Har jeg krav på å slippe turnus av helsegrunner?
Du har ikke et ubetinget krav på å slippe turnus av helsegrunner, men loven gir deg flere rettigheter som ofte fører fram. Jobber du regelmessig om natten, har du rett til fritak fra arbeidstidsordningen hvis helsen krever det og fritaket kan skje uten vesentlig ulempe for virksomheten. Har du fått redusert arbeidsevne, skal arbeidsgiver så langt det er mulig tilrettelegge arbeidstiden din. Du kan også ha rett til redusert arbeidstid av helsemessige grunner.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Fire regler som kan hjelpe deg å slippe turnus av helsegrunner
Loven gir bare uttrykkelig rett til fritak fra arbeidstidsordningen for deg som regelmessig arbeider om natten, når du har helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner og fritaket kan gjennomføres uten vesentlig ulempe (§ 10-2 andre ledd). Det finnes i stedet fire regler som hver dekker en del av situasjonen. Hvilken som passer, avhenger av hva i turnusen som er problemet, og hvor alvorlig helseplagen er.
Felles for dem er at du må vise at du har et reelt behov. En legeerklæring som forklarer hvorfor turnusen er et problem for helsen din, er nesten alltid nødvendig.
Rett til å slippe nattevakter
Arbeidsmiljøloven § 10-2 andre ledd gir den som regelmessig jobber om natten, rett til fritak fra arbeidstidsordningen som gjelder for gruppen. Vilkårene er:
- Du har behov for fritak av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner.
- Fritaket kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.
Dette er en rettighet, ikke bare noe du kan be om. I praksis er det arbeidsgiver som må begrunne at ulempen er vesentlig. Merarbeid med turnusen eller at kolleger må ta flere netter, er sjelden nok i seg selv. Hvordan du går fram, er forklart i artikkelen om fritak fra nattarbeid av helsegrunner.
Regelen gjelder bare deg som regelmessig jobber natt. Er det kvelds- eller helgevaktene som er problemet, må du bruke en av de andre reglene.
Tilrettelegging når arbeidsevnen er redusert
Har du fått redusert arbeidsevne etter sykdom, ulykke eller slitasje, skal arbeidsgiver «så langt det er mulig» sette i verk tiltak slik at du kan beholde eller få et passende arbeid. Det står i arbeidsmiljøloven § 4-6. Loven nevner uttrykkelig tilrettelegging av arbeidstiden.
Tilretteleggingsplikten er streng, men ikke ubegrenset. Arbeidsgiver må undersøke hva som kan gjøres, for eksempel:
- å ta deg ut av nattevaktene eller de sene kveldsvaktene
- å gi deg en fast dagturnus i en periode
- å legge vaktene slik at du får lengre hvile mellom dem
- å la deg ta færre helger enn kollegene
Arbeidsgiver må ikke opprette en ny stilling eller lage en løsning som går ut over driften i stor grad. Hvis det ikke finnes noen mulighet i din stilling, kan det bli aktuelt å flytte deg til et annet arbeid. Da skal du og de tillitsvalgte tas med på råd før saken avgjøres (§ 4-6 andre ledd). Arbeidstilsynet fører tilsyn med denne plikten.
Har du en varig funksjonsnedsettelse, har du i tillegg rett til egnet individuell tilrettelegging etter likestillings- og diskrimineringsloven § 22, så lenge det ikke er en uforholdsmessig byrde for arbeidsgiver.
Redusert arbeidstid og fritak fra overtid
Etter § 10-2 fjerde ledd har du rett til redusert arbeidstid hvis du av helsemessige grunner har behov for det, og det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Færre vakter kan gjøre turnusen lettere å stå i, selv om du ikke slipper den helt. Når den avtalte perioden er over, har du rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid.
Du har også rett til fritak fra arbeid utover avtalt arbeidstid når du av helsemessige grunner ber om det (§ 10-6 tiende ledd). Det hjelper hvis det er ekstravaktene og overtiden som sliter mest.
Ragnhild og den tredelte turnusen
Ragnhild er 56 år og helsefagarbeider i 80 prosent stilling. Hun går tredelt turnus med dag-, kvelds- og nattevakter. Det siste året har hun fått søvnapné, og fastlegen skriver at nattevakter og hyppig skifte mellom dag og natt gjør plagene verre.
Ragnhild sender en skriftlig søknad til lederen med legeerklæringen vedlagt. Hun ber om fritak fra nattevakter etter § 10-2 andre ledd. Hun ber også om at kveldsvaktene legges slik at hun ikke har kveld rett før en dagvakt, med henvisning til tilretteleggingsplikten i § 4-6.
Avdelingen har 22 ansatte som deler nattevaktene. Lederen regner ut at de andre får én natt ekstra hver sjette uke hvis Ragnhild går ut av nattrotasjonen. Det er en ulempe, men ikke en vesentlig ulempe. Ragnhild får fritaket. Kveldsvaktene legges om fra neste turnusperiode.
Hadde lederen sagt nei til fritaket fra nattevaktene, kunne Ragnhild brakt saken inn for Tvisteløsningsnemnda.
Når arbeidsgiver sier nei
Hvor du klager, avhenger av hvilken regel du bygger på:
- Uenighet om fritak fra nattarbeid, redusert arbeidstid og fritak fra overtid avgjøres av Tvisteløsningsnemnda (§ 10-13). Nemndas vedtak blir bindende hvis ingen bringer saken inn for tingretten innen åtte uker.
- Brudd på tilretteleggingsplikten i § 4-6 kan meldes til Arbeidstilsynet, som kan gi pålegg.
- Mener du at avslaget er diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse, kan saken bringes inn for Diskrimineringsnemnda.
Be om et skriftlig og begrunnet svar. Da er det lettere å se hva arbeidsgiver har lagt vekt på.
Kort oppsummert
- Du har ikke et ubetinget krav på å slippe turnus av helsegrunner.
- Jobber du regelmessig natt, har du rett til fritak hvis det ikke gir vesentlig ulempe for virksomheten.
- Ved redusert arbeidsevne skal arbeidsgiver så langt det er mulig tilrettelegge arbeidstiden.
- Redusert arbeidstid og fritak fra overtid kan også gjøre turnusen lettere.
- Legg ved legeerklæring, og be om skriftlig svar.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.