Kan jeg kreve erstatning for at vilt beiter i hagen min?

Hvorfor det som regel ikke finnes erstatning

Vilt er ikke eid av noen. Det betyr at ingen kan stilles ansvarlig for skaden slik en dyreeier kan. Viltressursloven gir heller ikke private en alminnelig rett til å få erstattet skade fra vilt. En kommune eller grunneier har ikke et erstatningsansvar bare fordi viltet kommer fra området rundt.

Det finnes få og snevre erstatningsordninger. Rovviltskade på sau, geit, storfe og hest, og på visse hunder i bruk, dekkes etter forskrift om rovvilterstatning for husdyr. Det gjelder bare husdyr og bare tap forårsaket av rovvilt som gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Det finnes ingen tilsvarende ordning for skade på hage, busker eller blomster.

Sjekk om hus- og innboforsikringen din dekker slike skader. Vilkårene varierer mellom selskapene, og skade på hage og planter er ofte unntatt eller har lav dekning. Les vilkårene, og kontakt forsikringsselskapet hvis du er i tvil.

Hva du kan gjøre selv

Grunneiere og brukere kan skremme eller jage bort vilt når det er nødvendig for å avverge skade på person, avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller eiendom (viltressursloven § 40 andre ledd). Den regelen står i en paragraf om jaging av vilt fra andres jaktområder, men den viser at du har rett til å verne eiendommen din. De fleste vanlige tiltak er lovlige: gjerde, hagenett, avskrekkende midler som luktstoffer, lys og lyd.

Skremmingen må ikke gå ut over dyrene på en måte som er unødvendig. Å skyte i hagen for å skremme er ikke noe du uten videre kan gjøre. Felling av vilt krever hjemmel, og den får du bare gjennom reglene om skadefelling eller jakt.

Når kan viltet felles?

Skadefelling er felling av ett eller flere bestemte dyr for å stanse skade, med hjemmel i naturmangfoldloven § 18. Den som har beslutningsmyndigheten, kan gi tillatelse bare hvis skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning, skadeforebyggende tiltak i rimelig utstrekning er forsøkt, uttaket rettes mot det skadegjørende dyret og kan stanse skaden, og bestanden ikke trues (viltforskriften § 3-3). For hjortevilt og bever som gjør skade på avling, skog, vann eller annen eiendom kan kommunen gi tillatelse (naturmangfoldloven § 18 fjerde ledd). Kommunens vedtak kan påklages til statsforvalteren.

Den skadelidte kan selv felle noen arter, blant andre kråke, skjære, rødrev, mår, mink og grevling, hvis vilkårene i § 3-3 er oppfylt, og må rapportere uttaket til kommunen (viltforskriften § 3-4). Jaktreglene som jegerprøve og registrering gjelder også her (viltressursloven § 46).

For vanlig hageskade er vilkåret om vesentlig økonomisk betydning et hinder. En ødelagt rosebusk for noen hundre kroner er neppe nok. Skader på et gartneri eller en større frukthage har bedre sjanse. Skal du søke, kan du ta kontakt med kommunen først, siden den skal gi råd og veiledning i saker om viltforvaltning (§ 7).

Hva med fredede og beskyttede dyr?

Mange arter som kommer inn i hager, er ikke ordinært vilt du kan jage hvor som helst. Noen fugler er fredet, og for dem gjelder egne regler. Loven om vern av naturmangfold (naturmangfoldloven) og viltressursloven avgjør hva som er lov. Skal du gjøre noe annet enn å skremme eller gjerde inn, bør du sjekke med kommunen først. Om du kan skyte en fredet rovfugl som tar høns, er et eget spørsmål som er behandlet i hønsehaukdommen.

Vær også oppmerksom på at gjerder og nett kan skape nye problemer. Nett som fugl kan sette seg fast i, er et eksempel. Velg tiltak som ikke skader dyra mer enn nødvendig.

Kort oppsummert

• Det finnes ingen alminnelig rett til erstatning for at vilt beiter i hagen din, og vilt har ingen eier som kan holdes ansvarlig.
• Rovvilterstatning gjelder bare husdyr og bare skade fra bestemte rovdyr, ikke hage.
• Du kan skremme bort vilt og beskytte hagen med gjerde og andre tiltak (viltressursloven § 40 andre ledd).
• Skadefelling krever at skaden er av vesentlig økonomisk betydning og at andre tiltak er forsøkt.
• Sjekk forsikringen din, og vær forberedt på at dekningen kan være liten.