Har noen andre bestilt en vare eller tjeneste i ditt navn uten at du visste om det eller ga fullmakt til det, er du ikke ansvarlig for kravet, og du skal bestride det på samme måte som ved andre feilaktige krav. Fremgangsmåten er den samme uansett om det er en du kjenner eller en fullstendig fremmed som har brukt navnet ditt — men hva du gjør videre, kan variere noe avhengig av hvem det gjelder.

To ulike situasjoner: noen du kjenner, eller en ukjent

Denne typen krav faller gjerne i to kategorier. Den ene er at noen i din nære krets — et barn, en tidligere partner, en bofelle eller lignende — har brukt navnet ditt, adressen din eller til og med logget seg inn med dine opplysninger for å bestille noe, uten at det nødvendigvis er snakk om organisert svindel. Den andre er at en fullstendig fremmed har fått tak i navnet og adressen din, eller mer av dine personopplysninger, og brukt dette til å bestille varer i ditt navn — noe som fort kan gli over i identitetstyveri i mer alvorlig forstand.

Eksempel

Camilla mottar et inkassokrav for et nettbrett kjøpt på avbetaling, registrert i hennes navn og på hennes adresse. Hun har ikke bestilt noe slikt selv. Etter litt undersøkelser viser det seg at hennes 16 år gamle sønn har lagt inn bestillingen på en nettbutikk ved å bruke morens navn og fødselsdato, som han hadde tilgang til hjemme, uten å forstå de økonomiske konsekvensene av å binde seg til en avbetalingsavtale i noen andres navn.

Hva om du kjenner personen?

Er det noen i din nære krets som har gjort dette, kan situasjonen ofte løses i dialog innad i familien eller husstanden, samtidig som du fortsatt må bestride selve kravet formelt overfor kreditor, fordi det ikke er du som har inngått avtalen. Det er ikke nødvendig å angi et familiemedlem til politiet for at bestridelsen skal være gyldig — det avgjørende overfor kreditor er at avtalen ikke ble inngått av deg, og at du derfor ikke er rett skyldner. Hvordan dere ordner opp innad i familien, er en separat sak fra selve bestridelsen.

Hva om du ikke aner hvem det er?

Har en ukjent person brukt dine opplysninger til å bestille noe, bør du behandle saken mer alvorlig, siden det kan være et tegn på at flere av dine personopplysninger er kompromittert og kan bli misbrukt igjen. I disse tilfellene bør du vurdere å politianmelde forholdet, sperre relevante kredittopplysninger, og følge med på om det dukker opp flere lignende krav fra andre kreditorer. Se den egne artikkelen om ID-tyveri og inkassokrav for en mer utfyllende gjennomgang av disse stegene dersom misbruket ser ut til å være mer omfattende enn én enkelt bestilling.

Bør du anmelde forholdet?

Det avhenger av omfanget. Er det snakk om ett enkelttilfelle innad i familien, er en politianmeldelse sjelden nødvendig eller ønskelig. Er det derimot en ukjent person, eller mistanke om at personopplysningene dine er brukt til mer enn én bestilling, bør du anmelde forholdet til politiet. En anmeldelse gir deg også et referansenummer som kan være nyttig dokumentasjon overfor kreditorer og inkassobyråer når du bestrider krav som følge av misbruket.

Slik bestrider du kravet formelt

Send en skriftlig bestridelse til inkassobyrået der du skriver at bestillingen ikke er gjort av deg, at du ikke har inngått noen avtale, og at kravet derfor ikke kan rettes mot deg. Legg ved eventuell politianmeldelse dersom du har opprettet en. Be om at videre inndriving stanses, og at kreditor eventuelt retter kravet mot den som faktisk foretok bestillingen, dersom dette lar seg identifisere.

Hva om vedkommende brukte din e-post eller telefon til å bekrefte bestillingen?

En del nettbutikker sender en bekreftelses-e-post eller SMS med en kode som må bekreftes før bestillingen fullføres. Har personen som bestilte tilgang til din e-post eller telefon — for eksempel fordi dere bor sammen eller er i familie — kan kreditor i noen tilfeller peke på at bestillingen ble «bekreftet» fra din konto. Dette endrer likevel ikke det grunnleggende poenget: har du selv ikke inngått avtalen eller gitt fullmakt til at noen skulle gjøre det på dine vegne, er du ikke bundet av den. Forklar i bestridelsen at kontotilgangen ble brukt av en annen person uten din kunnskap eller aksept.

Kan jeg bli holdt ansvarlig hvis jeg visste om det i etterkant, men ikke sa noe med en gang?

Å oppdage i etterkant at noen har bestilt noe i ditt navn, og deretter vente lenge med å reagere, kan i noen tilfeller svekke innsigelsen din — særlig hvis kreditor kan vise til at du hadde mulighet til å si ifra tidligere, men i stedet lot saken løpe. Dette er ytterligere en grunn til å reagere så raskt som mulig når du oppdager et slikt krav, fremfor å utsette det i håp om at det ordner seg av seg selv.

Hva skjer med selve varen eller tjenesten?

Har varen faktisk blitt levert til din adresse, kan det være fristende for kreditor å hevde at du dermed har «akseptert» leveransen. Har du ikke bestilt varen selv og ikke tatt den i bruk eller beholdt den med viten og vilje, er dette likevel ikke det samme som å ha inngått en avtale. Informer i bestridelsen om hva som har skjedd med varen — om den er returnert, kastet, eller fortsatt ligger uåpnet — siden dette kan være relevant dokumentasjon i saken.

Å motta krav for noe andre har bestilt i ditt navn er ubehagelig, men juridisk sett er situasjonen klar: du hefter ikke for avtaler du ikke selv har inngått eller gitt fullmakt til.

Denne artikkelen bygger på dagens inkassolov (1988) med inkassoforskriften, som er gjeldende rett. En ny inkassolov er vedtatt (2026), men ikke trådt i kraft ennå; ikrafttredelse er signalisert til 1. januar 2027. Kontroller mot lovdata.no ved tvil.