Du har rett til å klage på fastsatt uføregrad
Er du uenig i uføregraden NAV har kommet fram til, kan du klage på vedtaket. Dette gjelder enten du mener graden er satt for lavt sammenlignet med den faktiske reduksjonen i inntektsevnen din, eller du er uenig i andre deler av vedtaket, som selve beregningsgrunnlaget eller om vilkårene for uføretrygd i det hele tatt er riktig vurdert. En klage er ikke en formalitet uten reell betydning – den innebærer at saken din blir vurdert på nytt, med mulighet for at utfallet faktisk endres.
Klagefristen er normalt seks uker
Som ved andre vedtak fra NAV er klagefristen normalt seks uker fra du mottok vedtaket. Fristen er ikke bare en formalitet – oversitter du den uten god grunn, risikerer du at klagen ikke blir behandlet i det hele tatt, eller at den kun tas opp til realitetsbehandling dersom det foreligger særlige unnskyldningsgrunner. Vår klare anbefaling er derfor: ikke vent. Merk deg datoen for vedtaket med det samme du mottar det, og planlegg klagen din godt innenfor fristen, selv om du ønsker å bruke tid på å samle mer dokumentasjon.
Hva bør en klage på uføregrad inneholde?
En god klage bør, kort fortalt, forklare konkret hvorfor du mener den fastsatte uføregraden ikke reflekterer din faktiske situasjon. Det er ikke nok å skrive at du «er uenig» – klagen bør vise til konkrete forhold: hvilke arbeidsoppgaver du faktisk ikke lenger klarer å utføre, hvor mye arbeidstid du realistisk kan mestre, og gjerne oppdatert legeerklæring eller annen dokumentasjon som støtter opp under din vurdering. Jo mer konkret og godt dokumentert klagen din er, jo lettere er det for NAV Klageinstans å forstå hvorfor du mener det opprinnelige vedtaket er feil.
Hva skjer etter at du har sendt inn klagen?
Klagen sendes normalt til den samme enheten i NAV som fattet det opprinnelige vedtaket, som først vurderer om det er grunnlag for å omgjøre vedtaket selv. Fastholder NAV sitt opprinnelige standpunkt, sendes saken videre til NAV Klageinstans, som gjør en ny og selvstendig vurdering. Er du fortsatt uenig etter dette, kan saken i neste omgang bringes videre til Trygderetten, som er et eget, uavhengig organ for å avgjøre tvister om trygdeytelser. Denne videre klage- og ankeprosessen er noe vi går grundigere gjennom i en egen artikkelserie, siden den fortjener en mer detaljert gjennomgang enn det er plass til her.
Bør du skaffe bistand til klagen?
Det er fullt mulig å klage på egen hånd, og mange gjør nettopp det. Samtidig kan det være en fordel å få hjelp, særlig i mer kompliserte saker eller der den medisinske dokumentasjonen er sammensatt. Aktuelle støttespillere kan være fastlegen din, som kan bidra med oppdaterte og presise legeerklæringer, pasient- og brukerorganisasjoner innenfor din diagnosegruppe, eller en advokat med erfaring fra trygderett dersom saken er komplisert eller du tidligere har fått avslag på lignende grunnlag. Noen har også rett til fri rettshjelp eller dekning av advokatutgifter i visse trygdesaker – dette bør du undersøke konkret opp mot din egen situasjon.
Hva taper du på å klage – og hva kan du vinne?
Mange kvier seg for å klage fordi de er redde for at det skal ta lang tid, eller at det ikke nytter uansett. Realiteten er at en god del klagesaker faktisk fører til endringer, enten helt eller delvis, når det kommer fram ny eller mer utfyllende dokumentasjon som ikke lå til grunn for det opprinnelige vedtaket. Å klage koster deg i utgangspunktet ingenting annet enn tid, og selve uføretrygden din løper normalt videre mens klagen behandles, med mindre annet er særskilt avtalt eller besluttet. Det er med andre ord sjelden noen god grunn til å la være å klage, dersom du genuint mener at uføregraden din er feil.
Klage eller ny vurdering – hva bør du velge?
Noen ganger kan det være uklart om veien videre bør være en formell klage, eller om det er mer hensiktsmessig først å be NAV om en ny vurdering basert på oppdatert dokumentasjon, uten å gå den formelle klageveien. Har du ny og vesentlig informasjon som ikke forelå da det opprinnelige vedtaket ble fattet – for eksempel en fersk spesialisterklæring – kan det i noen tilfeller være raskere å legge fram denne direkte og be om en fornyet vurdering, samtidig som du sikrer deg ved også å sende inn en formell klage innenfor fristen dersom du er usikker på om den uformelle veien fører fram i tide. På den måten risikerer du ikke å miste klageretten din mens dere avklarer om saken kan løses enklere.
Kort oppsummert
- Du har rett til å klage dersom du mener uføregraden din er satt for lavt, med en klagefrist på normalt seks uker fra vedtaket.
- En god klage bør konkret vise hvorfor den fastsatte graden ikke reflekterer din faktiske arbeidsevne, gjerne støttet av oppdatert dokumentasjon.
- Klagen behandles først av NAV selv, deretter av NAV Klageinstans, og kan i neste omgang bringes videre til Trygderetten.
- Det koster deg normalt ikke noe å klage, og trygden løper som regel videre mens klagen behandles – vi går grundigere gjennom hele klageprosessen i en egen artikkelserie.