Bruk, besittelse og oppbevaring av narkotika – tre ord, tre straffer

Bruk og besittelse: den mildeste enden av regelverket

«Bruk» er det enkleste ordet av de tre. Det viser rett og slett til det å innta narkotika, og rammes av legemiddellovens bestemmelser om eget forbruk. «Besittelse» handler om å ha noe fysisk på deg eller lett tilgjengelig, uten at det nødvendigvis er inntatt ennå, og lovgiver har bevisst begrenset den mildeste kategorien til det som kalles midlertidig besittelse, altså en mindre mengde ment for kortvarig, personlig bruk. Begge disse rammes av legemiddellovens straffebud, med en øvre strafferamme på bot eller fengsel inntil seks måneder, eller en kombinasjon av begge deler. Hvor Morten sin sak havner, avgjøres ikke av hvordan han selv beskriver situasjonen, men av hva politiet faktisk finner og hvordan omstendighetene rundt funnet fremstår totalt sett.

Oppbevaring: det tredje ordet, og det som rammes strengest

«Oppbevaring» er det ordet som skiller seg mest fra de to andre. Her beveger man seg over i straffeloven § 231, som i tillegg til oppbevaring også dekker å tilvirke, innføre, utføre, erverve, sende eller overdra narkotika, med en øvre strafferamme på fengsel inntil to år. Skillet mot legemiddellovens mildere kategori er ikke tallfestet i loven, men praksis peker mot at noe i størrelsesordenen én til to brukerdoser er der besittelse gjerne glir over i oppbevaring. Det som i praksis avgjør hvor grensen trekkes i din sak, er gjerne en kombinasjon av hvor mye du hadde, hvor lenge det tilsynelatende hadde ligget der, og om noe rundt funnet peker mot mer enn et kortvarig, personlig forråd, som at stoffet er systematisk oppdelt, gjemt bevisst eller oppbevart sammen med utstyr som ikke naturlig hører hjemme ved rent personlig konsum. Flere små poser i stedet for én samlet klump er et eksempel på nettopp et slikt moment som kan trekke saken i en strengere retning, selv om den totale mengden isolert sett ikke er stor.

Grovere overtredelser og hvorfor grammtall ikke er hele historien

Utover den milde og den ordinære enden av regelverket finnes det også en grov kategori narkotikaovertredelse, med en strafferamme på fengsel inntil ti år, og i de aller mest alvorlige sakene helt opp mot tjueen år. Hvor denne grensen går, er ikke noe du kan lese deg til gjennom en fast tabell, det avgjøres av en samlet vurdering av stoffets art, mengde og øvrige omstendigheter i saken. Mistenker politiet i stedet at mengden er ment for salg, gjelder andre kriterier som skiller egen bruk fra salg enn de som er relevante for en ren egenbrukssak. For Mortens sak, som dreier seg om en siktelse i den mildere enden av skalaen, er dette først og fremst bakgrunnskunnskap, men det er verdt å vite at ordene i siktelsen kan endre seg dersom nye opplysninger dukker opp senere i etterforskningen.

Er du i en bil med narkotika andre eier?

Finner politiet narkotika i en bil med flere personer, er det ikke automatisk slik at alle i bilen blir straffet. Påtalemyndigheten må bevise, for hver enkelt person, at vedkommende visste om stoffet og hadde en straffbar tilknytning til det, som eierskap, oppbevaring eller medvirkning, utover enhver rimelig tvil. At du satt i baksetet uten å vite hva sjåføren hadde i hanskerommet, er derfor prinsipielt noe annet enn å aktivt ha lagt det der selv eller visst om det hele veien.

Å oppbevare noe for en venn

Har du sagt ja til å ha narkotika liggende hjemme for noen andre, kan dette rammes direkte som «oppbevaring» etter straffeloven § 231, uavhengig av hvem som eier stoffet, eller som medvirkning dersom du aktivt bisto eller la til rette for oppbevaringen på andre måter. Hva som blir det konkrete utfallet, avhenger av hva du visste og hvilken rolle du faktisk hadde, ikke bare av at stoffet fysisk befant seg i din bolig. Visste du ingenting om hva som lå i posen du ble bedt om å ta vare på, står du prinsipielt i en annen stilling enn om du visste nøyaktig hva det var og likevel sa ja til å oppbevare det. Handlet du i stedet inn til en gjeng og delte kostnaden mellom dere, vurderes dette etter litt andre kriterier enn ren oppbevaring for andre.

Kort oppsummert

• Bruk og midlertidig besittelse til eget bruk rammes av legemiddelloven, med bot eller fengsel inntil seks måneder.
• Oppbevaring utover dette kan rammes av straffeloven § 231, med strengere strafferamme på inntil to år.
• Det finnes ingen fast grammtall som alene avgjør om et forhold er grovt, det er en helhetsvurdering.
• Sitter du i en bil med narkotika andre eier, må påtalemyndigheten bevise din egen tilknytning til stoffet.
• Å oppbevare narkotika for en venn kan rammes som egen oppbevaring, selv om stoffet ikke er ditt.