Hvem betaler veterinæren for et skadet dyr jeg fant?

Plikten til å hjelpe et skadet dyr

Alle som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe det (dyrevelferdsloven § 4). Plikten gjelder deg som tilfeldig kommer forbi, ikke bare eieren. Kan du ikke gi god nok hjelp, og dyret er et dyr fra dyrehold (for eksempel en hund, katt eller hest som noen holder) eller storvilt, skal du varsle eieren eller politiet umiddelbart.

Hjelpen kan være å kjøre dyret til veterinær, ringe politiet, bringe det inn i varmen eller få det vekk fra veien. Hva som er «så langt mulig», avhenger av hva du faktisk kan gjøre. Du er ikke forpliktet til å utsette deg selv for fare, og du trenger ikke skaffe dyrlegebehandling for dyr som bare ser slitne ut.

Hvem betaler veterinæren?

Utgangspunktet i loven er klart: nødvendige utgifter til tiltak etter § 4 skal staten betale. Det er ikke du som finner som skal sitte igjen med regningen for hjelp loven krever at du gir.

Men regelen har en brodd for dyr fra dyrehold: utgifter til tiltak overfor slike dyr kan kreves tilbake fra dyreholderen eller eieren. Staten kan altså ende med å kreve pengene fra eieren når eieren er funnet. For ville dyr uten eier er det ingen å kreve tilbake fra.

Hittegodsloven gir en liknende rett til finneren: Han kan nekte å gi godset fra seg før eieren har betalt finnerlønn og «den kostnaden som finnaren har havt med godset» (§ 9). Loven sier at funne bufe og andre husdyr ikke regnes som hittegods, så det er uklart om dette gjelder alle kjæledyr. Dette er derfor et sekundært grunnlag, og du bør ikke bygge på det alene.

Hva skjer i praksis?

Loven sier ikke hvordan finneren får pengene fra staten, og heller ikke hvem som sender regningen videre til eieren. Veterinærklinikken sender normalt regningen til den som leverte inn dyret og bestilte behandlingen. Derfor er det lurt å gjøre dette:

1. Fortell klinikken at du er finneren og ikke eieren, og at du handler etter hjelpeplikten.
2. Ring politiet og meld funnet, slik at de kan lete etter eieren.
3. Hold deg til behandling som er nødvendig. Dyrt, frivillig behandling kan det bli vanskelig å få dekket.
4. Ta vare på kvittering, journal og navn på den du snakket med hos politiet.

Er du usikker på om regningen kan komme til å havne hos deg, spør klinikken og politiet om hvordan de vil håndtere betalingen før de starter behandling som ikke haster. Haster det, går hjelpen først.

Når eieren dukker opp

Dukker eieren opp, kan han bli krevd for utgiftene til hjelpetiltakene. Han kan også bli bedt om å betale rimelige utgifter og finnerlønn til deg før han får dyret tilbake. Du bør legge frem kvitteringer og få betalingen avklart før du leverer dyret, eller be politiet fastsette beløpet hvis dere er uenige.

Mange eiere betaler gjerne, men noen bestrider at behandlingen var nødvendig, særlig ved dyre inngrep. Da må du kunne vise at dyret var i en tilstand der hjelp var påkrevd, for eksempel med journalen fra veterinæren.

Hvis dyret må avlives

Er det åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan du avlive det med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives på denne måten hvis du kan få tak i eieren, en veterinær eller politiet innen rimelig tid. Avlivingen skal skje på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte, og du skal påse at dyret er dødt etterpå (§ 12). Veterinæren kan avlive dyret for deg, og også da gjelder regelen om at staten betaler nødvendige utgifter.

Kort oppsummert

• Du har plikt til å hjelpe et dyr som åpenbart er skadet, sykt eller hjelpeløst, så langt det er mulig.
• Staten skal betale nødvendige utgifter til slik hjelp, men utgifter til dyr fra dyrehold kan kreves tilbake fra eieren.
• Loven sier ikke hvordan du får pengene. Si fra til veterinæren at du er finner, og meld funnet til politiet.
• Ta vare på kvitteringer og journal, og hold deg til nødvendig behandling.
• Hvem som betaler veterinæren for et skadet dyr du fant, henger på om hjelpen var nødvendig.