Kjøpte hasj til vennegjengen og delte regningen – er det salg?
Yngvar handlet inn hasj til seg selv og tre venner på en fest, la ut summen og fikk pengene tilbake fra de andre etterpå, uten å tjene en krone selv. Straffeloven § 231 om overdragelse rammer likevel uttrykkelig både salg med fortjeneste og gratis eller vederlagsfri deling, så det å kjøpe inn til en gruppe venner og fordele kostnaden kan i seg selv regnes som overdragelse. At ingen av dere tjente penger på det, gjør derfor ikke nødvendigvis handlingen straffri, selv om den kan vurderes mildere enn organisert salg til fremmede.
Straffeloven § 231 rammer mer enn salg med fortjeneste
Mange tenker at «salg» forutsetter at noen tjener penger på transaksjonen, men straffeloven § 231 er skrevet bredere enn det. Bestemmelsen rammer den som overdrar narkotika til andre, og dette dekker uttrykkelig både salg med fortjeneste og gratis eller vederlagsfri deling, selv uten egen vinning. Å kjøpe inn til en vennegjeng og la de andre betale sin andel av det du la ut, faller inn under denne brede definisjonen av overdragelse, selv om intensjonen bare var å gjøre innkjøpet praktisk for alle sammen. Dette overrasker mange, siden det ligger et stykke unna den vanlige forestillingen om hva et «salg» faktisk innebærer. Loven skiller altså ikke mellom den som kjøper stort inn for å tjene penger på det, og den som bare gjør en tjeneste for vennene sine ved å stå for selve innkjøpet, selv om de to situasjonene fremstår svært ulike i dagligtale.
Hvorfor et felles innkjøp blant venner ikke automatisk gjør deg uskyldig
Det er en naturlig tanke at et felles innkjøp, der alle betaler sin egen andel, er noe helt annet enn å selge til noen for profitt. Rettslig sett er likevel selve overdragelsen fra deg til de andre det sentrale, ikke om du endte opp med penger i overskudd. Yngvar la riktignok bare ut pengene og fikk dem tilbake, uten noen fortjeneste, men det er selve handlingen med å skaffe stoffet og deretter gi det videre til flere personer som er kjernen i det § 231 rammer, ikke regnestykket i etterkant. Dette kan virke strengt sammenlignet med å bare kjøpe og bruke selv, men bakgrunnen er trolig at loven ønsker å ramme all spredning av narkotika til flere mennesker, ikke bare den spredningen som skjer med et klart profittmotiv.
Hva som skiller dette fra å bare kjøpe til deg selv
Kjøper du utelukkende til eget forbruk, er du normalt innenfor legemiddellovens mildere regler om bruk og midlertidig besittelse. I det øyeblikket kjøpet er ment for flere personer, og du fysisk gir videre en del av det du har kjøpt til noen andre, beveger situasjonen seg over i overdragelse etter straffeloven. Dette gjelder selv om du selv også bruker en del av det du har kjøpt, det avgjørende er at deler av mengden gis videre til andre, ikke at hele innkjøpet var ment for deg alene. De tre juridiske kategoriene bruk, besittelse og oppbevaring har hver sin plass i regelverket, noe som er greit å ha oversikt over før du vurderer hvor din egen situasjon havner.
Strafferammen for overdragelse
Strafferammen for overdragelse etter straffeloven § 231 er bot eller fengsel inntil to år. Er omfanget begrenset, som i Yngvars tilfelle med tre venner på en enkelt fest, ligger dette langt fra de mest alvorlige narkotikasakene, som kan gi fengsel inntil ti år eller mer ved grove overtredelser. Hvor alvorlig et konkret forhold om felles innkjøp vurderes, avhenger av mengde, hvor ofte det skjer, og om det fremstår som en organisert praksis eller et enkeltstående tilfelle mellom folk som allerede kjenner hverandre godt. Blir Yngvar sin situasjon, med tre venner og én enkelt fest, sammenlignet med noen som jevnlig kjøper inn og fordeler stoff til et større, skiftende nettverk av bekjente, vil de to sakene normalt ikke vurderes likt, selv om begge i utgangspunktet rammes av samme paragraf. Er derimot poenget at du bare kjøpte og brukte selv, uten å gi noe videre til andre, er reaksjonen ofte mildere, se mer om hva som gjelder ved et rent egenbrukstilfelle.
Hvordan situasjonen vurderes i praksis
Et enkeltstående, uorganisert innkjøp til en liten vennegjeng, uten fortjeneste og uten gjentakelse, vurderes normalt mildere enn en fast praksis der du regelmessig skaffer stoff til andre. Er mengden du kjøpte inn samtidig stor nok til at politiet stiller spørsmål ved om noe var ment for salg utover vennegjengen, gjelder de samme momentene som ellers når salgshensikt skal vurderes. Uansett hvor mildt du selv opplever situasjonen, er det verdt å være bevisst på at «vi delte bare regningen» ikke i seg selv er et rettslig forsvar mot at overdragelse har funnet sted.
Kort oppsummert
- Straffeloven § 231 om overdragelse rammer også gratis eller vederlagsfri deling, ikke bare salg med fortjeneste.
- Å kjøpe inn til flere venner og dele regningen kan derfor rammes som overdragelse.
- Det sentrale er selve overdragelsen til andre, ikke om du endte opp med penger i overskudd.
- Strafferammen for overdragelse er bot eller fengsel inntil to år.
- Omfang, gjentakelse og organisering påvirker hvor alvorlig et konkret forhold vurderes.