Kan jeg kreve eget kontor fordi jeg har kronisk migrene?

Er kronisk migrene en funksjonsnedsettelse?

Migrene er mer enn vanlig hodepine. Mange opplever kvalme, lysskyhet, lydfølsomhet og anfall som varer i timer eller døgn. Hvor mye det rammer jobben, varierer sterkt.

Likestillings- og diskrimineringsloven definerer ikke funksjonsnedsettelse i selve lovteksten, og den nevner ingen diagnoser. Spørsmålet er hva plagene gjør med evnen din til å jobbe på lik linje med andre, og hvor langvarige de er. Noen få anfall i året vil sjelden gi en rett til tilrettelegging etter diskrimineringsloven. Kroniske plager som hyppig tar fra deg arbeidsevnen, kan gjøre det.

Er du usikker på om du omfattes av diskrimineringsloven, har du uansett arbeidsmiljøloven å falle tilbake på. Etter § 4-6 skal arbeidsgiver så langt det er mulig sette i verk nødvendige tiltak når en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne på grunn av ulykke, sykdom, slitasje e.l.

Hva loven gir, og hva den ikke gir

Paragraf 22 gir arbeidstakere med funksjonsnedsettelse rett til «egnet individuell tilrettelegging» av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Ordet egnet er nøkkelen. Du har krav på et tiltak som faktisk hjelper, ikke på det tiltaket du selv foretrekker.

Det gjør at «eget kontor» er et av flere mulige svar, ikke en rettighet i seg selv. Hvis problemet er sterkt lys og støy fra et åpent kontorområde, kan egnede alternativer være:

• et stille rom du kan trekke deg tilbake til ved første tegn på anfall
• en plass vekk fra vindu, kopimaskin eller kantine
• dimmbar eller indirekte belysning, eller filter på skjermen
• støydempende hodetelefoner og avtale om at du kan bruke dem
• fleksibel start og mulighet for hjemmekontor på dårlige dager, der jobben tillater det
• pauser eller korte hvilestunder når symptomene kommer

Hvis ingenting av dette er nok for deg, er et eget kontor det neste. Da er det din dokumentasjon på at de mildere tiltakene ikke virker, som styrker kravet.

Kostnader og andre forhold som kan telle mot deg

Retten gjelder bare tilrettelegging som ikke er en uforholdsmessig byrde. Loven peker på tre ting: effekten av å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse, kostnadene og virksomhetens ressurser.

Et eget kontor kan koste mer enn en plass i åpent kontorområde, særlig i leide lokaler der det ikke finnes ledige rom. I en virksomhet med mange tomme rom er byrden liten. Er det trangt, kan arbeidsgiver foreslå et annet tiltak, og da må det være noe som reelt hjelper. Et alternativ som ikke virker, svarer ikke til plikten.

Det er arbeidsgiver som må forklare hvorfor et tiltak er for tyngende. En generell henvisning til at «ingen andre har eget kontor» er ikke en tilstrekkelig begrunnelse. Det samme gjelder at kolleger kan oppfatte det som urettferdig.

Dokumenter og be om det

Fastlege eller nevrolog kan skrive en erklæring som beskriver hvor ofte du får anfall, hva som utløser dem, og hvilke miljøforhold som hjelper. Du trenger ikke dele mer enn det som er nødvendig for at arbeidsgiver skal forstå behovet.

Skriv til nærmeste leder, beskriv problemet og foreslå tiltak i en prioritert rekkefølge. Be om en avtalt dato for å vurdere om tiltaket fungerer. Behovet kan endre seg, og det er greit at ordningen justeres.

Hvis arbeidsgiver ikke vil

Brudd på retten til individuell tilrettelegging regnes som diskriminering etter § 12. Du kan klage til Diskrimineringsnemnda. Hvis det er grunn til å tro at diskriminering har skjedd, er det arbeidsgiver som etter § 37 må sannsynliggjøre at det ikke er tilfellet. Les mer i avslag på tilrettelegging.

Kort oppsummert

• Kronisk migrene kan være en funksjonsnedsettelse hvis plagene er langvarige og påvirker arbeidsevnen.
• Du har krav på egnet tilrettelegging etter § 22, ikke nødvendigvis på eget kontor.
• Et eget kontor på grunn av migrene kan kreves når mildere alternativer ikke virker og tiltaket ikke er en uforholdsmessig byrde.
• Arbeidsgiver må begrunne et avslag og se på andre tiltak.
• Skriftlig dokumentasjon fra lege og fra deg selv styrker saken.