Må kommunen bruke tolk når jeg ikke snakker godt norsk?
Ja, kommunen må bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta rettssikkerheten din eller for å gi forsvarlig hjelp og tjeneste. Det følger av tolkeloven § 6. Kommunen skal vurdere om dere kan forstå hverandre uten tolk, og hvor alvorlig saken er. Er kontakten mindre alvorlig, bør kommunen likevel vurdere tolk. Når tolk er nødvendig, er hovedregelen at den skal være kvalifisert.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva § 6 krever av kommunen
Kommunen er et offentlig organ etter tolkeloven § 2, og da gjelder § 6. Den sier at offentlige organer skal bruke tolk når det følger av en lov. I andre tilfeller skal de bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste.
Loven sier altså ikke at alle som snakker dårlig norsk har krav på tolk i enhver kontakt. Den gir en nødvendighetsvurdering. Kommunen skal gjøre den, og den skal være reell.
Slik vurderer kommunen om tolk er nødvendig
Tolkeloven § 6 peker på to hensyn som skal veie tungt. Det ene er om samtalepartene kan kommunisere forsvarlig uten tolk. Det andre er sakens alvorlighet og karakter.
Det første spørsmålet handler om språket i det aktuelle møtet. Kan du forklare situasjonen, forstå spørsmålene og forstå svarene, slik at du vet hva du samtykker til eller sier nei til? Det er forskjell på hverdagsnorsk i en kø og begreper om vedtak, frister og klage.
Det andre spørsmålet handler om hva som står på spill. En avgjørelse som gjelder helse, omsorg, barn, bolig eller økonomi, er mer alvorlig enn en enkel opplysning. Jo tyngre saken er, desto sterkere er behovet.
Mindre alvorlige saker
Er kommunen bare i kontakt med en person som ikke kan kommunisere på norsk, og det ikke er en sak av tyngre karakter, sier § 6 andre ledd at kommunen bør vurdere å bruke tolk. Det er en oppfordring til organet. Du kan ikke kreve tolk med utgangspunkt i det leddet alene, men kommunen skal ha tenkt på det.
Kvalifisert tolk
Når plikten til å bruke tolk følger av § 6 første ledd andre punktum, skal tolken være kvalifisert (§ 7). Det betyr oppført i Nasjonalt tolkeregister, eller oppfylle kravene til å bli det. Kravet kan fravikes hvis det ikke er forsvarlig å vente på en kvalifisert tolk, i nødssituasjoner eller når andre sterke grunner tilsier det. Fram til 31. desember 2026 er det dispensasjon fra kravet, og Kongen kan forlenge. Det betyr at kommunen i dag kan bruke en tolk som ennå ikke står i registeret, men den skal fortsatt bruke tolk når det er nødvendig.
Zainab og møtet om barnehageplass
Zainab har nylig flyttet til kommunen og har to barn. Hun er innkalt til et møte om barnehageplass og opplysninger om familiens situasjon. Hun forstår hverdagsnorsk, men ikke de begrepene saksbehandleren bruker om vedtak, frister og klageadgang.
Kommunen skal spørre seg om Zainab kan kommunisere forsvarlig uten tolk, og hvor alvorlig saken er. Saken handler om et tilbud som er viktig for familien, men ikke om akutt helse eller tvang. Hvis Zainab sier at hun ikke forstår begrepene, og saksbehandleren merker at samtalen stopper opp, er det gode grunner til å ta pause og bestille tolk. Kommunen bør ikke gjennomføre et møte der hun signerer noe hun ikke har forstått.
Hadde møtet derimot gjaldt en sak om omsorg for barna eller en alvorlig helsetilstand, ville kravet om tolk stått sterkere.
Hva du selv kan gjøre
Du kan si fra tidlig. Forvaltningsorganene har en alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11, og skal av eget tiltak vurdere partenes behov for veiledning. Si klart til saksbehandleren at du ikke forstår godt nok, og be om tolk til møtet. Det kan være lurt å gjøre det skriftlig i svaret på innkallingen, slik at dere har en dato for når kommunen fikk beskjed.
Hvis kommunen likevel nekter og du mener at tolkeloven brytes, fører statlige og kommunale myndigheter tilsyn med at organene følger § 6 (§ 12). Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om å rette forhold som er i strid med kravene (§ 13). Hvem som er tilsynsmyndighet for den aktuelle kommunen i din sak, må du få svar på fra kommunen selv.
Hva du ikke kan regne med
Tolkeloven gir ikke regler om at samtalen skal skje på ditt morsmål i alle sammenhenger. Den gjelder tolking til og fra norsk. Den sier heller ikke noe om oversettelse av vedtak og skriftlig materiale, siden den gjelder tolking.
Hvis du ikke møter opp til en planlagt samtale der tolk er bestilt, kan kommunen kreve gebyr (§ 11). Gi derfor beskjed i god tid hvis du ikke kan komme.
Etter at tolk er bestilt
Organet kan velge mellom fremmøtetolking og fjerntolking (§ 8). Fjerntolking betyr at tolken deltar på telefon eller video. Organet skal da sikre tilfredsstillende tekniske løsninger og ivareta personvernet. Du kan si fra hvis lyd eller bilde er for dårlig til at du forstår.
Tolken skal også følge god tolkeskikk, være upartisk og ha taushetsplikt. Du kan derfor snakke fritt med tolken til stede uten å frykte at innholdet går videre.
Kort oppsummert
- Kommunen skal bruke tolk når det er nødvendig for rettssikkerhet eller forsvarlig hjelp og tjeneste (tolkeloven § 6).
- Vurderingen bygger på om dere kan kommunisere forsvarlig uten tolk, og på hvor alvorlig saken er.
- I mindre alvorlige saker bør kommunen vurdere tolk, men plikten er svakere.
- Når tolk er nødvendig, skal den som hovedregel være kvalifisert, med dispensasjon til 31. desember 2026.
- Si fra tidlig, helst skriftlig, at du trenger tolk i møtet med kommunen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.