Klage på en avisartikkel til PFU: slik gjør du det
Du kan klage på en avisartikkel til Pressens Faglige Utvalg (PFU) hvis du mener den bryter god presseskikk, slik den er beskrevet i Vær Varsom-plakaten. Klagen er gratis og skjer skriftlig. PFU avgjør om pressen har brutt reglene, men kan ikke gi deg erstatning eller pålegge sletting av artikkelen. PFU har en frist for å klage regnet fra publisering, og den bør du sjekke hos PFU før du sender.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva PFU er og hva det kan gjøre
Pressens Faglige Utvalg, forkortet PFU, er et klageorgan som pressen selv har opprettet. Det behandler klager på om norske redaktørstyrte medier har brutt reglene i Vær Varsom-plakaten, som er pressens egne regler for god presseskikk. PFU er ikke en domstol og ikke en del av staten.
Det følger at PFU ikke kan idømme straff, ikke kan kreve erstatning og ikke kan pålegge et medium å slette en artikkel. Utfallet er en uttalelse om hvorvidt mediet har brutt god presseskikk. Dersom PFU mener at det er brudd, forventes det at mediet offentliggjør uttalelsen. Det gjør saken synlig, og for mange som klager, er det nettopp det som teller.
Hva Vær Varsom-plakaten regulerer
Plakaten omfatter blant annet krav til kildekritikk og nøyaktighet, hensyn til privatlivets fred, behandling av personer som kan identifiseres, og retten til å svare på kritikk. Punktnumrene gjengis ikke her, siden plakaten kan endres. Gjeldende tekst finner du hos Norsk Presseforbund.
De vanligste klagegrunnene er feil i en artikkel, at den du omtaler negativt ikke fikk si sin side, at du er identifisert unødvendig, eller at bilder og detaljer krenker privatlivet ditt.
Plakaten har også grenser. Er artikkelen sann, men du synes den er urettferdig, eller er du uenig i hvilke fakta som er valgt ut, er det sjelden brudd. Klagen må vise til hva som er gjort feil i henhold til plakaten.
Hvem kan klage
Som regel kan den som er direkte berørt av publiseringen, klage. Det kan være personen som er omtalt, en pårørende eller en organisasjon som er omtalt. Skal du klage på vegne av en annen, må du kunne vise til hvorfor du har rett til det.
Det er ikke nødvendig å vente på at en straffesak eller et sivilt krav er avgjort. Du kan også bruke PFU i tillegg til andre veier, men da bør du vurdere rekkefølgen.
Slik forbereder du klagen til PFU
Les artikkelen nøye og noter hva du mener er feil, med sitat. Ta skjermbilder og sikre dato og klokkeslett for publisering.
Ta kontakt med redaksjonen først. Ofte kreves det eller forventes det at du har gitt redaksjonen en sjanse til å rette eller kommentere. Be skriftlig om retting eller tilsvar, og vis til hva som er feil. Mange saker løses på dette trinnet, og svaret redaksjonen gir, kan du legge ved en senere klage.
Skriv klagen. Beskriv konkret hva som er feil eller krenkende, og hvilke punkter i Vær Varsom-plakaten du mener er brutt. Hold den kort og saklig. Legg ved artikkelen og eventuell korrespondanse. Hvordan klagen sendes og hva den må inneholde, finner du på PFUs egen side.
Sjekk fristen. PFU har en frist for å klage regnet fra publisering. Antall måneder oppgis ikke her, siden regelen kan endres. Sjekk den gjeldende fristen hos PFU før du begynner, og send klagen i god tid.
Svar på mediets tilsvar. Mediet får anledning til å svare, og du får normalt kommentere. PFU treffer så avgjørelse.
Det koster ikke noe å klage.
Marte og artikkelen om bedriften
Marte driver et lite fotoverksted. En lokalavis skriver at verkstedet har «lurt kunder for titusenvis av kroner». Artikkelen siterer to misfornøyde kunder, men Marte ble ikke kontaktet. Hun ser artikkelen på en fredag.
Hun skriver samme dag til redaktøren, påpeker at hun ikke fikk uttale seg og at tallene ikke stemmer: beløpet i tvistene var til sammen 18 000 kroner, og én av sakene er avgjort til hennes fordel. Redaktøren svarer at artikkelen står fast, men tilbyr et tilsvar. Marte er ikke fornøyd og sender en klage til PFU.
I klagen peker hun på at hun ikke fikk komme til orde før publisering, og at påstanden om «titusenvis» er uten dekning. PFU kan komme til at avisen har brutt god presseskikk. Da skal avisen offentliggjøre uttalelsen. Marte får ikke penger, og artikkelen kan fortsatt ligge ute, men feilen blir kjent.
Hvis Marte ønsker erstatning for tapte kunder, må hun gå en annen vei, og da er domstolene aktuelle.
Når du bør vurdere andre veier
PFU er best når saken handler om pressens metoder og om det er gjort feil. Er artikkelen så alvorlig at den kan ha skadet deg økonomisk eller personlig, kan sivilt søksmål være aktuelt. Ærekrenkelse er ikke lenger straffbart som egen handling, men du kan kreve oppreisning og erstatning for en krenkelse, og saken kan føres for domstolene (se oppreisning etter ærekrenkelse). Krenkelse av privatlivets fred ved offentlig meddelelse er fortsatt straffbart etter straffeloven § 267, og den kan du anmelde.
Du kan bruke begge veiene. PFU-klagen er rask og gratis og skader ikke en senere rettssak. Saken i retten gir mulighet for økonomisk oppgjør.
Kort oppsummert
- PFU behandler klager på om norske redaktørstyrte medier har brutt god presseskikk etter Vær Varsom-plakaten.
- En klage til PFU er gratis og skriftlig, og gir en uttalelse, ikke erstatning eller pålegg om sletting.
- Ta først kontakt med redaksjonen, beskriv hva som er feil og hvilke regler du mener er brutt.
- Sjekk fristen for å klage på en avisartikkel til PFU hos PFU selv, og send i god tid.
- Vil du ha erstatning eller oppreisning, eller er privatlivets fred krenket, må du bruke domstolene eller politiet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.