Statens sats for kjøregodtgjørelse i 2026

Når en arbeidsgiver utbetaler kjøregodtgjørelse etter statens satser, er totalsatsen i 2026 på 5,30 kroner per kilometer. Av dette beløpet er 3,50 kroner per kilometer skattefritt, mens de resterende 1,80 kronene per kilometer regnes som skattepliktig lønn og skal innberettes og beskattes på vanlig måte, akkurat som resten av inntekten din.

Dette betyr i praksis at dersom du kjører 100 kilometer i tjeneste og får utbetalt kjøregodtgjørelse etter full statens sats, mottar du 530 kroner totalt. Av dette er 350 kroner skattefritt, mens 180 kroner regnes som skattepliktig lønn på lik linje med den vanlige lønnen din, og vil bli trukket skatt av.

Hvorfor er ikke hele beløpet skattefritt?

Tankegangen bak denne todelingen er at kjøregodtgjørelsen egentlig skal dekke to ulike ting. Den ene delen er ment å dekke de faktiske, variable kostnadene ved å bruke egen bil i jobb — som drivstoff, verditap, service og slitasje. Denne delen anses ikke som noen fordel for deg, bare en kompensasjon for reelle utgifter, og er derfor skattefri opp til den fastsatte grensen. Den andre delen av satsen anses derimot å gå utover den rene kostnadsdekningen, og behandles derfor som en fordel — altså lønn — fordi den i realiteten gir deg en økonomisk gevinst utover det bilbruken faktisk har kostet deg.

Praktisk eksempel: hjemmesykepleier med egen bil

Se for deg Solveig, som jobber som hjemmesykepleier i Drammen kommune og bruker egen bil til å kjøre mellom de ulike hjemmebesøkene sine i løpet av en arbeidsdag. I løpet av en måned kjører hun 620 kilometer i tjeneste. Kommunen utbetaler kjøregodtgjørelse etter statens satser.

Beregningen blir da: 620 km × 5,30 kroner = 3 286 kroner totalt utbetalt. Av dette er 620 km × 3,50 kroner = 2 170 kroner skattefritt, mens 620 km × 1,80 kroner = 1 116 kroner regnes som skattepliktig lønn og kommer på lønnsslippen hennes som en del av bruttoinntekten, med vanlig skattetrekk.

Hva om arbeidsgiveren betaler mer enn statens sats?

Noen arbeidsgivere velger å betale en høyere kilometersats enn statens sats, for eksempel av konkurransehensyn eller fordi de ønsker å kompensere ansatte ekstra godt for bilbruk. I slike tilfeller er det fortsatt bare den delen av satsen som tilsvarer den skattefrie grensen — 3,50 kroner per kilometer i 2026 — som er skattefri. Alt som overstiger dette, herunder differansen mellom statens sats og den høyere satsen arbeidsgiveren faktisk betaler, regnes som skattepliktig lønn på samme måte som den øvrige delen av statens sats.

Gjelder dette all kjøring, eller bare noe av den?

Det er viktig å presisere at kjøregodtgjørelse gjelder kjøring du gjør i tjeneste for arbeidsgiveren — altså kjøring mellom ulike arbeidssteder, til kunder, oppdrag eller lignende i løpet av arbeidsdagen. Dette må ikke forveksles med den vanlige reisen mellom hjemmet ditt og et fast arbeidssted, som i stedet håndteres gjennom reisefradraget i skattemeldingen, ikke gjennom kjøregodtgjørelse fra arbeidsgiveren. Forskjellen mellom disse to ordningene er så vesentlig, og så ofte kilde til forvirring, at vi har viet en egen artikkel til nettopp dette skillet.

Hva må arbeidsgiveren dokumentere?

For at kjøregodtgjørelsen skal kunne utbetales med den skattefrie delen intakt, må arbeidsgiveren normalt kunne dokumentere kjøringen som har funnet sted — for eksempel gjennom kjørebok eller lignende oversikt som viser dato, formål, strekning og antall kilometer for hver tjenestekjøring. Mangler slik dokumentasjon, kan hele beløpet i prinsippet bli ansett som skattepliktig lønn, uavhengig av om kjøringen faktisk har funnet sted i tjeneste.

