Kan jeg kreve at motparten legger fram bestemte dokumenter?
Ja, du kan be retten pålegge motparten, eller en utenforstående, å gi tilgang til dokumenter og andre bevis. Kravet må spesifiseres slik at det er klart hvilke dokumenter det gjelder. Retten kan lempe på kravet hvis det er uforholdsmessig vanskelig, og kan nekte hvis kostnadene ikke står i rimelig forhold til beviset. Du må vise hva dokumentet skal bevise.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva sier loven om plikt til å gi tilgang til dokumenter?
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneGrunnregelen står i tvisteloven § 26-5: enhver har plikt til å stille til rådighet som bevis gjenstander vedkommende har hånd om eller kan skaffe til veie. Dokumenter og elektronisk lagret materiale er realbevis etter § 26-1. Plikten rammer motparten og andre. Den som sitter på dokumentet, kan være en bank, en bedrift eller en nabo.
Plikten går litt lenger enn bare å levere. Etter andre ledd kan partene og andre pålegges å svare på spørsmål om de kjenner til bevisgjenstander, og foreta nødvendige undersøkelser. De kan også pålegges å utarbeide sammenstillinger, utdrag eller annen bearbeiding av opplysninger som kan hentes fra gjenstandene. Det kan for eksempel være en oversikt over betalinger fra et regnskapssystem.
Hvordan må kravet formuleres?
Her gjør mange feil. Tvisteloven § 26-6 krever at en begjæring om tilgang til bevis spesifiseres slik at det er klart hvilke bevisgjenstander kravet gjelder. «Alle dokumenter om byggeprosjektet» er for upresist. «Tilbudet av 3. mars, kontrakten av 12. april og arbeidsordrene for mai» er presist.
Du må i tillegg angi hva beviset skal godtgjøre, jf. § 21-6. Retten skal kunne se at dokumentet har betydning for saken.
Loven har en lempe: Retten kan lempe på kravet til spesifikasjon dersom det er uforholdsmessig vanskelig å etterkomme, og det er en nærliggende mulighet for at kravet kan gi tilgang til bevis. Du som part vet ofte ikke nøyaktig hva motparten har, og dette gir deg litt rom. Det er likevel retten som vurderer, og du bør gjøre så godt du kan for å være konkret.
Når kan retten nekte tilgangen?
Retten kan nekte bevistilgang etter § 26-5 tredje ledd hvis den vil medføre kostnader som ikke står i rimelig forhold til tvisten og den mulige verdien av beviset. Den kan også nekte hvis du selv har tilnærmet samme mulighet for tilgang. Hvis du enkelt kan hente utskriften fra nettbanken din, trenger ikke motparten gjøre det. Retten kan sette som vilkår at den som ber om tilgang, forskutterer utgiftene.
I tillegg gjelder bevisforbud og bevisfritak i kapittel 22. Motparten kan for eksempel hevde at dokumentet er omfattet av taushetsplikt eller av regler om forretningshemmeligheter. Da kan ikke dokumentet legges fram før spørsmålet er avgjort. Ved tvist om tilgang kan retten etter § 26-7 kreve gjenstanden framlagt for å avgjøre om den er bevis. Er det anført bevisforbud eller bevisfritak, kan gjenstanden som hovedregel ikke legges fram før dette er avgjort.
Slik går du konkret fram
Begjæringen om bevistilgang settes opp skriftlig til retten, vanligvis i et prosesskriv under saksforberedelsen. Skriv hvilket dokument eller hvilken gruppe dokumenter det gjelder, tidsrom og avsender om du vet det, og hvorfor du mener motparten eller en tredjeperson har det. Forklar så kort hva dokumentet skal bevise, og hvilket punkt i saken det gjelder.
Husk at det er vanligvis lettere å få medhold i et smalt og begrunnet krav enn i et bredt krav om «alt». Har du flere ønsker, kan du dele dem i grupper og begrunne hver for seg. Retten kan bestemme at noe skal leveres og noe ikke.
Hva hvis motparten ikke vil levere?
Er motparten ikke enig, avgjør retten ved kjennelse om du skal få tilgang. Nekter en tredjeperson å etterkomme en rettskraftig kjennelse, kan retten etter § 26-8 bestemme at kjennelsen skal tvangsfullbyrdes. For parter gjelder tvangsfullbyrdelse bare i saker der retten har plikt til å sørge for et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag. I vanlige tvister mellom private er det altså ikke selvsagt at du kan tvinge motparten til å levere.
Er det en utenforstående som må levere dokumenter, har vedkommende krav på å få dekket utgiftene av parten som ber om dem. Det følger av § 11 i loven om vitners og sakkyndiges godtgjørelse, og beløpet kan kreves utredet forskuddsvis.
Henrik og verkstedet
Henrik Aas kjøpte en brukt varebil for 185 000 kroner og mener den har skjulte feil. Verkstedet som solgte den, har en arbeidsordre fra forrige eier som viser at girkassen var byttet. Henrik tror dokumentet viser at verkstedet visste om problemet.
I tilsvaret ber han retten pålegge verkstedet å gi tilgang til «arbeidsordre for bilen med registreringsnummer AB 12345 mellom 1. januar 2023 og salgsdatoen», og forklarer at dokumentene skal vise at verkstedet kjente til girkassefeilen. Det er presist nok til at retten kan treffe en avgjørelse.
Verkstedet sier at det er fire år gamle papirarkiver og at det vil koste mye å lete. Retten avgjør at det er rimelig å la verkstedet søke i bilens egen mappe, men ikke i hele arkivet. Hvis kostnaden skulle blitt høyere, kunne retten ha satt som vilkår at Henrik forskutterer den.
Kort oppsummert
- Enhver har plikt til å stille til rådighet gjenstander og dokumenter som kan være bevis, etter tvisteloven § 26-5.
- Kravet må spesifiseres, og du må si hva beviset skal godtgjøre.
- Retten kan lempe på spesifikasjonen, men kan nekte hvis kostnadene er uforholdsmessige eller du selv har samme tilgang.
- Bevisforbud og taushetsplikt kan stenge for tilgang.
- Du kan måtte forskuttere utgiftene til den som skal levere.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.