Kjøperen viser Vipps-kvittering, men pengene er ikke kommet – hva nå?

Hvorfor et skjermbilde ikke er nok

Kvitteringen kjøperen holder fram på mobilen, er et bilde av en skjerm. Den kan lages i en bildeapp på noen minutter, eller være en ekte kvittering fra en betaling som senere ble avbrutt. Det eneste som viser at pengene er betalt, er at de faktisk er kommet til deg. Sjekk derfor alltid i din egen Vipps-app eller nettbank, ikke på kjøperens telefon.

Mange selgere gjør feilen i en travel hentesituasjon. Kjøperen står i døren, sier at han akkurat har betalt, og rekker fram telefonen med en grønn bekreftelse. Du har ikke fått varsel ennå, men det virker uhøflig å vente. Si heller rolig at du venter til du ser beløpet selv. En ærlig kjøper har ingen problemer med det. Betalinger i Vipps går normalt raskt, så en betaling som ikke vises hos deg etter et par minutter, er ikke gjennomført.

Vær også oppmerksom på meldinger som ligner på varsler fra Vipps, men kommer som vanlig SMS eller e-post fra kjøperen. Et varsel som kjøperen videresender, har du ingen grunn til å stole på. Kontroller alltid mot det som står i din egen konto.

Når en falsk kvittering er straffbart

Straffeloven § 371 straffer bedrageri. Det er bedrageri når noen med vilje skaffer seg en urettmessig vinning ved å fremkalle eller utnytte en villfarelse hos en annen, slik at den andre gjør noe som gir ham tap. Straffen er bot eller fengsel inntil to år. Hvis kjøperen viser en kvittering han vet er falsk, og du leverer varen fordi du tror at du har fått betalt, passer det på bedrageri. Du har blitt forledet til å gi fra deg varen, og du har tapt verdien av den.

Er saken grov, kan straffen bli fengsel inntil seks år etter § 372. Det vurderes blant annet ut fra hvor stor den økonomiske skaden er, om forholdet er begått flere ganger eller over tid, og om det har et systematisk eller organisert preg. Det er altså ikke en engangshendelse på noen hundre kroner som havner der, men en person som svindler mange selgere med samme metode.

Er verdien ubetydelig og forholdene ellers tilsier det, kan bedrageri straffes bare med bot etter § 373. Selv da er det en straffbar handling, og du kan anmelde den.

Har du allerede levert varen?

Det første du bør gjøre, er å kontakte kjøperen og be om betaling. Skriv i en melding, slik at du har det på skrift, at beløpet ikke er kommet, og at du forventer å få det innen en rimelig frist. Noen kjøpere har vært uaktsomme, og pengene kommer da raskt. Andre svarer ikke eller blokkerer deg.

Kjøpsloven gir selgeren flere rettigheter når kjøperen ikke betaler. Etter kjøpsloven § 52 kan du holde fast ved kjøpet og kreve at kjøperen betaler kjøpesummen. Du kan også kreve erstatning for tapet forsinkelsen gir deg etter § 57. Hevingsretten i § 54 er derimot begrenset når varen allerede er overtatt av kjøperen. Da kan du bare heve hvis du tok forbehold om det da han fikk varen, eller kjøperen avviser den. Har du levert uten noe forbehold, er kravet om betaling derfor det vanlige.

Er kjøperen en som har lurt deg med vilje, vil han sjelden betale frivillig. Da må du regne med at pengene bare kommer inn om politiet finner ham, og at han kan bli dømt til å betale erstatning i straffesaken eller i en egen sak. Dette tar tid. Anmeld derfor så raskt du kan (se også svindel på Finn og anmeldelse), selv om du håper på å få pengene via en vanlig betalingspåminnelse.

Dette tar du vare på til anmeldelsen

Politiet trenger konkret materiale for å kunne finne ut hvem som står bak. Ta vare på:

• annonsen og alle meldinger i chatten, helst som skjermbilder med dato og klokkeslett
• kjøperens navn, telefonnummer og kontonummer eller Vipps-nummer, slik du har det
• selve skjermbildet av kvitteringen, hvis du har fått det tilsendt
• informasjon om hvordan varen ble overlevert, for eksempel hentetidspunkt eller sendingsnummer
• kontoutskrift eller skjermbilde som viser at beløpet ikke er kommet

Slett ingenting, selv om samtalen er ubehagelig. Selve kvitteringsbildet er viktig, fordi det kan vise tegn til redigering. Anmeldelsen sender du til politiet, som kan etterforske saken når det er rimelig grunn til å undersøke om noe straffbart har skjedd, jf. straffeprosessloven § 224.

Kort oppsummert

• Sjekk betalingen i din egen Vipps-app eller nettbank før du leverer varen. Et skjermbilde av en falsk kvittering beviser ingenting.
• Viser noen en kvittering han vet er falsk for å få varen, kan det være bedrageri etter straffeloven § 371.
• Har du levert uten å få betalt, kan du kreve kjøpesummen etter kjøpsloven § 52, men du kan bare heve kjøpet hvis du tok forbehold om det.
• Ta vare på annonse, chat, kjøperens opplysninger og kvitteringsbildet, og anmeld til politiet så snart du oppdager det.
• Den enkleste beskyttelsen mot en falsk Vipps-kvittering fra en kjøper er å vente på pengene.