk oppsigelsesretten og ta inn en indeksklausul i neste avtale.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.