Kan et kjøpesenter nekte oss å samle underskrifter der?

Hvorfor eieren kan si nei

Grunnloven § 100 sier at ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt opplysninger, ideer og budskap, med mindre det lar seg forsvare. Paragrafen beskytter deg mot at staten straffer eller stopper en ytring. Den gir ikke rett til å bruke private arealer som talerstol.

Når kjøpesenteret sier nei til en underskriftskampanje, er det eierens valg om hva som skal foregå på hans område. Paragrafens siste ledd sier at statens myndigheter skal legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Det er en retningslinje for myndighetene. Den gir ikke den enkelte borger krav på et bestemt sted å stå, og den pålegger ikke private eiere å åpne arealene sine for kampanjer.

Et kjøpesenter kan ha egne ordensregler som forbyr politisk aktivitet, innsamlinger og reklame uten avtale.

Hva skjer hvis dere blir stående

Etter straffeloven § 268 første ledd kan den som uberettiget skaffer seg adgang til en annens hus eller et annet sted som ikke er fritt tilgjengelig, eller som uberettiget forblir på et slikt sted, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. Etter andre ledd straffes den som uberettiget oppholder seg på fremmed grunn til tross for oppfordring om å forlate stedet, med bot.

Et kjøpesenter er åpent for allmennheten, så det er verken åpenbart at første eller andre ledd passer. Men når en vekter har bedt dere forlate stedet, og dere blir stående med bordet og skjemaene, nærmer dere dere andre ledd. Å fortsette kan gi bot, og vekteren kan tilkalle politiet. Dere får heller ikke noe sterkt forsvar ved å vise til ytringsfriheten, siden spørsmålet er hvem som rår over eiendommen.

Derfor lønner det seg å gå når dere blir bedt om det, og heller finne et annet sted.

Gate, torg og andre offentlige steder

På offentlige steder gjelder politiloven § 11. Den som vil bruke offentlig sted til demonstrasjon, opptog, møte, stand eller lignende, skal i god tid på forhånd gi politiet melding. Politiet kan forby arrangementet bare når det er grunn til å frykte alvorlig forstyrrelse av den offentlige ro og orden eller den lovlige ferdsel, eller når formålet eller måten det skjer på strider mot lov. Kommunene kan også ha vedtekter som innfører søknadsplikt for visse arrangementer, så det er lurt å sjekke med politiet eller kommunen.

Utgangspunktet er altså melding og ikke søknad. Meldingen skal i alminnelighet være skriftlig og opplyse om formål, omfang, ansvarlig arrangør, tidspunkt, sted og de ordenstiltakene arrangøren vil sette i verk. Du finner ordlyden i politiloven § 11.

Hva som regnes som «offentlig sted» på ytterkanten, for eksempel et torg eid av kjøpesenteret og åpent for alle, har denne artikkelen ikke kunnet bekrefte. Er du i tvil om området er offentlig eller privat, kan du spørre politiet eller eieren før dere setter opp bord.

Hvordan dere kan få tillatelse

Det beste utgangspunktet er en skriftlig henvendelse til senterledelsen. Skriv hvem dere er, hva dere vil samle underskrifter om, når og hvor lenge, og hvor mange som står der. Et kjøpesenter kan likevel si nei eller sette vilkår som dere må godta, for eksempel at dere ikke kan være ved inngangene.

Dere kan også gå rundt til dørene, bruke digitale underskriftssamlinger eller stå ved holdeplasser og torg i nærheten. Underskriftskampanjer er ikke avhengige av å stå på et bestemt sted.

Kort oppsummert

• Et kjøpesenter er privat eiendom, og eieren kan nekte dere å samle underskrifter der. Grunnloven § 100 gir ikke rett til å bruke andres eiendom.
• Blir dere bedt om å forlate stedet og blir stående, kan det straffes etter straffeloven § 268 andre ledd med bot.
• På offentlige steder skal arrangementer som en stand meldes til politiet i god tid (politiloven § 11). Politiet kan forby dem bare under snevre vilkår.
• Spør senteret om tillatelse på forhånd, eller bruk offentlige steder i nærheten.