Kommunal, fylkeskommunal eller statlig vei: slik finner du veieieren
Veien er enten statlig (riksvei), fylkeskommunal (fylkesvei), kommunal eller privat. Etter veglova er Statens vegvesen vegstyremakt for riksveier, fylkeskommunen for fylkesveier og kommunen for kommunale veier. Veinummeret og kategorien viser vanligvis hvem som er eieren. Skal du kreve noe fordi veien er dårlig vedlikeholdt, må du vite hvem som eier veien, for det er den du rette kravet mot.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Offentlig vei eller privat vei
Det første skillet er mellom offentlig og privat vei. Veglova definerer en offentlig vei som en vei eller gate som er åpen for allmenn ferdsel og som holdes ved like av stat, fylkeskommune eller kommune (veglova § 1). Alle andre veier og gater regnes som private. Til veien regnes også parkeringsplass, holdeplass, bru og kai som henger sammen med veien.
At en vei er åpen for alle, betyr altså ikke at den er offentlig. Mange veier som alle kan kjøre på, eies av en grunneier eller et veilag, og da er det de som har ansvaret for vedlikeholdet. For private veier kan du lese mer i brøyting av privat vei.
Tre typer offentlig vei
Offentlige veier er riksveier, fylkesveier og kommunale veier (veglova § 2). Europaveier regnes som en del av riksveinettet.
Vegstyremakt er den som bestemmer over veien og har ansvaret for drift og vedlikehold (veglova § 9). For riksveier er det Statens vegvesen, for fylkesveier fylkeskommunen og for kommunale veier kommunen. Staten bærer utgiftene til riksveier, fylkeskommunen utgiftene til fylkesveier og kommunen utgiftene til kommunale veier (veglova § 20).
Det finnes unntak. Loven åpner for at et statlig utbyggingsselskap for veg kan ha ansvaret for enkelte riksveier, og at drift og vedlikehold kan legges til en annen myndighet i forskrift. Er det slik, er det den som er utpekt som skal svare. Dette kan du kontrollere hos Statens vegvesen eller fylkeskommunen.
Slik finner du ut hvem som eier veien
Start med veinummeret. Vegkategoriene har egne bokstaver: E for europaveg, R for riksveg, F for fylkesveg, K for kommunal veg og P for privat veg. På skilt og i omtale står det ofte Rv. eller Fv. foran nummeret. Statens vegvesens kartløsning Vegkart kan vise vegkategorien for veien du står på.
Mangler veien nummer, er den som regel kommunal eller privat. Spør kommunen. Kommunens kundesenter eller teknisk etat kan si om veien er kommunal, og i så fall hvem som har vedlikeholdet. Er veien privat, kan kommunen ofte opplyse hvem som er grunneier eller har ansvar for veilaget.
Har du fått beskjed om at veien er kommunal, men kjører på en gate i sentrum, kan det fortsatt være riksvei. Byer har gjerne riksveier som går gjennom sentrum. Sjekk kategorien, ikke bare om det er kommunen som har brøytet eller lappet.
Hva som er vanlig å bli forvirret av
Det er flere ting som kan gjøre det vanskelig å se hvem som eier veien. Skiltene og navnet på gaten viser ikke eier. En kommune kan drifte en vei på vegne av en annen myndighet etter avtale eller forskrift. En entreprenør gjør ofte det praktiske arbeidet, men er ikke eier.
I slike tilfeller er det som regel veieieren du krever. Den kan så videreføre kravet mot entreprenøren. Du trenger ikke vite hvem som har driftskontrakten. Hvis veieieren mener at noen andre svarer, kan den si fra. Sender du kravet til feil instans, skal den normalt sende det videre eller si fra om hvem som er rett mottaker.
Vær også oppmerksom på at fortau og gangvei ofte hører til veien, men at eldre lokale regler i enkelte kommuner kan legge brøyting og strøing av fortau til eierne av tilstøtende grunn (veglova § 28). Se hvem eier fortauet og veigrunnen.
Hvem kravet rettes mot
Når du har funnet eieren, retter du kravet mot den. Er det hull i en riksvei, retter du det mot Statens vegvesen. Er det en fylkesvei, er det fylkeskommunen. Kommunal vei gir krav mot kommunen. Privat vei gir krav mot grunneier eller veilag, om veiens vedlikehold er deres ansvar.
Er det veiarbeid, kan både veieieren og entreprenøren svare for skade du får. Du kan sende kravet til begge og be dem avklare internt. Offentlige eiere kan ha egne skjema eller fremgangsmåter for skademelding.
Fatima og Skoleveien
Fatima Rahimi har fått skade på bilen fra et hull i Skoleveien i en mellomstor norsk by. Gaten ser ut som en vanlig bygate, og hun regner med at det er kommunen. Hun ringer kommunens servicetorg. De sjekker og opplyser at strekningen er en fylkesvei, Fv. 232, selv om kommunen har ryddet snø der.
Fatima åpner Vegkart og ser at strekningen er markert som fylkesvei. Hun sender derfor kravet på 6 300 kroner for dekk og felg til fylkeskommunen og kopierer kommunen på e-posten. Fylkeskommunen bekrefter to uker senere at den har mottatt kravet og vil behandle det. Hadde hun sendt det bare til kommunen, kunne det tatt lengre tid før kravet kom til rett sted.
Kort oppsummert
- Offentlig vei er riksvei, fylkesvei eller kommunal vei. Alle andre veier er private, uansett om alle kan kjøre på dem.
- Statens vegvesen, fylkeskommunen og kommunen er vegstyremakt for hver sin vei etter veglova § 9.
- Veinummeret og kategorien viser vanligvis hvem som eier veien, og du kan bruke Vegkart eller spørre kommunen.
- Når du skal finne ut hvem som eier veien, ser du på kategorien og ikke på hvem som gjør jobben.
- Kravet rettes mot veieieren, som kan sende det videre til en entreprenør.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.