Klage på naboens hund: slik går du fram i blokka
Når du skal klage på naboens hund i blokka, dokumenter plagene først, snakk deretter med eieren, og send så en skriftlig klage til styret hvis det ikke hjelper. Klagen bør vise til husordensreglene og beskrive konkret hva som skjer, når og hvor ofte. Hundeloven gir deg også rett til å kreve at hundeholderen retter opp varige forhold som er en urimelig ulempe.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Før du klager: skriv ned hva som skjer
Start med en enkel logg. Skriv dato, klokkeslett og hva du opplevde: bjeffing i 40 minutter fra klokken 08.15, urin i trappen, hunden løs i gangen. Vær nøktern, uten å skrive hva du tror om naboen. Noter hvem andre som har hørt eller sett det, og om de vil støtte klagen.
En logg over noen uker er langt mer troverdig enn «hunden bjeffer hele tiden». Den hjelper også deg selv til å se om plagen er jevn eller kommer i perioder.
Snakk med eieren
Det første steget er som regel en kort, rolig prat med eieren. Mange vet ikke at hunden bjeffer når de er på jobb. Fortell hva du har merket, og foreslå en løsning, for eksempel at hunden får selskap eller trening. Skriv gjerne en vennlig lapp om du ikke treffer vedkommende.
Loven krever ikke at du snakker med naboen først. Men styret spør nesten alltid om du har prøvd, og det er enklere å få saken løst uten at den blir en konflikt. Er det trusler, aggressiv hund eller fare for skade, skal du gå rett til styret.
Hva en skriftlig klage til styret bør inneholde
Send klagen på e-post eller brev, så den kan dokumenteres. Skriv:
- hvem du er og hvilken leilighet du bor i
- hvilken leilighet hunden tilhører
- hva som skjer, med datoer og klokkeslett fra loggen
- hvilken husordensregel eller vedtektsbestemmelse du mener brytes
- hva du har gjort for å løse det selv, og hva du ber styret gjøre
Hold deg til fakta. Ikke bruk ord som «farlig bikkje» uten å kunne begrunne det. Vil du ha klagen behandlet raskt, be om at saken settes på dagsordenen til neste styremøte.
Hva styret kan gjøre
I et borettslag kan styret fastsette vanlige ordensregler (borettslagsloven § 5-11). I et sameie er det årsmøtet som gjør det (eierseksjonsloven § 28). Bruken av boligen skal heller ikke på urimelig eller unødvendig vis være til skade eller ulempe for andre. Styret kan henvende seg til hundeeieren, minne om reglene og kreve at forholdet rettes. Ved gjentatte brudd kan styret gi skriftlig advarsel, og ved vesentlig mislighold kan det til slutt kreves salg.
Hundeloven gir deg også en egen rett. Den som er berørt, kan overfor hundeholderen kreve at en varig tilstand som ikke gir tilstrekkelig sikkerhet eller som gir urimelig ulempe, blir rettet (hundeloven § 3).
Gunnhild og nabohunden
Gunnhild bor i tredje etasje i en blokk. Hunden i leiligheten ved siden av bjeffer i flere timer hver ukedag. Hun fører logg i tre uker og har notert 11 dager med mer enn en time bjeffing. Hun snakker med naboen, som sier at hunden aldri har bjeffet før og at de skal gjøre noe.
En uke senere er det ingen forbedring. Gunnhild sender en klage til styret, med loggen vedlagt og en henvisning til husordensreglene om hvile på ukedager. Styret ber hundeeieren om en skriftlig forklaring, og eieren melder hunden på trening og får en nabo til å lufte den midt på dagen. Etter en måned har bjeffingen nesten stoppet.
Når det er fare eller hunden er aggressiv
Alt som er beskrevet her, gjelder plager. Er hunden aggressiv, har den bitt noen, eller er det akutt fare for barn eller andre, er det en annen sak. Da bør du ringe politiet, ikke vente på styret. Samtidig kan du melde fra til styret, slik at borettslaget eller sameiet vet hva som har skjedd og kan følge opp med hundeeieren.
Hold en rolig tone i alle skriftlige henvendelser. Naboforhold varer lenge, og en klage som er saklig og tydelig, er lettere å få gjennomslag for enn en som er sint.
Hvis styret ikke gjør noe
Gjør ikke styret noe, kan du purre skriftlig og be om svar innen en rimelig frist. Du kan ta spørsmålet opp på generalforsamlingen eller årsmøtet, og be om at saken settes på sakslisten.
Du kan også vurdere mekling. Se Bør jeg bruke mekling i nabosaker? og Kan jeg klage på naboens dyrehold?. Skal saken til forliksrådet, trenger du dokumentasjon, og loggen din er da viktig.
Hva loggen bør vise
Loggen gjør mer enn å dokumentere. Den hjelper styret å se om plagen er av en slik art at ordensreglene er brutt. Skriv ned hvor lenge bjeffingen varer, om det er sammenhengende eller korte utbrudd, og om det skjer på tider hvor det er rimelig å forvente ro. Noter også om du selv har forsøkt å si fra, og når.
Er det flere som er plaget, kan dere skrive en felles klage. Da ser styret at det ikke er én nabo som er særlig følsom, men et forhold som rammer flere.
Kort oppsummert
- Før logg over plagene med dato, tid og varighet.
- Snakk med eieren først, med mindre det er fare for skade.
- Send skriftlig klage til styret, med henvisning til husordensreglene og vedlagt logg.
- Styret kan kreve at forholdet rettes og gi advarsel ved gjentatte brudd. Hundeloven gir deg også rett til å kreve retting fra hundeholderen.
- Gjør ikke styret noe, kan du ta saken til generalforsamlingen, til mekling eller til forliksrådet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.