Konsernbidrag er selskap-til-selskap, ikke selskap-til-person

Det aller viktigste å forstå med en gang, er at konsernbidrag er en overføring mellom to selskaper som inngår i samme konsern — typisk mellom et morselskap og et datterselskap, eller mellom to søsterselskaper som begge er eid av samme morselskap med en tilstrekkelig høy eierandel. Konsernbidrag går altså aldri direkte til deg som privatperson og aksjonær. Det er en mekanisme internt i konsernstrukturen, mellom juridiske enheter, og har derfor et helt annet formål og en helt annen skattemessig behandling enn utbytte, som nettopp er en utdeling fra selskapet til den enkelte aksjonæren.

Hva er formålet med konsernbidrag?

Tenk deg et konsern med flere driftsselskaper under samme morselskap. Ett av datterselskapene har hatt et strålende år med solid overskudd, mens et annet datterselskap i samme konsern har slitt og går med underskudd — kanskje fordi det er en nyere satsning, eller fordi bransjen det opererer i har hatt et tøft år. Uten konsernbidrag ville konsernet som helhet endt opp med å betale skatt på overskuddet i det ene selskapet, samtidig som underskuddet i det andre selskapet ble stående ubrukt i hvert fall inntil videre.

Konsernbidrag lar konsernet jevne ut dette. Overskuddsselskapet kan gi et konsernbidrag til underskuddsselskapet, og på den måten flytte skattbart resultat mellom de to enhetene, slik at konsernet samlet sett betaler riktig skatt på det reelle, samlede resultatet — ikke mer, og ikke mindre. Tanken bak reglene er at et konsern, selv om det består av flere separate juridiske selskaper, i praksis ofte fungerer som én økonomisk enhet, og at skattereglene bør ta høyde for dette.

Den avgjørende skattemessige forskjellen fra utbytte

Her kommer selve kjernen i forskjellen. Utbytte fra et aksjeselskap til aksjonæren er, med visse unntak og skjermingsmekanismer, ikke fradragsberettiget for selskapet som deler ut. Selskapet har allerede betalt skatt på overskuddet det deler ut som utbytte, og utbyttet er deretter i utgangspunktet skattepliktig inntekt for den private aksjonæren som mottar det — dette er selve grunnlaget for det som ofte omtales som «dobbeltbeskatning» av selskapsoverskudd som deles ut til privatpersoner.

Konsernbidrag fungerer helt annerledes. Et konsernbidrag ER fradragsberettiget for det selskapet som gir bidraget, og samtidig skattepliktig inntekt for det selskapet som mottar det. I praksis betyr dette at det givende selskapet får redusert sin skattepliktige inntekt med bidragsbeløpet, mens det mottakende selskapet får en tilsvarende økning i sin skattepliktige inntekt — som gjerne nettes mot et eksisterende underskudd der. Nettoeffekten for konsernet som helhet er at det samlede skattbare resultatet blir riktig fordelt, uten at konsernet betaler mer skatt enn det ville gjort om hele virksomheten hadde vært organisert i ett og samme selskap.

Eksempel: Vindstøt Holding AS jevner ut resultatet

Vindstøt Holding AS eier to datterselskaper: Vindstøt Bygg AS, som har hatt et strålende år med 4 millioner kroner i overskudd, og Vindstøt Elektro AS, som er en nyere satsning og har gått med 1,5 millioner kroner i underskudd samme år. Uten konsernbidrag ville Vindstøt Bygg AS betalt full selskapsskatt på hele sine 4 millioner kroner i overskudd, mens underskuddet i Vindstøt Elektro AS bare ville blitt stående som et fremførbart underskudd til bruk i fremtidige år.

I stedet velger konsernet å la Vindstøt Bygg AS yte et konsernbidrag på 1,5 millioner kroner til Vindstøt Elektro AS. Vindstøt Bygg AS får da redusert sin skattepliktige inntekt til 2,5 millioner kroner, mens Vindstøt Elektro AS sin skattepliktige inntekt økes tilsvarende, og nettes mot underskuddet slik at det samlede resultatet i Vindstøt Elektro AS blir null. Konsernet betaler dermed skatt på 2,5 millioner kroner totalt sett i år — som tilsvarer konsernets reelle, samlede overskudd på 2,5 millioner kroner (4 millioner minus 1,5 millioner), fremfor å betale full skatt på 4 millioner i det ene selskapet mens underskuddet i det andre bare fryses inne.

