Kan arbeidsgiver kredittsjekke meg før ansettelse?

Kredittsjekk ved ansettelse: kravet om saklig behov

Kredittopplysningsloven stiller samme krav uansett hvem som ber om opplysningene: den som vil sjekke deg, må ha et saklig behov. I et ansettelsesforhold betyr det at arbeidsgiveren må kunne vise til en konkret sammenheng mellom stillingen og behovet for å vite noe om søkerens økonomi, ikke bare en generell interesse for hvem som ansettes. En vanlig jobbsøker til en butikkmedarbeiderstilling gir normalt ikke arbeidsgiveren et slikt behov, mens en søker til en stilling med selvstendig disposisjonsrett over selskapets midler kan gjøre det.

For Frank, som søker en stilling som regnskapsansvarlig med prokura og tilgang til bankkontoene til selskapet, er bildet et annet enn for søkere til stillinger uten økonomisk ansvar. Koblingen mellom stillingens innhold og risikoen arbeidsgiveren tar på seg, er det som avgjør om kredittsjekken er berettiget. Blir sjekken gjennomført, vil Frank normalt motta et gjenpartsbrev som viser hva som ble sjekket og av hvem i etterkant.

Hvilke stillinger gir arbeidsgiver grunn til å sjekke deg

Stillinger der en kredittsjekk normalt anses saklig begrunnet, er blant annet lederstillinger med økonomisk fullmakt, regnskaps- og økonomistillinger, stillinger i finansnæringen som er underlagt egne krav til vandel og økonomi, og stillinger med tilgang til store verdier eller sensitive kundeopplysninger. Fellesnevneren er at søkerens private økonomi har en direkte sammenheng med risikoen arbeidsgiveren påtar seg ved å gi tillit og fullmakter.

Stillinger uten en slik kobling, for eksempel en resepsjonist- eller lagerstilling uten økonomisk fullmakt, gir sjeldnere et saklig behov for kredittsjekk. Ber en arbeidsgiver om å sjekke Frank til en stilling som ikke innebærer økonomisk ansvar, kan han med rette spørre hvorfor akkurat denne kontrollen er nødvendig for denne stillingen.

Enkelte bransjer har i tillegg egne krav til vandel og økonomisk vederheftighet fastsatt i egen lovgivning, blant annet innen finans og verdipapirhandel, der en kredittsjekk kan inngå som en fast del av godkjenningen av nye medarbeidere uavhengig av den konkrete stillingens innhold. Søker Frank en stilling i en slik bransje, kan kredittsjekken derfor være obligatorisk selv om stillingen isolert sett ikke innebærer direkte tilgang til selskapets midler.

Samtykkeskjemaet du blir bedt om å signere

I praksis ber de fleste arbeidsgivere om et skriftlig samtykke før de bestiller en kredittsjekk, selv om selve lovligheten egentlig følger av det saklige behovet og ikke av samtykket alene. Samtykket fungerer mer som en bekreftelse på at søkeren er informert, og som dokumentasjon for arbeidsgiveren dersom sjekken senere blir stilt spørsmål ved.

Frank bør lese skjemaet nøye før han signerer, og gjerne spørre hva som konkret skal sjekkes: er det kun betalingsanmerkninger, eller også en bredere kredittvurdering med inntekt og gjeld. Et samtykke som er for vidt formulert, gir arbeidsgiveren større spillerom enn det stillingen egentlig tilsier, og det er lov å be om en mer avgrenset sjekk.

Det er også verdt å avklare når sjekken gjennomføres i prosessen. Skjer den først etter at Frank har fått et betinget tilbud om stillingen, står han i en tryggere posisjon enn om den gjennomføres tidlig og brukes som et rent siteringsverktøy for å sortere bort kandidater før arbeidsgiveren har vurdert de faglige kvalifikasjonene. En kredittsjekk bør være et siste steg i vurderingen, ikke et første filter.

Hva du kan nekte, og hva som skjer om du sier nei

Frank har ikke plikt til å signere et samtykkeskjema han mener går lenger enn stillingen krever. Nekter han, kan arbeidsgiveren likevel velge å gå videre med en annen kandidat dersom kredittsjekken er en reell del av ansettelsesprosessen for akkurat denne stillingen, og et avslag på å la seg sjekke kan i praksis koste ham jobben. Det er altså ikke slik at Frank er beskyttet mot konsekvenser av å nekte, selv om kravet om saklig behov begrenser hva arbeidsgiveren har lov til å be om i utgangspunktet.

Det Frank derimot kan gjøre, er å be om en begrunnelse for hvorfor nettopp denne stillingen krever kredittsjekk, og vurdere om begrunnelsen holder opp mot stillingsbeskrivelsen. Er svaret at «alle nyansatte sjekkes» uten noen kobling til stillingens innhold, er det et argument for at kravet om saklig behov ikke er oppfylt, og Frank kan da vurdere en klage til kredittopplysningsbyrået eller Datatilsynet dersom sjekken likevel gjennomføres og han mener den er urettmessig.

Blir Frank ansatt til tross for en anmerkning som dukket opp i sjekken, betyr det i seg selv ikke noe for det videre arbeidsforholdet. Arbeidsgiveren kan ikke senere bruke en kjent anmerkning fra ansettelsestidspunktet som begrunnelse for oppsigelse, med mindre stillingens økonomiske ansvar og en vesentlig endring i risikobildet gir en selvstendig, saklig grunn til det.

Kort oppsummert

Arbeidsgiver kan kredittsjekke deg før ansettelse, men bare når stillingen gir et saklig behov for det, typisk stillinger med økonomisk ansvar eller særlig tillit. Et samtykkeskjema er vanlig praksis, men det er stillingens innhold, ikke skjemaet alene, som avgjør om sjekken er lovlig. Du kan nekte å signere et for vidt samtykke, men det kan i praksis koste deg stillingen dersom sjekken er en reell del av prosessen. Mener du sjekken mangler saklig grunnlag, kan du be om en begrunnelse og eventuelt klage videre.