Klage på akuttvedtak eller vente på nemnda? Fordeler og ulemper

To spor med ulike spørsmål

Når barnet er flyttet etter et akuttvedtak, er det to mulige saker hos barneverns- og helsenemnda.

Den første er klagen på selve akuttvedtaket. Den reiser du selv etter barnevernsloven § 14-23. Spørsmålet er om vilkårene i § 4-2 er oppfylt: Er det fare for at barnet blir vesentlig skadelidende hvis det bor hjemme nå?

Den andre er hovedsaken om omsorgsovertakelse. Den reiser barnevernstjenesten ved å sende en begjæring til nemnda, og den må gjøres innen seks uker for at akuttvedtaket skal bestå. Spørsmålet er da om vilkårene for omsorgsovertakelse i § 5-1 er oppfylt, blant annet om det er alvorlige mangler ved omsorgen og om mindre inngripende tiltak ikke er nok.

Valget mellom å klage på akuttvedtaket eller vente på nemnda handler altså om du vil ha prøvd det første spørsmålet raskt.

Fordeler med å klage på akuttvedtaket

Det viktigste er tiden. Vedtak i klagesaken skal treffes innen én uke etter at nemnda mottok klagen. Behandles klagen av en ordinær nemnd med tre medlemmer, er fristen to uker. Ingen annen vei gir et så raskt svar.

Det holdes et møte der du får forklare deg og føre bevis som nemndlederen tillater. For mange foreldre er dette første gang de blir hørt av noen utenfor barnevernstjenesten.

Klagen tvinger fram en vurdering av situasjonen slik den er nå. Har noe endret seg siden vedtaket, som at en voldelig partner har flyttet ut, kan det tale for at barnet kan komme hjem.

Taper du, kan klageavgjørelsen bringes inn for tingretten innen én måned.

Ulemper og begrensninger ved klage

Møtet er kort, og bevisføringen er begrenset. Nemndlederen bestemmer hvilke bevis som tillates. Du kan som regel ikke føre mange vitner eller få en grundig sakkyndig vurdering på en uke.

Terskelen for akuttvedtak er høy, men nemndlederen vil ofte legge vekt på at situasjonen er uavklart. Et tap i klagesaken kan oppleves tungt. Det betyr likevel ikke at nemnda har tatt stilling til om barnet skal bo borte over tid.

Klagen krever også arbeid i en tid som allerede er krevende. Du må hente dokumentasjon raskt, for eksempel fra lege, skole eller familie.

Fordeler og ulemper ved å vente på nemnda

Hovedsaken behandles grundigere. Nemnda skal behandle saker så hurtig som forsvarlig saksbehandling gjør mulig. Det holdes vanligvis forhandlingsmøte med vitner, sakkyndige og full gjennomgang av dokumentene. Du kan forberede deg bedre.

Ulempen er tiden. Barnet bor borte mens du venter. Loven setter ingen fast frist for når forhandlingsmøtet skal holdes, og det går ofte flere uker. For små barn kan det bety at de knytter seg til beredskapshjemmet. Det kan senere bli brukt som argument for at flytting hjem er en belastning.

En ting til å være oppmerksom på: Klager du ikke, betyr det ikke at du godtar vedtaket. Du kan fortsatt bestride omsorgsovertakelsen fullt ut i hovedsaken. Les mer om møtet i nemnda.

Slik kan du bruke begge sporene

§ 14-23 setter ikke en egen frist for når klagen må sendes. Du kan derfor klage tidlig, eller vente til noe har endret seg og klage da. Det siste kan være lurt hvis grunnlaget for akuttvedtaket var reelt, men situasjonen hjemme er i ferd med å bli bedre.

Klagen kan også gjelde samværet. Vedtak om samvær som barnevernslederen har truffet etter akuttvedtaket, kan påklages til nemnda på samme måte. For mange foreldre er dette den raskeste måten å få se barnet oftere mens hovedsaken venter.

Barn som har fylt 15 år, er part og kan klage selv. Klager både foreldrene og barnet, behandles klagene samlet. Det du legger fram i klagesaken, kan du bruke igjen i hovedsaken.

Klage akuttvedtak eller vente: eksempel med Solveig

Solveig (31) har en datter, Ronja, på tre år. Ronja ble flyttet etter at hun ble funnet alene ute en natt i januar, og Solveig var beruset. Barnevernstjenesten har varslet at den vil sende begjæring om omsorgsovertakelse.

Solveig vurderer to valg. Klager hun nå, kan hun på under en uke vise at hun har startet poliklinisk rusbehandling og at moren hennes har flyttet inn midlertidig. Venter hun, får hun tid til å dokumentere flere uker uten rus før forhandlingsmøtet.

Hun velger å klage. Nemndlederen opprettholder akuttvedtaket, fordi behandlingen nettopp har startet. I den samme klagesaken får Solveig likevel økt samværet fra to til fire ganger i uken. Hun bruker de neste ukene til å samle prøvesvar og en uttalelse fra behandleren. I hovedsaken to måneder senere har hun et langt sterkere grunnlag enn hun ville hatt uten den tidlige klagen.

Uansett hvilket spor du velger, oppnevner nemnda en prosessfullmektig for deg som part, og det er fri rettshjelp. Spør hvordan vedkommende vurderer sjansene i klagesaken, og hva som skal til for å styrke saken før forhandlingsmøtet.

Kort oppsummert

• Klage på akuttvedtak gir svar innen én uke om akuttvilkårene, mens hovedsaken prøver om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt.
• Klagen er rask, men bevisføringen er begrenset.
• Å vente gir en grundigere behandling, men barnet bor borte lenger.
• Du kan klage og likevel føre hele saken senere, og et tap i klagesaken avgjør ikke hovedsaken.