Kan ledere ha lengre konkurranseklausul enn ett år?
Som hovedregel nei, men det finnes ett reelt unntak. Konkurranseklausul daglig leder er et tema som forvirrer mange, fordi svaret avhenger av noe helt annet enn selve tittelen på stillingen. Loven setter et tak på tolv måneder for vanlige arbeidstakere, også ledere med personalansvar og budsjettmyndighet. Unntaket gjelder bare den øverste lederen som skriftlig har gitt fra seg retten til å reise sak om usaklig oppsigelse mot en avtalt etterlønn, og da faller vedkommende utenfor hele kapittelet som regulerer konkurranseklausuler. Dagfinn måtte finne ut hvilken av de to kategoriene han egentlig havnet i.
Tolv måneder er hovedregelen, uansett tittel
Utgangspunktet i arbeidsmiljøloven § 14A-1 er en øvre grense på tolv måneder for hvor lenge en konkurranseklausul kan brukes mot en arbeidstaker, og loven skiller ikke mellom en lagerarbeider og en avdelingsleder når den grensen skal trekkes. En mellomleder, en salgssjef eller en økonomisjef er alle omfattet av det samme kompensasjonssystemet som alle andre: hundre prosent dekning av lønnen opp til åtte ganger grunnbeløpet, og minst sytti prosent av delen mellom åtte og tolv ganger grunnbeløpet dersom klausulen blir gjort gjeldende. At noen har tittelen leder, betyr altså ikke i seg selv at arbeidsgiveren fritt kan avtale to eller tre års bindingstid. Skal en klausul vare lenger enn ett år, må det finnes et helt annet rettslig grunnlag enn selve stillingsbeskrivelsen.
Unntaket for den som har frasagt seg stillingsvernet
Det grunnlaget finnes for én bestemt gruppe: den øverste lederen i virksomheten. Etter arbeidsmiljøloven § 15-16 kan daglig leder skriftlig avtale å gi fra seg retten til å reise søksmål om usaklig oppsigelse, mot at det på forhånd er avtalt etterlønn ved fratreden. Har lederen inngått en slik avtale, gjelder ikke lenger reglene i kapittel 14 A om konkurranseklausuler for vedkommende. Konsekvensen er at bindingstid, kompensasjonsnivå og alle andre vilkår da i praksis blir et rent forhandlingsspørsmål mellom partene, uten lovens tak på tolv måneder og uten den lovbestemte kompensasjonsplikten. Dagfinn var daglig leder i et mellomstort transportselskap, og styret ønsket en klausul på atten måneder kombinert med en betydelig etterlønnsavtale. Fordi Dagfinn samtidig ble bedt om å skrive under på at han ga avkall på stillingsvernet sitt, falt han inn under nettopp dette unntaket, og den lengre klausulen kunne stå seg.
Avdelingsledere havner ikke i samme kategori
Problemet oppstår når en arbeidsgiver bruker lederbegrepet løst, og prøver å strekke det samme unntaket til folk som aldri har frasagt seg stillingsvernet sitt. En avdelingsleder, en regionsjef eller en teamleder med resultatansvar er fortsatt en ordinær arbeidstaker etter loven, med fullt oppsigelsesvern og full rett til å reise sak dersom vedkommende blir sagt opp. Uten en signert fraskrivelse av stillingsvernet mot etterlønn er det ingen vei utenom kapittel 14 A, og en klausul på for eksempel to år vil normalt måtte leses ned til lovens grense på tolv måneder dersom saken havner for retten. Det holder heller ikke at kontrakten kaller stillingen «leder» eller «direktør» dersom vedkommende i realiteten rapporterer til noen andre og ikke har den selvstendige, øverste posisjonen loven sikter til.
Sjekk hva du faktisk har signert
Har du fått forelagt en konkurranseklausul med lengre varighet enn tolv måneder, er første steg å finne ut hva slags avtale du egentlig har inngått om stillingsvern. Se etter en egen, tydelig formulert bestemmelse om at du gir avkall på retten til å gå til sak om usaklig oppsigelse mot etterlønn. Står det ingenting slikt i kontrakten, er utgangspunktet at du er en ordinær arbeidstaker uansett tittel, og da gjelder tolvmånedersgrensen og kompensasjonsplikten fullt ut. Er du usikker på hvordan din egen avtale skal leses, er det verdt å gå gjennom den med konkurranseklausul som utgangspunkt før du signerer noe nytt, og be om at eventuelle uklare formuleringer om lederstatus og stillingsvern presiseres skriftlig før du setter navnet ditt under.
Formuleringen i kontrakten må faktisk holde mål
Det holder ikke at kontrakten inneholder en generell formulering om at «lederen fraskriver seg enkelte rettigheter etter arbeidsmiljøloven». Skal fraskrivelsen av stillingsvernet stå seg, må den være tydelig, konkret og knyttet direkte til at det samtidig er avtalt en bestemt etterlønn dersom arbeidsforholdet opphører. Er formuleringen vag, eller er etterlønnen så lav eller uklart definert at den knapt kan sies å være en reell motytelse, risikerer arbeidsgiveren at en domstol likevel plasserer lederen innenfor de vanlige reglene i kapittel 14 A, med tolvmånedersgrense og lovbestemt kompensasjon som resultat. Dagfinn passet derfor på å be styret spesifisere etterlønnen som et konkret antall månedslønner utbetalt uavhengig av årsaken til at han sluttet, i stedet for å godta en løst formulert formulering om «rimelig kompensasjon ved behov». Denne presiseringen kostet ham en ekstra forhandlingsrunde, men ga ham en avtale han visste ville holde dersom den noen gang ble satt på prøve.
Kort oppsummert
- Hovedregelen er at ingen konkurranseklausul kan vare lenger enn tolv måneder, uavhengig av stillingstittel.
- Konkurranseklausul daglig leder er unntatt denne grensen bare når lederen skriftlig har gitt avkall på stillingsvern mot etterlønn etter § 15-16.
- Avdelingsledere og mellomledere uten en slik fraskrivelse er ordinære arbeidstakere med fullt oppsigelsesvern.
- Uten fraskrivelsen gjelder full kompensasjonsplikt: hundre prosent opp til åtte G, minst sytti prosent mellom åtte og tolv G.
- Sjekk kontrakten din for en uttrykkelig bestemmelse om stillingsvern før du godtar en klausul lengre enn ett år.