Kollegaen følger etter meg og sender meldinger, er det stalking?
Ja, det kan være stalking. Når en kollega gjentatte ganger følger etter deg eller sender deg meldinger på en måte som er egnet til å skape frykt eller engstelse, kan det være personforfølgelse etter straffeloven § 266 a, med fengsel inntil 4 år. Lavere ned er skremmende eller plagsom atferd straffbar etter § 266. Du kan anmelde kollegaen, og arbeidsmiljøloven forbyr i tillegg trakassering og krever et arbeidsmiljø der du ikke utsettes for den slags.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når kollegaen følger etter deg og sender meldinger
Straffeloven § 266 a rammer den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse. Straffen er fengsel inntil 4 år (§ 266 a). At personen er kollega, setter ingen grense for bestemmelsen.
To trekk skiller stalking fra vanlig kollegial kontakt. Handlingene er gjentatt, og de er av en art som kan skape frykt. En kollega som ber deg på kaffe én gang og tar nei for et nei, forfølger deg ikke. En kollega som venter ved bilen din etter jobb, sender meldinger kveld etter kveld og dukker opp på steder han ikke har grunn til å være, gjør det.
Er atferden plagsom og krenkende uten å være av den alvorlige typen, kan den fortsatt rammes av § 266 om hensynsløs atferd. Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller krenker en annens fred, kan straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.
Meldingene og etterfølgingen kan telle sammen
Politiet vurderer ikke hver melding for seg. De ser på helheten: hva kollegaen har gjort, over hvilken tid, og hvordan det har virket på deg. Å følge etter deg, sende meldinger til privatnummeret ditt og dukke opp ved hjemmet kan være tre ledd i samme mønster, og det er det mønsteret som kan utgjøre personforfølgelse.
Det spiller også en rolle om du har sagt fra. Har du tydelig bedt kollegaen slutte og han fortsetter, forsterker det inntrykket av at kontakten er uønsket og forfølgende. Du er ikke forpliktet til å ha sagt fra, og manglende nei betyr ikke at det er lov. Men et klart nei gjør saken enklere å bevise. Si det gjerne skriftlig én gang, og svar ikke etter det.
Hva arbeidsgiver må gjøre
Arbeidsmiljøloven § 4-3 sier at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Trakassering er handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Paragrafen sier også at arbeidstaker så langt det er mulig skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Kravet gjelder hvordan arbeidet organiseres, og ansvaret ligger dermed på arbeidsgiver (arbeidsmiljøloven § 4-3).
Praktisk betyr det at du kan varsle leder, verneombud eller HR, og at arbeidsgiver må ta saken på alvor og følge den opp. Hva som er en riktig reaksjon, avhenger av saken. Arbeidsgiver kan flytte på folk, endre vaktplaner eller gi kollegaen en skriftlig advarsel. Arbeidsgiver kan i alvorlige tilfeller vurdere oppsigelse eller avskjed av den som forfølger.
Du kan lese mer om arbeidslivets egne regler i artikkelen om trakassering etter arbeidsmiljøloven.
Hvis forfølgelsen skjer på fritiden
Kollegaens atferd trenger ikke skje på jobb for at den skal være straffbar. Meldinger til privat telefon, etterfølging på vei hjem og oppmøte ved hjemmet er like relevante for politiet som episoder på kontoret. Arbeidsgiver kan likevel ha mindre å gjøre med det som skjer utenfor arbeid. Hensynet til arbeidsmiljøet taler for at arbeidsgiver griper inn hvis det påvirker deg på jobb, uansett hvor forfølgelsen starter.
Dagny og kollegaen på lageret
Dagny jobber på et lager sammen med Henrik. Etter et julebord begynner Henrik å sende henne meldinger på kvelden, først vennlige, så mer insisterende. Hun sier fra at hun ikke ønsker kontakt utenfor jobb. Likevel står han noen dager senere ved bilen hennes etter skiftslutt og følger etter i egen bil en stund før hun svinger inn på en parkeringsplass.
Dagny begynner å bytte skift for å slippe å gå til bilen alene. Hun tar skjermbilder av alle meldinger, noterer tidspunktene for oppmøtet ved bilen og sender en e-post til lagersjefen, hvor hun beskriver det som har skjedd. Hun anmelder også forholdet.
Etter e-posten kjenner arbeidsgiver til forholdet og må ta det på alvor. Politiet kan vurdere § 266 a på grunn av gjentakelsen og at Dagny har endret atferd av frykt. Skulle saken ikke vise seg å være alvorlig nok til det, er § 266 en reserve.
Hva du kan gjøre nå
Lag en logg med dato, klokkeslett og beskrivelse. Ta vare på alle meldinger og skjermbilder. Si fra til nærmeste leder og verneombud, helst skriftlig, slik at du har dokumentasjon på at arbeidsgiver kjente til saken. Vurder å anmelde forholdet. Ved umiddelbar fare ringer du 112. Politiet kan også vurdere besøksforbud mot kollegaen, men det er et eget spørsmål som avgjøres av påtalemyndigheten.
Kort oppsummert
- En kollega som gjentatte ganger følger etter deg og sender meldinger på en måte som skaper frykt, kan straffes for personforfølgelse etter straffeloven § 266 a (fengsel inntil 4 år).
- Mildere skremmende atferd kan rammes av § 266 (bot eller fengsel inntil 2 år).
- Arbeidsmiljøloven § 4-3 forbyr trakassering og krever at arbeidsgiver tar ansvar for arbeidsmiljøet.
- Si fra skriftlig til leder eller verneombud, og ta vare på bevis.
- Opplever du at kollega følger etter meg og sender meldinger er skremmende, kan du anmelde det uavhengig av hva arbeidsgiver gjør.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.