Legg merke til at ingen av disse pengene noen gang går til en privatperson i dette eksempelet — hele transaksjonen skjer mellom de to aksjeselskapene innad i konsernet.

Vilkår for å kunne yte konsernbidrag

For at et konsernbidrag skal godtas skattemessig, må selskapene inngå i samme konsern i lovens forstand, som normalt forutsetter en tilstrekkelig høy eierandel og stemmerettsandel mellom morselskap og datterselskap, eller mellom søsterselskaper med felles morselskap over en viss eierandel. I tillegg må bidraget følge de selskapsrettslige og regnskapsmessige rammene for hva selskapet faktisk kan avse, omtrent på samme måte som med utbytte — konsernbidrag kan heller ikke ytes ut over det som er forsvarlig ut fra det givende selskapets økonomiske stilling.

Konsernbidrag må vedtas og protokollføres, akkurat som utbytte

Selv om konsernbidrag skattemessig er en helt annen mekanisme enn utbytte, er den selskapsrettslige fremgangsmåten på mange måter beslektet. Et konsernbidrag må besluttes av det givende selskapets kompetente organ — normalt generalforsamlingen, eventuelt styret dersom det er gitt fullmakt til det — og beslutningen bør protokollføres på tilsvarende måte som vi har vært inne på tidligere i denne serien om utbytte: med henvisning til beslutningsgrunnlaget, det konkrete beløpet, og en vurdering av at bidraget ligger innenfor det som er forsvarlig for det givende selskapet å avse. Uten et slikt formelt vedtak vil verken skattemyndighetene eller selskapets egne regnskap kunne legge til grunn at et gyldig konsernbidrag faktisk er ytt.

Konsernbidrag krever ikke nødvendigvis at pengene faktisk flyttes

Et poeng som ofte skaper forvirring, er at et konsernbidrag skattemessig kan godtas selv om det ikke nødvendigvis gjennomføres som en fysisk pengeoverføring mellom bankkontoene til de to selskapene med det samme. I mange tilfeller bokføres konsernbidraget som en fordring og gjeld mellom selskapene, som deretter gjøres opp på et senere tidspunkt, eller motregnes mot andre mellomværender i konsernet. Det avgjørende skattemessig er at bidraget er gyldig besluttet og korrekt regnskapsført, ikke nødvendigvis at kronene fysisk har byttet bankkonto samme dag som vedtaket fattes.

Hvorfor er dette relevant for deg som AS-eier?

Har du bare ett enkelt aksjeselskap, er konsernbidrag ikke noe du trenger å bekymre deg for i det hele tatt — det er rett og slett ikke en tilgjengelig mekanisme uten en konsernstruktur med flere selskaper. Men eier du, eller vurderer du å etablere, flere selskaper under en felles eierstruktur — for eksempel et holdingselskap med flere driftsselskaper under seg — er konsernbidrag et sentralt verktøy for skatteplanlegging internt i konsernet. Det er samtidig viktig å ikke forveksle dette med en måte å «ta ut» penger til deg selv som privatperson. Konsernbidrag flytter skattbart resultat mellom selskaper; skal pengene til slutt ut til deg som eier, må det uansett skje gjennom vanlig utbytte fra det selskapet du eier direkte, med de reglene og den skatteplikten det innebærer.

Mange som etablerer en holdingstruktur nettopp for å samle flere driftsselskaper under ett morselskap, gjør dette delvis med tanke på nettopp denne fleksibiliteten: å kunne jevne ut svingninger mellom selskapene år for år, samtidig som selve utbyttet til eierne som privatpersoner fortsatt skjer på ett sted, gjerne fra morselskapet, når det til slutt er ønskelig å ta penger ut av konsernet og over til privat økonomi.

Kort oppsummert

  • Konsernbidrag er en overføring mellom selskaper i samme konsern (mor-/datterselskap eller søsterselskaper) — ikke en utdeling til privatpersoner.
  • I motsetning til utbytte ER konsernbidrag fradragsberettiget for det givende selskapet, og skattepliktig inntekt for det mottakende selskapet.
  • Formålet er å jevne ut skattbart resultat internt i konsernet, slik at konsernet samlet sett betaler skatt på det reelle, samlede overskuddet.
  • Konsernbidrag krever at selskapene faktisk inngår i samme konsern med tilstrekkelig eierandel, og må ligge innenfor det som er forsvarlig å avse.
  • Konsernbidrag flytter penger og resultat mellom selskaper — skal pengene til slutt ut til deg som privatperson, må det uansett skje gjennom ordinært utbytte.