Abonnement inngått på telefon — bindende uten skriftlig bekreftelse?

Kravet om skriftlig aksept ved uanmodet telefonsalg

Blir Gaute oppringt av en selger han ikke selv har bedt om å bli kontaktet av, og sier «ja» til et tilbud der og da, er ikke dette muntlige samtykket i seg selv nok til å skape en bindende avtale. Regelverket som gjelder for uanmodet telefonsalg stiller krav om at forbrukeren i tillegg må akseptere tilbudet skriftlig i etterkant av samtalen, før avtalen anses som gyldig inngått. Formålet er å beskytte forbrukere mot at de blir presset eller lokket til å si ja i en samtale de ikke selv har invitert til, uten å få tenkt seg om.

Dette betyr at selgeren normalt skal sende Gaute en skriftlig bekreftelse på tilbudet etter samtalen, som han deretter selv må akseptere skriftlig - for eksempel ved å svare ja på en e-post, signere et dokument, eller bekrefte digitalt - før abonnementet faktisk er inngått som en bindende avtale. Et rent muntlig ja i telefonen, uten noen oppfølging fra Gaute i etterkant, oppfyller ikke dette kravet.

Hva som skjer uten en skriftlig bekreftelse

Har Gaute aldri sendt noen skriftlig aksept - verken en signatur, en bekreftende e-post eller lignende - mangler avtalen etter alt å dømme det formelle grunnlaget den trenger for å være bindende. Det spiller i utgangspunktet ingen rolle at han sa «ja» der og da i telefonen, dersom han aldri fulgte opp med den skriftlige bekreftelsen regelverket krever.

I praksis betyr dette at Gaute kan avvise fakturaen han har mottatt, med henvisning til at det ikke foreligger noen gyldig avtale mellom ham og selskapet. Han bør likevel ikke bare ignorere fakturaen uten å si fra - en tydelig, skriftlig tilbakemelding til selskapet om at han bestrider avtalens gyldighet, er langt tryggere enn taushet, som selskapet kan tolke som at han aksepterer kravet.

Slik avviser Gaute fakturaen

Det første Gaute bør gjøre, er å sende en kort, skriftlig melding til selskapet der han viser til at avtalen ble inngått etter uanmodet telefonsalg, og at han aldri har gitt noen skriftlig aksept i etterkant av samtalen. Han bør be om bekreftelse på at abonnementet er kansellert, og at fakturaen han har mottatt, makuleres. Har selskapet i tillegg begynt å trekke penger fra kortet hans løpende, gjelder de samme prinsippene som ved abonnementstrekk etter en oppsigelse, selv om Gautes sak i bunn og grunn handler om at avtalen aldri ble gyldig inngått.

Har selskapet allerede sendt varer eller levert tjenester før Gaute rakk å avvise avtalen, kan bildet bli noe mer sammensatt, men utgangspunktet endrer seg ikke: uten skriftlig aksept fra ham, mangler avtalen fortsatt et gyldig grunnlag, og han bør fortsatt bestride kravet skriftlig fremfor å betale i frykt for videre pågang.

Unntaket: når du selv tok kontakt

Kravet om skriftlig aksept i etterkant gjelder situasjoner der selgeren ringer Gaute uoppfordret. Har Gaute selv tatt initiativ til samtalen - for eksempel ved å ringe kundeservice for å bestille noe, eller ved å be om å bli oppringt etter å ha fylt ut et skjema på nettsiden til selskapet - stiller saken seg annerledes, og et muntlig samtykke kan da være tilstrekkelig til å inngå en bindende avtale på vanlig måte.

Gaute bør derfor tenke gjennom hvem som egentlig tok initiativet til samtalen der avtalen ble inngått, siden dette er avgjørende for om kravet om skriftlig aksept i det hele tatt kommer til anvendelse i hans sak. Er han usikker på rekkefølgen av hva som skjedde, kan det være nyttig å sjekke egen samtalelogg eller e-postkasse for spor av hvem som opprinnelig kontaktet hvem.

Hvis kravet likevel går til inkasso

Fortsetter selskapet å fakturere til tross for at Gaute har bestridt avtalens gyldighet, og saken ender med en purring eller et inkassovarsel, bør han bestride kravet skriftlig også overfor inkassobyrået, med henvisning til at avtalen aldri ble gyldig inngått fordi den lovpålagte skriftlige aksepten mangler. Er Gaute usikker på hva slags brev han faktisk har mottatt, er det nyttig å kjenne forskjellen på purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring, siden fristene og konsekvensene ikke er like. Et seriøst inkassobyrå skal ikke fortsette å inndrive et krav som er saklig bestridt på et slikt grunnlag, uten først å avklare med oppdragsgiveren om avtalen faktisk er gyldig.

En litt annen, men beslektet situasjon oppstår når spørsmålet i stedet er om en gyldig avtale ble sagt opp i tide, der de samme prinsippene om skriftlig dokumentasjon gjør seg gjeldende. Fører ikke dette frem på egen hånd, kan Gaute søke veiledning hos Forbrukerrådet, som har god erfaring med nettopp denne typen saker om telefonsalg og manglende skriftlig aksept.

Kort oppsummert

• Et muntlig «ja» i en uanmodet telefonsamtale er som hovedregel ikke nok til å binde deg til et abonnement.
• Regelverket krever at du i tillegg aksepterer tilbudet skriftlig i etterkant, før avtalen er gyldig inngått.
• Har du aldri sendt noen skriftlig aksept, kan du avvise fakturaen, men gi skriftlig beskjed om det i stedet for å tie stille.
• Ringte du selv selgeren, gjelder ikke det samme kravet om skriftlig aksept i etterkant.
• Går kravet til inkasso, bestrid det skriftlig med henvisning til at avtalen aldri ble gyldig inngått.