Passasjertillegg og andre tillegg

I tillegg til selve kilometersatsen opererer statens satser i mange sammenhenger med egne tilleggssatser, blant annet et passasjertillegg dersom du tar med kolleger eller andre i tjeneste i egen bil. Har du med deg passasjerer på en tjenestekjøring — for eksempel fordi to ansatte skal på samme kundebesøk og kjører sammen i én bil i stedet for to — kan dette gi grunnlag for et tillegg per kilometer for hver passasjer, i tillegg til den ordinære kjøregodtgjørelsen. Denne typen tillegg følger som regel samme prinsipp som resten av godtgjørelsen: en del kan være skattefri kostnadsdekning, mens resten kan regnes som skattepliktig fordel. Nøyaktige satser for slike tillegg endres av og til, så det er lurt å sjekke gjeldende satser hos Skatteetaten eller i statens reiseregulativ dersom dette er aktuelt for deg.

Hva slags kjøring gir egentlig rett til kjøregodtgjørelse?

Det er ikke enhver kjøring med egen bil i løpet av en arbeidsdag som automatisk gir rett til kjøregodtgjørelse — det avgjørende er at kjøringen skjer i tjeneste for arbeidsgiveren, altså som en del av selve jobbutførelsen. Typiske eksempler er kjøring mellom ulike arbeidssteder i løpet av dagen, kjøring til kunder, klienter eller pasienter, eller transport av utstyr og materialer som er nødvendig for jobben. Den vanlige reisen mellom hjemmet ditt og et fast arbeidssted faller derimot utenfor denne kategorien, og håndteres i stedet gjennom det ordinære reisefradraget i skattemeldingen — et skille vi går grundig gjennom i egen artikkel om forskjellen mellom kjøregodtgjørelse og reisefradrag.

Et eksempel til: selgeren som kjører mye

Se for deg Rune, som jobber som selger for en grossist og dekker et distrikt som strekker seg over store deler av Østlandet. Han bruker egen bil til å besøke kunder gjennom hele arbeidsuken, og fører nøye kjørebok med dato, formål, strekning og kilometerstand for hver tur. I løpet av en måned har han kjørt 1 450 kilometer i tjeneste. Med statens satser for 2026 blir dette 1 450 km × 5,30 kroner = 7 685 kroner totalt, hvorav 1 450 km × 3,50 kroner = 5 075 kroner er skattefritt, og 1 450 km × 1,80 kroner = 2 610 kroner regnes som skattepliktig lønn. For Rune, som kjører mye i jobben sin, illustrerer dette hvor stor betydning det har at kjøreboken er ført nøyaktig, siden hele grunnlaget for den skattefrie delen av godtgjørelsen hviler på at kjøringen faktisk kan dokumenteres som tjenestekjøring.

Hva skjer på skattemeldingen din?

Den skattepliktige delen av kjøregodtgjørelsen — altså de 1,80 kronene per kilometer i 2026 — vil normalt være forhåndsutfylt som en del av lønnsinntekten din i skattemeldingen, fordi arbeidsgiveren skal innberette dette som lønn. Den skattefrie delen skal derimot ikke inngå i den skattepliktige inntekten din. Du trenger vanligvis ikke gjøre noe ekstra selv med dette, utover å sjekke at beløpene i den forhåndsutfylte skattemeldingen faktisk stemmer med det du har mottatt.

Kort oppsummert

  • Statens sats for kjøregodtgjørelse i 2026 er 5,30 kroner per kilometer totalt.
  • Av dette er 3,50 kroner per kilometer skattefritt, mens 1,80 kroner per kilometer regnes som skattepliktig lønn.
  • Betaler arbeidsgiveren mer enn statens sats, blir det overskytende også skattepliktig lønn.
  • Kjøregodtgjørelse gjelder kjøring i tjeneste, ikke den vanlige reisen mellom hjem og fast arbeidssted — den håndteres i stedet gjennom reisefradraget.