Ikke varslet om at låntaker sluttet å betale — faller kausjonen bort?

To år uten et eneste varsel fra banken

Ingunn stilte kausjon for en bekjent som trengte hjelp til å få innvilget et forbrukslån, og tenkte ikke mer over saken etter at papirene var signert og lånet innvilget. Hun hadde full tillit til at banken ville si fra dersom noe skulle gå galt, og la kausjonsdokumentene i en skuff uten å tenke mer på dem i årene som fulgte. Det hun ikke visste, var at bekjentskapet sluttet å betale allerede etter noen få måneder, og at gjelden i mellomtiden har vokst kraftig gjennom påløpte renter, purregebyrer og etter hvert inkassokostnader som har lagt seg oppå hverandre måned etter måned. Da banken endelig tok kontakt med Ingunn, var det for å informere om at hele restbeløpet nå skulle kreves inn fra henne som kausjonist, et beløp langt høyere enn hun noen gang forventet basert på det opprinnelige lånet bekjentskapet tok opp den gangen.

Bankens plikt til å varsle deg som kausjonist ved mislighold

Finansavtaleloven stiller krav til hvilken informasjon banken må gi kausjonisten, både før avtalen inngås og gjennom hele låneforholdet dersom noe går galt underveis i nedbetalingen. En sentral del av dette er at banken skal varsle kausjonisten uten unødig opphold når den blir klar over at hovedskyldneren har misligholdt betalingene sine, slik at kausjonisten selv kan velge å gripe inn, for eksempel ved å betale for å stanse videre rentepåslag, eller ved å presse på for at hovedskyldneren skal ordne opp før situasjonen forverres ytterligere for begge parter. To år uten et eneste varsel, slik Ingunn har opplevd, ligger langt utenfor hva som kan kalles varsling uten unødig opphold etter denne regelen, og gir henne et konkret utgangspunkt for å utfordre deler av det samlede kravet banken nå har lagt frem.

Konsekvensen av at banken varsler for sent

Konsekvensen av at banken varsler for sent, er som regel at kausjonsansvaret til Ingunn reduseres tilsvarende den ekstra belastningen forsinkelsen har påført henne, for eksempel ekstra renter, gebyrer og inkassokostnader som har påløpt i perioden banken burde ha sagt fra i stedet for å la saken ligge. Selve hovedstolen fra det opprinnelige lånet vil hun som hovedregel fremdeles kunne holdes ansvarlig for, siden den forsinkede varslingen ikke i seg selv fjerner grunnlaget for kausjonen som sådan, men den samlede regningen kan bli vesentlig lavere enn det banken opprinnelig har krevd av henne dersom hun får medhold i at varslingen kom urimelig sent i saken sett under ett.

Slik dokumenterer du at varselet kom for sent

Ingunn bør be banken om en fullstendig tidslinje som viser nøyaktig når bekjentskapet sluttet å betale, og hvilken dato hun selv først ble kontaktet i saken av banken eller et inkassobyrå på vegne av banken. Er det et betydelig gap mellom disse to datoene, bør hun skriftlig gjøre banken oppmerksom på at hun mener varslingsplikten er brutt, og be om en ny, korrigert beregning av kravet der kostnadene som har påløpt i den unødvendige forsinkelsen holdes utenfor det hun samlet sett kan bli holdt ansvarlig for. Er banken uenig i dette, kan Ingunn ta saken videre til Finansklagenemnda, som behandler slike tvister gratis for forbrukere og som banken må rette seg etter dersom den ikke ønsker å dekke Ingunns sakskostnader i en eventuell senere rettssak om samme spørsmål mellom henne og banken. Kostnadsbildet ligner det som ellers gjelder når man vurderer hva det koster å klage på en inkassosak: selve klagen er gratis, mens en eventuell advokatbistand underveis er noe forbrukeren normalt dekker selv.

Når bør du bruke advokat i en slik sak

Mangler slik forsinket varsling skulle for øvrig også vurderes opp mot om banken senere har endret selve lånet uten Ingunns samtykke, siden begge forhold kan trekke i samme retning når det totale ansvaret hennes skal fastsettes. Er beløpet stort og banken avviser at varslingsplikten er brutt, kan det være fornuftig å la en advokat vurdere tidslinjen og regne på hvor mye av kravet som konkret skyldes den forsinkede varslingen, fremfor å diskutere prinsippet alene med banken selv uten noen som kjenner regelverket i detalj. En slik beregning krever ofte at man går gjennom kontoutskrifter og rentesatser i detalj over flere år, noe som kan være vanskelig å gjøre presist uten bistand fra noen som har erfaring med tilsvarende saker. Ordningen med fri rettshjelp er behovsprøvd også i denne typen saker, noe som i praksis betyr at Ingunn med en vanlig inntekt trolig må betale advokatregningen av egen lomme, men gitt hvor mye kravet potensielt kan reduseres, kan utgiften likevel være godt anvendt. Konkluderer advokaten med at kravet bør reduseres vesentlig, kan det være verdt å be om et møte med banken før saken eventuelt trekkes videre til nemnd eller domstol, siden mange banker foretrekker å komme til en løsning fremfor å bruke tid på en sak der egen saksbehandling kan komme til å bli kritisert i etterkant.

Kort oppsummert

• Banken plikter å varsle deg som kausjonist uten unødig opphold når hovedskyldneren misligholder betalingene sine, slik at du kan begrense skaden mens den er liten.
• Kommer varselet urimelig sent, kan kausjonsansvaret ditt reduseres tilsvarende den ekstra belastningen forsinkelsen har påført deg i form av renter og gebyrer som ellers kunne vært unngått.
• Be banken om en tidslinje som viser når misligholdet startet og når du faktisk selv ble varslet, som grunnlag for å utfordre deler av kravet.
• Er banken uenig i at varslingsplikten er brutt, er en gratis klage til Finansklagenemnda et naturlig steg før en eventuell advokatvurdering av saken din videre framover.