Kan jeg kreve finnerlønn for en bortkommen hund?
Ja, den som finner en bortkommen hund, kan kreve rimelig finnerlønn og dekning av utgiftene han har hatt, men loven gir ikke noe fast beløp. Etter hittegodsloven § 9 kan finneren nekte å gi dyret fra seg før eieren har betalt, og blir dere ikke enige, fastsetter politiet beløpet. Satsene i loven er skrevet for vanlig hittegods, og de passer dårlig på en hund. Loven unntar dessuten funne husdyr fra hittegods, så regelen følger mest av det en hund tilsvarer i praksis.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Finnerlønn for en bortkommen hund: hva loven sier
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneHittegodsloven regulerer hva en finner skal gjøre og hva han kan få. Finnerlønn (en belønning til den som finner og tar vare på noe) følger av § 9. Finneren kan nekte å gi godset fra seg til eieren før eieren har betalt «høveleg finnarløn» og kostnadene finneren har hatt. Er dere uenige om beløpet, fastsetter politiet hvor mye finneren skal ha.
Har politiet tatt vare på godset, får eieren det bare igjen mot å betale så mye finnerlønn som politiet fastsetter. Politiet skal ta hensyn til hva slags gods det gjelder, hvilken verdi det har, hvor det ble funnet og andre forhold ved funnet.
Hvor mye kan finnerlønnen være?
Loven oppgir en ramme for vanlig hittegods. Finnerlønnen bør ikke settes til mer enn 20 prosent og ikke over 15 kroner når verdien er 100 kroner eller mindre, 15 prosent og ikke over 50 kroner for større verdier opp til 500 kroner, og ikke mer enn 10 prosent når verdien er over 500 kroner. Disse tallene er bare retningslinjer («bør vanleg ikkje»).
Hvordan verdien av en hund skal beregnes, står ikke i loven. En rasehund kan ha en høy markedsverdi, mens en blandingshund kan ha liten, men være uerstattelig for eieren. Derfor er det vanlig å se på hva finneren faktisk har gjort, hvor lenge han har hatt hunden, og hvor mye tid og penger han har brukt. Et høyt krav er sjelden realistisk. De fleste løser det med en takk, en liten gave eller dekning av faktiske utgifter.
Utgifter finneren kan få dekket
Utover finnerlønn kan finneren kreve «den kostnaden som finnaren har havt med godset». Det kan for eksempel være:
- mat og annen nødvendig pleie mens du hadde hunden
- bur eller utstyr du måtte kjøpe
- kjøring til veterinær eller politi
Ta vare på kvitteringer og skriv ned hva du har brukt. Utgiftene må ha vært rimelige.
Er hunden skadet, gjelder en egen regel i dyrevelferdsloven § 4: staten betaler nødvendige utgifter til hjelpetiltak, men for dyr fra dyrehold kan utgiftene kreves tilbake fra eieren. Sjekk med klinikken og politiet før du betaler en stor veterinærregning av egen lomme.
Kan du holde hunden tilbake til du har fått betalt?
Ja, i prinsippet. Hittegodsloven § 9 gir finneren rett til å nekte å gi fra seg godset før finnerlønn og utgifter er betalt. Men dette bør brukes med varsomhet for et levende dyr. Du skal ta godt vare på hunden mens den er hos deg, og du er ansvarlig for tap hvis du er grovt uaktsom (§ 5). Skal du holde igjen hunden mens dere krangler om penger, er det som regel bedre å kontakte politiet og la dem fastsette beløpet.
Du kan ikke beholde hunden som din egen fordi eieren ikke vil betale. Å ulovlig tilegne seg hittegods er straffbart med bot eller fengsel inntil seks måneder (§ 12).
En vanskelighet: er en hund hittegods?
Loven sier at funne «bufe og andre husdyr» ikke regnes som hittegods (§ 1). Om en hund hører inn under dette, sier ikke lovteksten. I praksis følger finnere og politi de samme grunnreglene, men det betyr at den nøyaktige finnerlønnen og tre-måneders-fristen i § 7 ikke uten videre er gitt. Se derfor på satsene som en veiledning, ikke som en fasit.
Andreas og labradoren
Andreas Eide finner en brun labrador i skogkanten ved stien en søndag. Hunden har halsbånd, men uten nummer. Han tar den med hjem, gir den mat og vann og kontakter politiet. De leser ikke chipen selv, men ber ham ta hunden til veterinær mandag. Veterinæren finner eieren, Elin Berg. Andreas har brukt 220 kroner på fôr og 150 kroner på drivstoff til veterinæren.
Elin takker og betaler utgiftene på 370 kroner. Andreas vurderer å be om finnerlønn, men tenker at hundens verdi er uklar og at en rimelig sum ikke ville vært mer enn noen hundrelapper. Han lar det bli med utgiftene og en flaske vin. Hadde Elin nektet å betale selv utgiftene, kunne han bedt politiet om å fastsette beløpet.
Kort oppsummert
- Finneren kan kreve rimelig finnerlønn og dekning av utgifter for en bortkommen hund (hittegodsloven § 9).
- Blir dere ikke enige, fastsetter politiet beløpet.
- Prosentsatsene i loven er satt for vanlig hittegods og er bare retningslinjer. Loven sier ikke hvordan en hunds verdi regnes.
- Veterinærutgifter til nødvendig hjelp dekkes av staten etter dyrevelferdsloven § 4, men kan kreves tilbake fra eieren.
- Du kan ikke beholde hunden fordi eieren ikke betaler. Det kan være straffbart.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.