Klage på kredittopplysningsbyrået — veien til Datatilsynet

Innsigelsesretten: din rett til å bestride en registrert opplysning

Alle som er registrert med opplysninger i et kredittopplysningsregister, har rett til innsyn i hva som er registrert og rett til å bestride opplysninger de mener er uriktige eller ulovlig registrert. Denne innsigelsesretten følger av kredittopplysningsloven kapittel 4, og gjelder uansett om det er selve faktagrunnlaget som er feil, for eksempel feil beløp eller feil dato, eller om det er spørsmålet om anmerkningen i det hele tatt hadde grunnlag i et gyldig krav. Er du usikker på om noe faktisk er registrert, kan du først sjekke om du har en betalingsanmerkning for å få full oversikt.

Suleiman mener anmerkningen som ligger på ham, bygger på et krav han aldri har fått varsel om før den ble registrert. Det er nettopp denne typen innsigelse foretaket plikter å ta stilling til, ikke bare avfeie.

Innsigelsesretten gjelder uavhengig av hvor lenge opplysningen har stått registrert. Har anmerkningen ligget der i to år, er det fortsatt like relevant å bestride den dersom Suleiman først nylig ble klar over feilen, som om han hadde oppdaget den samme uken den ble registrert.

Slik klager du til kredittopplysningsforetaket selv

Første steg er en skriftlig klage direkte til kredittopplysningsforetaket som har registrert opplysningen, der Suleiman konkret beskriver hva han mener er feil og hvorfor. Det lønner seg å legge ved dokumentasjon som støtter innsigelsen, for eksempel korrespondanse som viser at han aldri mottok et betalingsvarsel, eller kvitteringer som viser at kravet allerede var gjort opp da anmerkningen ble registrert. Har han mottatt et gjenpartsbrev tidligere, kan gjenpartsbrevet vise hvem som opprinnelig sjekket ham og gi nyttige holdepunkter i klagen.

Foretaket skal vurdere klagen og gi et begrunnet svar innen rimelig tid. Får Suleiman et avslag han opplever som lite begrunnet, bør han be om en mer utfyllende forklaring før han eventuelt går videre, siden en tydelig dokumentert uenighet gjør en senere klage til Datatilsynet langt sterkere.

Mens klagen er til behandling hos foretaket, bør Suleiman fortsette å følge opp skriftlig dersom han ikke hører noe innen den fristen han selv har satt. En passiv holdning i påvente av svar kan gjøre at saken blir liggende lenger enn nødvendig, mens en tydelig og godt dokumentert henvendelse normalt fremskynder en avklaring.

Datatilsynet som klageinstans

Fastholder kredittopplysningsforetaket registreringen, eller svarer det ikke innen rimelig tid, kan Suleiman klage saken inn for Datatilsynet, som er tilsynsmyndighet for at kredittopplysningsloven og personvernregelverket for øvrig følges. Datatilsynet kan pålegge foretaket å rette eller slette en opplysning dersom det finner at registreringen ikke hadde tilstrekkelig grunnlag, og kan også gi generelle pålegg til bransjen der det avdekker systematiske feil.

Datatilsynet behandler klagen som en forvaltningssak, noe som betyr at Suleiman har krav på et skriftlig og begrunnet vedtak, ikke bare en muntlig tilbakemelding. Vedtaket skal også opplyse om klageadgangen videre, slik at han vet nøyaktig hvordan han går frem dersom han er uenig i resultatet.

En klage til Datatilsynet bør inneholde en kort beskrivelse av saken, kopi av korrespondansen med kredittopplysningsforetaket og en tydelig beskrivelse av hva Suleiman mener er galt og hva han ønsker som utfall, altså retting eller sletting av opplysningen. Det koster ingenting å klage til Datatilsynet, og han trenger ikke advokat for å sende inn en slik klage selv.

Saksbehandlingstiden hos Datatilsynet varierer med hvor mange klager tilsynet har til behandling og hvor komplisert den enkelte saken er, men Suleiman bør regne med at det tar noe tid før han får en avgjørelse. Det er ingen automatisk stopp i behandlingen av kravet hos kredittopplysningsforetaket mens klagen til Datatilsynet pågår, med mindre foretaket selv velger å avvente utfallet.

Personvernnemnda: neste steg om du ikke får medhold

Får Suleiman avslag også hos Datatilsynet, er neste og siste forvaltningsmessige trinn en klage til Personvernnemnda, som er klageinstansen for Datatilsynets vedtak i personvernsaker. Personvernnemnda vurderer saken på nytt og kan omgjøre Datatilsynets avgjørelse dersom den kommer til et annet resultat.

Er saken fortsatt uavklart etter Personvernnemnda, eller mener Suleiman at feilregistreringen har påført ham et konkret økonomisk tap, for eksempel gjennom avslag på lån, kan han også vurdere et sivilt søksmål eller kontakte advokat for en nærmere vurdering av erstatning for en uriktig betalingsanmerkning.

En klage til Personvernnemnda koster ingenting og krever ikke advokat, men den tar naturlig nok noe lengre tid enn en henvendelse direkte til foretaket, siden saken da har gått gjennom to forvaltningstrinn før den havner der. Suleiman bør derfor regne med at hele prosessen, fra første klage til et endelig svar fra nemnda, kan strekke seg over flere måneder dersom foretaket og Datatilsynet ikke gir ham medhold underveis.

Kort oppsummert

Du har rett til innsyn i og til å bestride opplysninger som er registrert om deg hos et kredittopplysningsforetak, og foretaket plikter å vurdere en slik innsigelse. Får du ikke medhold, kan du klage videre til Datatilsynet, som fører tilsyn med at kredittopplysningsloven følges og kan pålegge retting eller sletting. Et avslag fra Datatilsynet kan igjen påklages til Personvernnemnda som endelig forvaltningsinstans. Har feilregistreringen gitt deg et konkret økonomisk tap, kan det i tillegg være grunnlag for å vurdere erstatning.