Kan kommunen bruke barnet mitt som tolk?
Nei, som hovedregel kan ikke kommunen bruke barnet ditt som tolk. Tolkeloven § 4 sier at offentlige organer ikke skal bruke barn til tolking eller annen formidling av informasjon. Unntak kan gjøres i nødssituasjoner, eller når det ut fra hensynet til barnet og omstendighetene ellers er forsvarlig. Kommunen skal i stedet bestille tolk når det er nødvendig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Forbudet mot å bruke barn som tolk
Tolkeloven § 4 har overskriften «Forbud mot bruk av barn som tolk». Første ledd sier at offentlige organer ikke skal bruke barn til tolking eller annen formidling av informasjon. Kommunen er et slikt organ. Se tolkeloven for hele teksten.
Ordlyden er bred. Den rammer ikke bare ordrett oversettelse. «Annen formidling av informasjon» dekker også at et barn forklarer foreldrene hva saksbehandleren mener, eller at saksbehandleren stiller spørsmål til foreldrene gjennom barnet. Loven gir ikke en aldersgrense i tallverdi, men det er barn det handler om, og dermed personer under 18 år.
Hvorfor loven forbyr det
Tolkeloven sier ikke selv hvorfor, men tankegangen er lett å følge. Et barn skal ikke måtte formidle alvorlige opplysninger om foreldrenes økonomi, helse eller samlivsproblemer. Barnet kan også mangle ordforråd til å oversette fagord riktig, og barnet er ikke upartisk når det gjelder sine egne foreldre. Det er dessuten foreldrene som har rettssikkerheten på spill, ikke barnet.
Loven forutsetter dessuten at tolken er kvalifisert når tolk er nødvendig (§ 7), og at tolken oppfyller krav til god tolkeskikk, taushetsplikt og habilitet (§§ 14 til 16). Et barn kan ikke oppfylle det på samme måte.
Unntakene i § 4 andre ledd
Unntak kan gjøres når det er nødvendig i nødssituasjoner, eller i tilfeller der det ut fra hensynet til barnet og omstendighetene for øvrig må anses forsvarlig. Det er altså en snever åpning.
En nødssituasjon kan være at en voksen har besvimt og barnet er den eneste som kan fortelle helsepersonell hva som har skjedd, og det ikke finnes tid til å skaffe en annen. Det andre unntaket er mer skjønnsmessig. Det kan gjelde noe helt kortfattet og ufarlig, for eksempel at barnet sier hva klokka er. Det kan ikke gjelde at et barn forklarer innholdet i en vedtaksbehandling om sin egen familie.
Det er organet som har ansvaret for at unntaket er forsvarlig, ikke barnet eller foreldrene.
Camilla og skolemøtet
Camilla har en sønn på 12, Bjørnar, som går på barneskole i kommunen. Hun snakker lite norsk. Rektor inviterer til et møte om at Bjørnar har hatt mye fravær, og tenker at Bjørnar kan oversette siden han snakker flytende norsk.
Skolen er en offentlig skole og et offentlig organ. Å la Bjørnar oversette en samtale om sitt eget fravær og om familiens situasjon er å bruke et barn til tolking eller annen formidling av informasjon. Det strider mot § 4. Skolen må bestille tolk dersom det er nødvendig for å få en forsvarlig samtale, jf. § 6. Camilla kan si ifra før møtet at hun ber om tolk og at hun ikke vil at Bjørnar skal oversette.
Hvis Bjørnar likevel er med i møtet fordi han skal gi sin mening, er det noe annet enn å bruke ham som tolk. Han uttaler seg om sin egen situasjon, og en tolk oversetter for ham også.
Hva du kan gjøre når kommunen likevel ber barnet tolke
Du kan si klart fra at du ikke ønsker at barnet ditt skal tolke og be om at kommunen skaffer tolk. Forvaltningsloven § 11 pålegger organer en veiledningsplikt om rettigheter og saksbehandling, så saksbehandleren bør kunne forklare hva som gjelder.
Hvis kommunen ikke retter seg, fører tilsynsmyndigheter tilsyn med at organer følger § 4 (§ 12), og de kan gi pålegg om å rette forhold som er i strid med kravene (§ 13). Det er noe annet enn et krav på erstatning, og loven gir ikke en egen sanksjon for å ha brukt et barn i ett enkelt møte. Men det er brudd på forbudet, og det er grunn nok til å be om at møtet gjentas med tolk, særlig hvis du har fått informasjon som du ikke fikk forstått.
Forholdet til foreldres egen forklaring
Hvis barnet har blitt brukt som tolk i et møte der det ble fattet en beslutning, kan du ha en grunn til å be om at saken tas opp igjen. Formen for samtalen kan ha betydning for om saken er godt nok opplyst. Hva det betyr for et bestemt vedtak, avhenger av saken og må vurderes konkret.
Voksne som er venner eller slektninger, er et eget spørsmål som ikke er omfattet av § 4. Barn er det loven peker ut som spesielt.
Foreldre, barn og forsvarlig samtale
Forbudet gjelder organet, ikke deg som forelder. Du bryter ikke noe ved å komme med barnet ditt. Barnet kan være til stede i møtet når saken handler om barnet, og skal da kunne si sin mening gjennom en tolk, ikke ved å tolke for deg. Det er organets ansvar at samtalen er forsvarlig, jf. § 6, og at det finnes en tolk når det trengs.
Ved nødssituasjoner kan organet fravike også kravet om kvalifisert tolk (§ 7 andre ledd). Det er likevel noe annet enn å la barnet tolke. Organet bør først prøve å skaffe en voksen tolk, for eksempel via fjerntolking (§ 8).
Kort oppsummert
- Tolkeloven § 4 forbyr at offentlige organer bruker barn til tolking eller annen formidling av informasjon.
- Unntak gjelder nødssituasjoner og tilfeller der det ut fra hensynet til barnet og omstendighetene må anses forsvarlig.
- Kommunen skal i stedet bestille tolk når det er nødvendig etter § 6.
- Du kan si fra at du ikke vil at barnet skal tolke, og be om nytt møte med tolk.
- Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg til organer som bryter forbudet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.