Kan jeg kreve å se timelistene arbeidsgiver har registrert på meg?
Ja, du kan kreve å se hvor mye arbeidsgiveren har registrert at du har jobbet. Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiveren å føre en oversikt over arbeidstiden til hver ansatt, og den skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og de tillitsvalgte. Din egen rett til innsyn i timelister og registrert arbeidstid følger av personvernreglene, fordi opplysningene er personopplysninger om deg. Arbeidsgiveren skal da svare uten ugrunnet opphold og senest innen en måned, og det skal være gratis.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva arbeidsgiveren må registrere om arbeidstiden din
Arbeidsmiljøloven § 10-7 sier at det skal foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Loven sier ikke hvordan oversikten skal føres. Det kan være et stemplingssystem, en app, timelister på papir eller et regneark. Det viktige er at den viser de faktiske timene, ikke bare det som står i vaktplanen.
Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og arbeidstakernes tillitsvalgte. Tilsynet bruker den for å kontrollere at grensene for arbeidstid og overtid holdes. De tillitsvalgte bruker den for å følge med på overtid og belastning i virksomheten.
Mangler oversikten helt, bryter arbeidsgiveren loven. Det kan få følger både overfor Arbeidstilsynet og i en tvist om lønn, se Arbeidsgiver som ikke registrerer arbeidstid – det de risikerer.
Din rett til innsyn i timelister og registrert arbeidstid
Paragrafen i arbeidsmiljøloven nevner ikke den enkelte arbeidstaker. Retten din til å se dine egne timer følger i stedet av personvernreglene. Registrerte inn- og utstemplinger, timelister og oversikter over overtid er personopplysninger om deg.
Etter personopplysningsloven, som gjør EUs personvernforordning (GDPR) til norsk lov, har du rett til innsyn i personopplysninger virksomheten behandler om deg. Du har krav på en kopi av opplysningene. Det gjelder også loggdata fra et elektronisk system.
Reglene for svaret er disse:
- Arbeidsgiveren skal svare uten ugrunnet opphold og senest innen en måned.
- Fristen kan forlenges hvis kravet er omfattende, men da skal du få beskjed om det og om grunnen innen den første måneden.
- Innsynet skal som hovedregel være gratis.
Du trenger ikke begrunne kravet. Det er nok å skrive hvilke opplysninger og hvilken periode du vil se.
Hva du bør be om i innsynskravet
Jo mer presist du skriver, jo lettere er det å få et svar du kan bruke. Oppgi hvilken periode kravet gjelder, og be om opplysningene per dag, ikke bare som en sum per måned. Spør også om timer som er rettet eller slettet i systemet i etterkant, og hvem som har gjort endringen. Slike endringer er også opplysninger om deg.
Etter personvernreglene har du i tillegg krav på å få vite hva opplysningene brukes til, hvem de er delt med og hvor lenge de blir lagret. Det kan være nyttig hvis timeregistreringen brukes til mer enn lønn, for eksempel til å måle hvor effektivt du jobber.
Send kravet skriftlig, for eksempel på e-post, og ta vare på kopien. Da kan du vise når fristen begynte å løpe.
Lønnsslippen viser hvordan timene er regnet om til lønn
Ved hver lønnsutbetaling, eller rett etter, skal du ha en skriftlig oppgave over hvordan lønnen er beregnet og hvilke trekk som er gjort. Det følger av arbeidsmiljøloven § 14-15 sjette ledd.
Lønnsslippen viser vanligvis antall timer, overtidstimer og tillegg. Den viser derimot ikke alltid hvilke dager og klokkeslett timene gjelder. Er du timelønnet eller har du jobbet mye overtid, er det ofte timelistene du trenger for å kontrollere at lønnsslippen stemmer.
Dawit sammenlignet stempling og lønn
Dawit jobber på et lager og stempler inn og ut med et kort. I tre måneder har han flere ganger blitt bedt om å bli lenger når bilene er forsinket. Lønnsslippene viser bare 6 overtidstimer i hele perioden. Selv mener han at det er over 30.
Dawit sender en e-post til lagersjefen og HR. Han skriver at han ber om innsyn i alle registreringer av arbeidstiden sin fra 1. januar til 31. mars, med inn- og utstemplinger per dag. Han viser til retten til innsyn i egne personopplysninger.
Tre uker senere får han en utskrift. Den viser 34 timer ut over 40 timer i uka. Med en timelønn på 250 kroner og 40 prosent overtidstillegg skal hver overtidstime gi 350 kroner. For de 28 timene som mangler, utgjør det 9 800 kroner.
Dawit legger utskriften ved et skriftlig krav til arbeidsgiveren. Utskriften er arbeidsgiverens egen registrering, og den er derfor et sterkt bevis.
Hva du gjør hvis du ikke får se timene
Svarer ikke arbeidsgiveren innen en måned, kan du sende en påminnelse med ny frist. Hjelper ikke det, kan du klage til Datatilsynet, som behandler klager på brudd på innsynsretten.
Har virksomheten tillitsvalgte, kan du også gå via dem. De har selv rett til tilgang på oversikten over arbeidstiden etter arbeidsmiljøloven. Mistenker du at oversikten ikke føres, eller at den viser brudd på grensene for overtid, kan du gi Arbeidstilsynet et tips.
Får du se timelistene og de ikke stemmer med det du har jobbet, bør du skrive ned det du husker med datoer og klokkeslett. Meldinger og e-poster om å bli lenger kan støtte forklaringen din. Krav på ubetalt lønn kan i utgangspunktet foreldes etter tre år, se Ubetalt overtid – hvor langt tilbake i tid kan du kreve?
Kort oppsummert
- Arbeidsgiveren skal ha en oversikt over hvor mye hver ansatt har jobbet.
- Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og de tillitsvalgte.
- Din egen rett til innsyn i timelister og registrert arbeidstid følger av personvernreglene.
- Arbeidsgiveren skal svare innen en måned, og innsynet er som hovedregel gratis.
- Lønnsslippen skal vise hvordan lønnen og trekkene er beregnet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.