Slik går du fram når du finner en bortkommen katt

Slik går du fram, steg for steg

Det første du gjør, er å ta vare på katten på en trygg måte. En redd katt kan skrape og flykte. Ta den med inn i et rom der den kan være rolig, med vann og litt mat, og ikke slipp den ut igjen før du vet hva du gjør. Er katten skadet eller åpenbart syk, går du rett til veterinær.

Se etter halsbånd med navn eller telefonnummer. Mange katter bærer ikke halsbånd, så neste steg er veterinærklinikken. En veterinær kan lese en ID-chip og slå opp hvem den er registrert på. Det er den raskeste veien til eieren.

Gjør deretter funnet kjent der katten kom fra. Legg ut et bilde i nabolagets grupper på nett, heng opp en lapp i nærheten, og spør naboene. Hold ett kjennetegn tilbake, for eksempel en liten flekk eller et arr, slik at du kan kontrollere at den som melder seg, faktisk er eieren.

Meld funnet til politiet hvis du ikke finner eieren selv. Hittegodsloven § 2 sier at finneren, som ikke vet hvem eieren er, snarest råd skal melde funnet til politiet på stedet. Noter hvor og når du fant katten, hvordan den ser ut, og hva du har gjort for å finne eieren.

Hva sier hittegodsloven om katter?

Hittegodsloven er skrevet for lausøre som har kommet bort for innehaveren uten at han ville det. Den sier at hvis du vet hvem som eier godset, skal du straks gi det tilbake (§ 2). Ellers skal du melde funnet til politiet, som skal gjøre rimelige undersøkelser for å finne eieren (§ 6).

Men § 1 andre ledd unntar «funne bufe og andre husdyr» fra å være hittegods, med mindre særlige regler sier noe annet. Hvorvidt en katt faller inn under «husdyr» i den forstand, er ikke sagt i lovteksten. Du bør derfor ikke bygge på at alle reglene i hittegodsloven passer på katten din, for eksempel regler om salg etter tre måneder (§ 7) eller finnerlønn (§ 9).

Det du kan ta med deg, er grunnregelen: den som finner noe som har kommet bort, skal gjøre en rimelig innsats for å finne eieren. Å ulovlig tilegne seg hittegods straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder (§ 12), og å beholde en katt du vet tilhører en annen, kan i tillegg være underslag etter straffeloven § 324.

Dine plikter mens du har katten

Så lenge katten er hos deg, må du behandle den forsvarlig. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot unødige påkjenninger (dyrevelferdsloven § 3), og du bør sørge for mat, vann og et trygt sted. Er katten åpenbart skadet eller syk, skal du så langt mulig hjelpe den og varsle eieren eller politiet hvis du ikke kan gi god nok hjelp (§ 4). Staten dekker nødvendige utgifter til slike tiltak, men utgiftene kan kreves tilbake fra eieren.

Du bør heller ikke gi katten videre til noen andre. Da kan eieren miste sporet. Du bør heller ikke sette den ut igjen et annet sted: dyr fra dyrehold kan bare settes ut i naturen når de har gode muligheter til å overleve der (§ 28).

Hvis ingen melder seg

Loven har ingen fast frist for hvor lenge du må vente før en funnet katt kan regnes som din. For vanlig hittegods som politiet har tatt vare på, går det tre måneder før gjenstanden selges (§ 7). Om og hvordan det passer for en katt, er ikke angitt.

Det sikreste er å avtale videre håndtering med politiet, eventuelt sammen med et dyrehjem eller en dyrevernorganisasjon. Har du gjort rimelige forsøk på å finne eieren over flere uker, og politiet har gitt beskjed om at du kan ta vare på katten, står du sterkere enn om du bare begynner å ha den som din. Kommer eieren tilbake etterpå, kan han likevel ha rett til å få den igjen.

Et eksempel: Tuva og katten fra veikanten

Tuva Lie finner en tilsynelatende velstelt grå katt i veikanten en torsdag kveld. Den har ikke halsbånd. Hun tar den med hjem, gir den vann og mat og kjører til en veterinærklinikk dagen etter. Chipen viser at katten er registrert på Mohammed Ali, som bor to kilometer unna og har lett i tre dager.

Veterinæren ringer eieren, og katten blir hentet samme dag. Tuva trenger ikke melde noe til politiet, siden hun fant eieren selv.

Hadde katten ikke hatt chip, ville hun ha lagt ut bilde av katten, hengt opp en lapp og meldt funnet til politiet. Hun ville skrevet ned tidspunktet og stedet, og beholdt katten hos seg i mellomtiden.

Kort oppsummert

• Finn eieren først: halsbånd, ID-chip hos veterinær og kunngjøring i nabolaget.
• Meld funnet til politiet hvis eieren ikke dukker opp (hittegodsloven § 2).
• Funne «bufe og andre husdyr» regnes etter § 1 ikke som hittegods, så reglene i loven passer ikke ordrett på katt.
• Du kan ikke bare beholde en katt med eier, og er den syk eller skadet, har du hjelpeplikt.