Må kreditorene i selskapet varsles ved en fisjon eller fusjon?

Ja — dette er et lovbestemt krav

Svaret er ja, og det er ikke en formalitet man kan velge bort. Aksjeloven krever at selskapets kreditorer varsles og gis en frist til å fremsette innsigelser før en fusjon eller fisjon kan gjennomføres endelig. Dette skjer normalt gjennom en kunngjøring, og fristen kreditorene har til å melde fra om eventuelle innsigelser, er lovbestemt.

Et selskapsrettslig krav, ikke et skattekrav

Det er verdt å være tydelig på at dette kravet hører hjemme i aksjeloven, ikke i skatteloven kapittel 11 som resten av denne artikkelserien først og fremst handler om. Kreditorvarselet har ingenting med skattemessig kontinuitet eller gevinstbeskatning å gjøre — det er en selskapsrettslig beskyttelsesregel. Likevel er det en helt sentral og praktisk del av enhver fusjons- eller fisjonsprosess, og henger tett sammen med tidsbruken som er beskrevet i en tidligere artikkel i denne serien: kreditorfristen er ofte nettopp det som legger bunnen for hvor raskt en fusjon eller fisjon i det hele tatt kan gjennomføres, uansett hvor godt forberedt selskapene ellers er.

Hvorfor trenger kreditorene denne beskyttelsen?

Begrunnelsen for regelen handler om at en fusjon eller fisjon kan endre hvilket selskap som faktisk står ansvarlig for en gjeld, eller hvordan eiendeler og forpliktelser fordeles mellom ulike selskaper. Dette er særlig relevant ved en fisjon, der gjeld og eiendeler skal fordeles på to eller flere selskaper — en kreditor som opprinnelig ga et lån til ett samlet selskap med en viss eiendomsmasse og inntjening, kan i prinsippet stå igjen med en långiver som etter delingen har vesentlig mindre å stille opp med enn før.

Uten en regel om varsel og innsigelsesrett kunne kreditorer risikere å "miste" sikkerhet de opprinnelig hadde regnet med, helt uten å få mulighet til å si fra eller kreve ytterligere trygghet før endringen fant sted. Kreditorvarselet gir dem nettopp den muligheten — en frist til å vurdere om den planlagte fusjonen eller fisjonen svekker deres stilling, og eventuelt kreve tiltak for å sikre seg før transaksjonen gjennomføres endelig.

Hva skjer hvis en kreditor faktisk fremmer en innsigelse?

Dersom en kreditor benytter seg av retten til å fremsette en innsigelse, og selskapet ikke klarer å gi betryggende sikkerhet for kravet, kan det i ytterste konsekvens stanse eller forsinke gjennomføringen av fusjonen eller fisjonen inntil forholdet er avklart. Dette er sjelden noe som skjer i praksis for velfungerende selskaper med ryddig gjeld og gode relasjoner til sine kreditorer, men det er nettopp muligheten for at det kan skje, som gjør at fristen ikke bare er en formalitet man kan hoppe over eller forkorte etter eget ønske. Den konkrete håndteringen av en eventuell innsigelse bør avklares med den som bistår med den selskapsrettslige gjennomføringen av prosessen, siden løsningen vil avhenge av hva slags krav det gjelder og hvilken sikkerhet selskapet kan tilby.

Hva betyr dette i praksis for Fjordly og Vestlandske?

For Liv og de to transportselskapene betyr dette at kreditorvarselet ikke er noe hun kan erstatte med en uformell melding til banken og de viktigste leverandørene, selv om en slik oppfølging selvsagt også er lurt av rent forretningsmessige hensyn. Den formelle kunngjøringen og kreditorfristen må gjennomføres som en egen, lovpålagt del av fusjonsprosessen, med den tidsbruken det innebærer. God kommunikasjon med de viktigste kreditorene i forkant — slik at ingen blir overrasket når den formelle kunngjøringen kommer — er likevel en klok praktisk tilnærming som kan gjøre selve prosessen smidigere, selv om det ikke erstatter det lovbestemte varselet.

Hva regnes som "betryggende sikkerhet"?

Dersom en kreditor fremsetter en innsigelse, er spørsmålet gjerne hva som skal til for at selskapet har gitt tilstrekkelig, betryggende sikkerhet for at innsigelsen kan avvises og prosessen kan fortsette. Dette vurderes konkret ut fra kravets art og størrelse, og kan for eksempel løses gjennom bankgaranti, pant i eiendeler, eller en bekreftelse fra det overtakende eller det nye selskapet om at kravet erkjennes og vil bli gjort opp på ordinær måte. For et selskap som Fjordly Transport, med en oversiktlig og godt dokumentert gjeldsstruktur mot bank og et fåtall større leverandører, vil dette normalt være uproblematisk å ordne dersom det skulle bli nødvendig. Risikoen for reelle innsigelser er størst i selskaper med en mer broket kreditorstruktur, eller der enkeltkreditorer av ulike grunner har et anstrengt forhold til selskapet fra før.

Kreditorvarselet som en integrert del av planleggingen

Det lureste Liv kan gjøre, er å bygge kreditorfristen inn i fremdriftsplanen for fusjonen helt fra starten av, i stedet for å behandle den som et sent og overraskende hinder. Sammen med de øvrige stegene som er beskrevet i artikkelen om tidsbruk tidligere i denne serien, er kreditorvarselet en av de faste byggeklossene enhver fusjons- eller fisjonsprosess må gjennom, uansett hvor enkel eller komplisert transaksjonen ellers måtte være.

Det kan også være lurt for Liv å sette opp en egen liste over selskapets vesentlige kreditorer før kunngjøringen sendes ut, slik at hun har full oversikt over hvem som kan tenkes å reagere, og kan forberede eventuelle spørsmål fra banken eller de største leverandørene i forkant. En slik oversikt er dessuten nyttig dokumentasjon å ha liggende dersom noen skulle stille spørsmål ved prosessen i etterkant — det viser at selskapet har hatt en bevisst og ryddig tilnærming til kreditorenes interesser gjennom hele fusjonen, ikke bare fulgt minimumskravene i loven på papiret.

Kort oppsummert - Aksjeloven krever at selskapets kreditorer varsles og gis en lovbestemt frist til å fremsette innsigelser før en fusjon eller fisjon kan gjennomføres endelig. - Dette er et selskapsrettslig krav, ikke en skatterettslig regel, men det er en sentral og praktisk del av enhver omorganiseringsprosess. - Regelen skal beskytte kreditorer mot å miste sikkerhet de opprinnelig regnet med, når selskapsstrukturen og fordelingen av gjeld og eiendeler endres. - Fremmer en kreditor en innsigelse uten å få betryggende sikkerhet, kan gjennomføringen av fusjonen eller fisjonen i ytterste konsekvens stanses eller forsinkes. - Kreditorfristen bør bygges inn i fremdriftsplanen fra start, ikke behandles som et sent og overraskende hinder i prosessen.