Abonnementsprisen økte midt i bindingstiden — kan de det?

Retten til varsel før prisen økes

Når en leverandør vil øke prisen på et løpende abonnement, skal Duc som forbruker varsles i god tid før endringen trer i kraft, ikke bare få den nye prisen belastet uten forvarsel. Formålet med varslingsplikten er at Duc skal få mulighet til å områ seg - enten ved å akseptere den nye prisen, eller ved å vurdere om han heller vil si opp avtalen før den økte prisen begynner å løpe.

Hvor lang varslingsfristen konkret er, varierer noe mellom ulike typer abonnement og leverandører, men prinsippet er det samme: et varsel som kommer for sent, eller som er gjemt bort i en generell e-post uten at prisøkningen er tydelig fremhevet, oppfyller ikke formålet med varslingsplikten. Duc bør derfor sjekke at varselet han har mottatt, faktisk er tydelig på hva den nye prisen blir, og fra hvilken dato den gjelder.

Hvorfor en vesentlig prisøkning kan bryte bindingstiden

Har Duc bundet seg til en bestemt pris for en avtalt periode, er selve poenget med bindingstiden at prisen skal ligge fast i denne perioden, mot at han til gjengjeld har forpliktet seg til å bli. Kommer leverandøren likevel med en vesentlig prisøkning midt i denne perioden, rokker det ved selve grunnlaget for bindingen. Mange avtalevilkår, og alminnelige forbrukerrettslige prinsipper om urimelige avtalevilkår, gir derfor Duc en rett til å si opp avtalen uten bruddgebyr dersom økningen er stor nok til at den endrer det økonomiske grunnlaget han opprinnelig bandt seg på. Gjelder abonnementet en strømavtale, finnes det egne, bransjespesifikke vurderinger av hvordan bindingstid og bruddgebyr fungerer nettopp for strøm, som kan være nyttige å sammenligne med.

En liten justering, for eksempel en indeksregulering han allerede var informert om ved inngåelsen av avtalen, stiller seg annerledes enn en økning leverandøren innfører ensidig og uten grunnlag i det som opprinnelig ble avtalt. Duc bør derfor lese den opprinnelige avtalen på nytt, og se om den nevner noe om at prisen kan justeres i bindingsperioden, og i så fall etter hvilke kriterier.

Hva som gjelder for abonnement uten bindingstid

Har Duc ikke bindingstid på abonnementet, er situasjonen enklere. Leverandøren kan da endre prisen etter å ha varslet ham på forhånd, og Duc har ikke noe krav på at prisen skal stå fast. Det han derimot alltid har, er en løpende rett til å si opp avtalen dersom han ikke ønsker å fortsette til den nye prisen, uten noe bruddgebyr siden det ikke foreligger noen binding å bryte i utgangspunktet.

Praktisk sett betyr dette at Duc bør bruke varslingsperioden aktivt: sammenligne den nye prisen med konkurrerende tilbud, og si opp abonnementet før prisøkningen trer i kraft dersom han finner et bedre alternativ. Venter han til etter at den nye prisen allerede er belastet, mister han ikke retten til å si opp, men har da betalt minst én periode til den høyere prisen.

Slik sjekker Duc om økningen er stor nok

Det finnes ingen skarp grense i kroner og øre for når en prisøkning er «vesentlig nok» til å utløse en rett til å bryte bindingstiden uten gebyr - dette må vurderes konkret opp mot den opprinnelige avtalen og hvor stor økningen er i prosent. Duc bør se på hvor mye den nye prisen avviker fra det han opprinnelig avtalte, om leverandøren har begrunnet økningen, og om avtalen hans i det hele tatt åpnet for prisjustering i bindingsperioden. Gjelder saken i stedet et mobilabonnement, er det egne regler for hvor stort et bruddgebyr på mobil lovlig kan være, som setter en klar ramme uavhengig av hvor stor prisøkningen er.

Er økningen betydelig - for eksempel en tydelig prosentvis oppgang som ikke kan forklares med en ordinær indeksregulering han var kjent med fra før - står Duc sterkere i å hevde at avtalegrunnlaget er endret til hans ugunst, og at han derfor bør slippe unna bruddgebyret dersom han velger å si opp.

Hvordan si opp uten å bli belastet bruddgebyr

Vil Duc si opp på grunn av prisøkningen, bør han gjøre det skriftlig, og vise konkret til varselet om ny pris som begrunnelse for oppsigelsen. Han bør be om bekreftelse på at oppsigelsen er mottatt, samt en bekreftelse på at det ikke påløper bruddgebyr all den tid oppsigelsen skyldes leverandørens egen prisøkning.

Krever leverandøren likevel bruddgebyr, og saken senere ender som et rent bevisspørsmål, kan hvem som må bevise at oppsigelsen faktisk ble sendt og mottatt bli avgjørende dersom kravet går videre til inkasso. Fører ikke egen bestridelse frem, kan Duc klage saken inn for Forbrukerrådet, som kan gi konkret veiledning om hvorvidt gebyret er rettmessig i akkurat hans sak.

Kort oppsummert

• En abonnementsleverandør skal varsle om prisøkning i god tid, med et tydelig budskap om ny pris og fra når den gjelder.
• En vesentlig prisøkning midt i en bindingsperiode gir som hovedregel rett til å si opp uten bruddgebyr, siden den rokker ved grunnlaget for bindingen.
• Uten bindingstid kan leverandøren justere prisen etter varsel, men du kan alltid si opp fremover i tid dersom du ikke aksepterer den nye prisen.
• Sjekk den opprinnelige avtalen for om den åpner for prisjustering, og hvor stor økningen faktisk er i prosent.
• Krever leverandøren bruddgebyr til tross for en vesentlig prisøkning, kan kravet bestrides skriftlig, og Forbrukerrådet kan gi veiledning videre.