Har jeg krav på varsel før abonnementet fornyes automatisk?
Ja, ved digitale løpende tjenester har du krav på varsel om oppsigelsesretten minst hver sjette måned, jf. digitalytelsesloven § 33. Varselet skal sendes gjennom en aktiv kanal som e-post eller SMS, ikke bare legges tilgjengelig på "mine sider". Kommer ikke varselet, kan du si opp abonnementet kostnadsfritt fra det tidspunktet varselet skulle vært sendt.
Du har krav på varsel om oppsigelsesretten din minst hver sjette måned når du abonnerer på en løpende digital tjeneste, enten det er strømmetjenester, nettaviser eller programvareabonnement. Kravet følger av digitalytelsesloven § 33, som pålegger leverandøren en aktiv varslingsplikt gjennom hele avtaleforholdet, ikke bare i forbindelse med selve oppstarten av avtalen.
Varslingsplikten for løpende digitale tjenester
Loven krever at leverandøren minst en gang hver sjette måned sender deg et konkret varsel om at avtalen fortsetter, og om nøyaktig hvordan du kan si den opp dersom du ønsker det. Formålet med bestemmelsen er å hindre at forbrukere blir sittende fast i abonnement de rett og slett har glemt, fordi de aldri blir minnet aktivt på at avtalen fortsatt løper og fortsatt koster penger måned etter måned. Varslingsplikten gjelder gjennom hele avtalens levetid, ikke bare i den innledende fasen i forbindelse med inngåelsen av selve avtalen mellom deg og leverandøren.
Regelen skiller seg dermed fra den generelle opplysningsplikten før avtaleinngåelse, som bare gjelder ett øyeblikk i starten av kundeforholdet. Der den innledende opplysningsplikten sikrer at du visste hva du meldte deg på i utgangspunktet, sikrer den løpende varslingsplikten at du fortsatt husker det, lenge etter at den første begeistringen for tjenesten har lagt seg og hverdagen har tatt over.
Hvilke tjenester regelen omfatter
Bestemmelsen retter seg mot løpende leveranser av digitale ytelser, altså abonnementer der leverandøren fortsetter å levere en tjeneste eller innhold over tid mot en gjentakende, periodisk betaling fra deg. Strømmetjenester for film, musikk og spill, nyhetsabonnement hos aviser, skylagringstjenester og programvare som fornyes automatisk hvert år eller hver måned, faller typisk innenfor dette. Det er selve den løpende avtalestrukturen som utløser varslingsplikten etter loven, uavhengig av hvilken konkret bransje leverandøren tilhører eller hva slags innhold som faktisk leveres.
Et enkeltstående digitalt kjøp, som å laste ned én bestemt film eller ett dataprogram uten noen videre løpende betaling, faller derimot utenfor. Der er det tale om én engangslevering, ikke en avtale som fortsetter måned etter måned. Er du usikker på om din egen avtale regnes som løpende, kan du se på faktureringen: kommer det et nytt trekk med jevne mellomrom uten at du aktivt bestiller på nytt hver gang, er dette et klart tegn på at avtalen faller innenfor det § 33 omtaler som en løpende leveranse.
Hvordan varselet skal sendes
Varselet skal sendes gjennom en aktiv kommunikasjonskanal, typisk e-post eller SMS, der informasjonen faktisk når frem til deg uten at du selv må gjøre noe aktivt for å oppsøke den. Det er ikke tilstrekkelig at leverandøren bare legger informasjonen tilgjengelig på en side du selv må logge deg inn for å oppsøke, som "mine sider" i en app eller på en nettside du sjelden besøker. Poenget med bestemmelsen er nettopp at du skal bli aktivt minnet på avtalen din, ikke at informasjonen passivt skal ligge og vente på at du en dag selv skal komme på å lete den opp.
Hva som skjer ved fornyelse uten at varselet er sendt
Har leverandøren sendt varselet slik loven faktisk krever, fornyes abonnementet som normalt, og du må da selv aktivt si opp dersom du ikke lenger ønsker å fortsette med tjenesten. Har leverandøren derimot unnlatt å sende varselet i tide, får du en særlig rettighet som følge av dette: du kan si opp abonnementet helt kostnadsfritt, med virkning fra det tidspunktet varselet egentlig skulle vært sendt. Dette gjelder selv om du formelt sett er inne i en løpende bindingsperiode, siden den manglende varslingen i seg selv utløser en selvstendig og uavhengig oppsigelsesrett for deg som forbruker.
Forholdet til andre oppsigelsesregler
Varslingsplikten etter § 33 kommer i tillegg til, ikke i stedet for, de vanlige og ordinære vilkårene for oppsigelse som fremgår av avtalen din for øvrig. Har du en bindingstid du opprinnelig har akseptert på vanlig måte, gjelder denne fortsatt så lenge leverandøren faktisk overholder sin varslingsplikt underveis. Det er først i det øyeblikket varselet uteblir at den ordinære bindingstiden kan bli satt til side, til fordel for deg som forbruker og til ulempe for leverandøren som har forsømt sin plikt.
Bestemmelsen kommer opprinnelig fra et ønske om å ramme det som kalles "sovende abonnement", altså avtaler forbrukeren i praksis har glemt at de betaler for måned etter måned. Loven ble innført relativt nylig, og de fleste seriøse leverandører har allerede lagt inn automatiske rutiner for å sende ut halvårlige varsler til alle kunder med løpende avtaler. Opplever du likevel at et abonnement du har hatt lenge aldri har sendt deg et eneste slikt varsel, er det en klar indikasjon på at leverandøren ikke har fulgt opp forpliktelsen sin etter § 33, og det styrker argumentet ditt dersom du velger å avslutte avtalen kostnadsfritt.
Kort oppsummert
Digitalytelsesloven § 33 gir deg krav på et aktivt varsel om oppsigelsesretten din minst hver sjette måned ved løpende digitale tjenester. Kommer ikke varselet i tide, kan du si opp kostnadsfritt fra det tidspunktet det skulle vært sendt, selv om du fortsatt er inne i en bindingsperiode etter avtalen.