Gjenpartsbrevet forteller hvem som kredittsjekket deg — og hvorfor
Elisabeth finner et gjenpartsbrev i posten fra et kredittopplysningsforetak hun aldri har bestilt noe fra. Det korte svaret er at gjenpartsbrevet er selve kvitteringen for at noen har hentet inn kredittopplysninger om deg: det skal opplyse hvem som spurte, når spørringen ble gjort og hva slags opplysninger som ble utlevert. Brevet er ikke en advarsel om at noe er galt, men et varsel som gir deg mulighet til å kontrollere at spørringen var berettiget. Kjenner du ikke igjen avsenderen, er brevet nettopp verktøyet du bruker for å finne ut hvorfor du ble sjekket, og om du bør reagere.
Hva gjenpartsbrevet faktisk er
Brevet er en kopi av det kredittopplysningsforetaket har sendt til den som ba om opplysningene dine. Loven krever at du som er sjekket, skal få vite om det, slik at kredittvurdering ikke skjer i det skjulte. Brevet skal som et minimum vise navnet på foretaket som ba om opplysningene, datoen for spørringen og hvilken type opplysninger som ble utlevert, for eksempel inntekt, gjeld og eventuelle betalingsanmerkninger. Det er kredittopplysningsforetaket, ikke selskapet som bestilte sjekken, som sender deg brevet.
For Elisabeth betyr det at brevet i seg selv ikke forteller hvorfor selskapet mente det hadde grunn til å sjekke henne, bare at spørringen har funnet sted. Skal hun forstå bakgrunnen, må hun lese brevet nøye og eventuelt kontakte avsenderen som er navngitt der.
Brevet kommer normalt i posten eller digitalt kort tid etter at spørringen er gjennomført, ikke måneder i etterkant. Kommer det uker eller måneder etter at Elisabeth mistenker at noen har sjekket henne, kan det være et tegn på at kredittopplysningsforetaket har hatt en intern feil i utsendingen, og da kan det være verdt å etterspørre brevet direkte i stedet for å vente på at det dukker opp av seg selv.
Hvorfor du får brevet selv om ingenting virker galt
De fleste slike brev henger sammen med noe helt kurant: en søknad om lån, et nytt strømabonnement, en forsikringsavtale eller en jobbsøknad der arbeidsgiveren har saklig behov for å sjekke deg. I disse tilfellene er brevet en ren bekreftelse på en prosess du selv har satt i gang, og de fleste kaster det uten å tenke mer over det.
Elisabeths situasjon er annerledes fordi hun ikke kjenner igjen selskapet. Det kan skyldes flere ting: hun kan ha inngått en avtale hun har glemt, et selskap i samme konsern som en tjeneste hun faktisk bruker kan stå bak, eller spørringen kan rett og slett være uberettiget. Før hun konkluderer med at noe er galt, bør hun sjekke navnet på selskapet opp mot egne avtaler og eventuelle nylige søknader.
Et vanlig eksempel er at et inkassoselskap eller en forsikringsformidler opptrer på vegne av et selskap Elisabeth faktisk har et forhold til, slik at avsenderen på brevet ser fremmed ut selv om spørringen i bunn og grunn er berettiget. Et søk på organisasjonsnummeret som gjerne står i brevet, kan raskt avklare om selskapet er registrert som et inkassobyrå, en kredittformidler eller noe helt annet, og det gir en pekepinn på hvilken type avtale spørringen kan stamme fra.
Slik leser du hvem som har spurt og hvorfor
Selve identifikasjonen av avsenderen står øverst i brevet, gjerne sammen med organisasjonsnummer. Har Elisabeth fortsatt ikke funnet en sammenheng, er neste steg å ringe eller skrive til dette selskapet direkte og be dem forklare hvilket kundeforhold eller hvilken søknad spørringen var knyttet til. Selskapet plikter å kunne redegjøre for grunnlaget, siden kredittopplysningsloven krever at det foreligger et saklig behov for enhver kredittsjekk.
Er svaret vagt, eller nekter selskapet å svare, kan Elisabeth henvende seg til kredittopplysningsforetaket som sendte brevet og be om en fullstendig oversikt over spørringer registrert på henne det siste året. Denne oversikten kan avdekke mønstre, for eksempel gjentatte spørringer fra samme aktør, som er nyttig dokumentasjon dersom saken må klages inn. Samtidig kan det være greit å sjekke om det ligger en betalingsanmerkning på deg, siden en uberettiget spørring i sjeldne tilfeller henger sammen med en feilregistrering.
Når spørringen ikke var berettiget
Viser det seg at selskapet ikke har noen god forklaring, for eksempel fordi det aldri har hatt kontakt med Elisabeth og heller ikke kan vise til en søknad i hennes navn, står hun overfor en kredittsjekk uten saklig grunnlag. Da kan hun kreve at opplysningen om spørringen rettes eller slettes fra registeret, og hun kan klage både til foretaket og videre til Datatilsynet dersom hun ikke får medhold.
Det kan også være grunn til å be foretaket sjekke om det samme uberettigede selskapet har spurt på Elisabeth flere ganger tidligere, eller om det finnes flere personer med lignende personopplysninger som kan forklare en gjentatt forveksling. Denne typen mønster er nyttig å dokumentere før hun sender en formell klage, siden det viser at problemet ikke er en enkeltstående feil, men noe som kan gjenta seg dersom det ikke rettes opp.
Har spørringen i tillegg ført til noe konkret, som en uriktig anmerkning eller avslag på kreditt hun ellers ville fått, er dette et forhold som kan gi grunnlag for erstatning. Les mer om fremgangsmåten for å kreve noe etter en kredittsjekk uten samtykke og om hvordan du klager til kredittopplysningsbyrået og videre til Datatilsynet.
Kort oppsummert
Gjenpartsbrevet er beviset på at noen har kredittsjekket deg, og skal vise hvem som spurte, når det skjedde og hvilke opplysninger som ble utlevert. De fleste brev henger sammen med en søknad du selv har startet, men kjenner du ikke igjen avsenderen, bør du kontakte selskapet direkte og be om en forklaring. Gir forklaringen ikke mening, kan du be kredittopplysningsforetaket om en full oversikt over spørringer og eventuelt klage videre. Har spørringen skadet deg økonomisk, finnes det egne veier for både retting og erstatning.