Én kreditor sier nei — velter det gjeldsordningen?
Nekter en kreditor å godta forslaget ditt til gjeldsordning, betyr det ikke automatisk at hele ordningen faller. Namsmannen vurderer først om innsigelsen er saklig begrunnet, for eksempel at gjelden eller inntekten din er feil fremstilt, og kan deretter bringe saken videre som en tvungen gjeldsordning for tingretten dersom forslaget ellers fremstår rimelig. En kreditor som bare ønsker fullt oppgjør uten å begrunne hvorfor forslaget er urimelig, har som regel dårligere kort på hånden enn en kreditor som kan vise til konkrete feil eller mangler i det som er lagt frem.
Christians forslag møter en bank som nekter
At én kreditor sier nei, betyr ikke automatisk at hele gjeldsordningen faller bort. Christian har sendt et forslag til frivillig gjeldsordning til seks kreditorer etter råd fra namsmannen. Fem av dem aksepterer forslaget uten innvendinger, mens en bank han skylder penger til, svarer at de ønsker full innbetaling og ikke vil godta noen nedskrivning av kravet sitt. Christian er redd for at denne ene banken alene kan velte hele prosessen han har brukt måneder på å bygge opp.
Christian hadde regnet med at et forslag der fem av seks kreditorer sa ja, ville bli sett på som en klar suksess av namsmannen, og ble derfor overrasket over hvor mye oppmerksomhet den ene bankens nei fikk i den videre saksbehandlingen. Det han etter hvert forsto, var at namsmannen uansett må ta stilling til hver enkelt innsigelse på selvstendig grunnlag, uavhengig av hvor mange andre kreditorer som har sagt seg fornøyd med forslaget.
Hvilke innsigelser en kreditor faktisk kan vinne frem med
En kreditor som mener forslaget bygger på feil opplysninger om Christians inntekt, formue eller gjeld, har en innsigelse namsmannen må ta på alvor og undersøke nærmere. Det samme gjelder om kreditor kan vise til at Christian har utelatt en eiendel eller inntektskilde av betydning. En innsigelse som bare går ut på at kreditor ønsker mer penger enn forslaget gir, uten at det pekes på konkrete feil ved grunnlaget, står langt svakere når namsmannen skal vurdere om saken likevel bør bringes videre.
I Christians tilfelle viste det seg at banken ikke pekte på noen konkrete feil i det fremlagte forslaget, men bare gjentok at de ønsket full innbetaling. Dette er nettopp den typen innsigelse som normalt veier lettest når namsmannen vurderer om saken skal gå videre.
Veien fra frivillig til tvungen gjeldsordning
Aksepterer ikke alle kreditorene forslaget, kan namsmannen bringe saken inn for tingretten som en tvungen gjeldsordning i stedet, forutsatt at vilkårene ellers er oppfylt. Tingretten vurderer da om forslaget er rimelig sett i lys av Christians samlede økonomi, og kan fastsette en ordning som blir bindende for samtlige kreditorer, også banken som opprinnelig sa nei. Kjenner du ikke godt til forskjellen mellom frivillig og tvungen gjeldsordning, forklarer det hvorfor én kreditors nei ikke automatisk avslutter saken.
Hvorfor én stemme sjelden stopper alt
Systemet er lagt opp slik at én kreditor ikke kan holde en ellers rimelig gjeldsordning gisler ved bare å nekte uten videre begrunnelse, fordi det ville gjort frivillige forslag avhengig av at absolutt alle er enige, uansett hvor godt begrunnet forslaget er. Samtidig betyr ikke dette at kreditorens innsigelse er uten betydning: er den godt begrunnet og avdekker reelle svakheter ved forslaget, kan den både forsinke prosessen og lede til at forslaget må justeres før saken eventuelt går videre til tingretten.
For Christian betydde dette i praksis at namsmannen brukte noe ekstra tid på å gå gjennom bankens innsigelse grundig, nettopp for å kunne vise tingretten at innsigelsen var vurdert og ikke bare oversett, selv om den til slutt ikke ble ansett som god nok grunn til å avvise hele forslaget.
Hva det koster når saken må gå videre
Så lenge saken behandles av namsmannen, koster det Christian ingenting utover den tiden og dokumentasjonen han selv legger ned. Går saken videre til tingretten som en tvungen ordning, øker kompleksiteten noe, og det er her advokat oftest blir aktuelt, særlig hvis banken fortsetter å bestride grunnlaget for forslaget også i retten. Betalingsevnen din, ikke hvor komplisert saken har blitt, er det som avgjør om fri rettshjelp dekker advokatutgiftene også når saken har endt opp i tingretten. Er du usikker på om saken din er stor nok til å trenge advokat, kan gratis gjeldsrådgivning gjennom NAV være et naturlig sted å starte.
Kort oppsummert
- En kreditor som protesterer mot forslaget ditt, stopper ikke automatisk gjeldsordningen, siden namsmannen først vurderer om innsigelsen er saklig begrunnet.
- Innsigelser som peker på konkrete feil i inntekt, formue eller gjeldsoversikt veier tyngre enn en innsigelse som bare går ut på at kreditor ønsker fullt oppgjør.
- Aksepterer ikke alle kreditorene forslaget, kan saken bringes videre til tingretten som en tvungen gjeldsordning som blir bindende for samtlige.
- Fri rettshjelp i en slik sak er behovsprøvd på samme måte som ellers, uavhengig av om den ene kreditorens nei har sendt saken til tingretten.