Kollega ruset på jobb: slik bør du si fra
Når en kollega er ruset på jobb og det kan skape fare, bør du si fra til leder eller verneombud med en gang. Arbeidsmiljøloven § 2-3 pålegger deg å underrette arbeidsgiver og verneombudet straks når du blir oppmerksom på forhold som kan medføre fare for liv eller helse og du ikke selv kan rette på dem. Du skal også avbryte arbeidet hvis det ikke kan fortsette trygt. Arbeidsgiver har ansvaret for å følge opp saken, så du trenger ikke håndtere den alene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når du har plikt til å si fra
Om du må si fra om en kollega som virker ruset, avhenger av risikoen. Arbeidsmiljøloven § 2-3 andre ledd bokstav b sier at du straks skal underrette arbeidsgiver og verneombudet, og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere, når du blir oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, og du ikke selv kan rette på forholdet.
En ruset kollega som kjører truck, betjener maskiner, arbeider i høyden, kjører en tjenestebil eller har ansvar for pasienter, er et slikt forhold. Da har du plikt til å si fra. Du kan også ha plikt til å avbryte arbeidet etter bokstav c hvis du mener at det ikke kan fortsette uten fare for liv eller helse.
Er det mer uklart, for eksempel at du ser at en kollega har blitt stille, kommer for sent og noen ganger lukter alkohol, men jobber ved skrivebordet uten risiko for andre, er det ikke akutt. Du bør likevel si fra på et tidspunkt, til en leder eller til verneombudet, fordi kollegaen trolig trenger hjelp, og fordi arbeidsgiver ofte har ansvar for å følge opp.
Har du selv ledelsesansvar, gjelder noe strengere regler. Etter § 2-3 tredje ledd skal en arbeidstaker som leder eller kontrollerer andre, påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planleggingen og utførelsen av arbeidsoppgavene.
Slik går du frem i praksis
Hva du gjør, avhenger av hvor akutt situasjonen er.
- Er det fare i øyeblikket, stopp arbeidet. Be kollegaen la være å starte maskinen eller sette seg bak rattet. Ring nødnummer hvis noen kan komme til skade.
- Si fra til nærmeste leder eller vaktsjef med en gang. Er lederen borte, ta det med verneombudet eller en annen leder.
- Beskriv bare det du ser og hører, for eksempel «jeg kjente alkohollukt, han snublet og svarte uklart». Unngå å stille diagnoser, som «han er alkoholiker».
- Skriv ned dato, tid og hva som skjedde mens du husker det. Det er nyttig hvis saken følges opp senere.
- Overlat oppfølgingen til arbeidsgiver. Du skal ikke gjennomføre noen kontroll eller test selv.
Du trenger ikke konfrontere kollegaen først. Noen velger å ta en samtale på tomannshånd, for eksempel hvis det er en nær kollega, og det kan hjelpe. Er faren akutt eller gjelder det en jobb med risiko, bør du imidlertid ikke vente på at en slik samtale skal føre fram.
Hva arbeidsgiver skal gjøre
Når arbeidsgiver får beskjed, er det arbeidsgiver som har ansvaret. Arbeidsgiver skal etter arbeidsmiljøloven § 3-1 ha rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge brudd på reglene, og skal sørge for at arbeidsmiljøet er forsvarlig. I praksis betyr det at arbeidsgiver må sørge for at kollegaen ikke fortsetter i en risikofylt jobb den dagen, og deretter følge opp samtalen.
Oppfølgingen kan være en samtale med kollegaen, tilbud om hjelp og i noen tilfeller en advarsel. Har rusbruken sammenheng med sykdom eller avhengighet som har redusert arbeidsevnen, skal arbeidsgiver også vurdere tilrettelegging etter arbeidsmiljøloven § 4-6. Arbeidsgiver kan ikke kreve rustest uten at vilkårene i § 9-4 er oppfylt. Mer om det i om arbeidsgiver kan kreve rustest.
Verneombudet skal etter arbeidsmiljøloven § 6-2 se til at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet og helse er ivaretatt, og skal varsle arbeidstakerne på stedet hvis det er fare. Gir arbeidsgiver ikke svar eller tar ikke hensyn til meldingen innen rimelig tid, skal verneombudet underrette Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget.
Er du beskyttet når du sier fra?
Å si fra om fare for liv eller helse, er det loven kaller varsling om kritikkverdige forhold, se arbeidsmiljøloven § 2A-1. Du kan alltid varsle internt, også via verneombud eller tillitsvalgt, jf. § 2A-2. Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med reglene, er forbudt etter § 2A-4. Eksempler på gjengjeldelse er trakassering, utfrysing, advarsel, endring i arbeidsoppgaver og oppsigelse. Hvis du legger frem opplysninger som gir grunn til å tro at det har skjedd gjengjeldelse, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det ikke har skjedd.
Det er ikke alltid avgjort om en bekymring for en kollegas rusbruk er varsling i lovens forstand. Det avhenger av om forholdet kan innebære fare for liv eller helse, eller uforsvarlig arbeidsmiljø. Mener du at du har fått negative følger av å si fra, kan du lese mer om gjengjeldelse etter varsling.
Du kan be om at navnet ditt behandles diskret, og verneombudet kan hjelpe deg å formulere meldingen slik at den fokuserer på hendelsen.
Ingeborg på byggeplassen
Ingeborg er tømrer i et firma med 15 ansatte. En mandag morgen merker hun alkohollukt fra Kjell, som skal bruke kappsag. Han svarer uklart og virker ustø. Ingeborg ber ham vente med å begynne og går straks til byggeleder Aslak.
Hun forteller at hun kjente alkohollukt og at Kjell var ustø da hun snakket med ham. Aslak tar Kjell til side og sender ham hjem i en drosje. Han bestemmer at Kjell ikke skal bruke maskiner før de har hatt en samtale.
Dagen etter tar Aslak en samtale med Kjell og den tillitsvalgte. Kjell forteller at han har hatt en tung periode. Firmaet tilbyr samtaler med bedriftshelsetjenesten, og de avtaler en tettere oppfølging i noen uker. Ingeborg får ikke vite detaljene i oppfølgingen, men Aslak takker henne for at hun sa fra. Hun fikk ingen negative følger.
Kort oppsummert
- Kan en kollegas ruspåvirkning skape fare, skal du straks si fra til arbeidsgiver og verneombud etter arbeidsmiljøloven § 2-3.
- Hindre at arbeidet fortsetter hvis det er akutt fare, og ring nødnummer ved fare for liv.
- Beskriv det du har sett og hørt, uten å stille diagnoser, og skriv ned tid og sted.
- Arbeidsgiver har ansvaret for oppfølgingen, og du trenger ikke håndtere saken alene.
- Gjengjeldelse mot den som varsler i samsvar med reglene, er forbudt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.