Grunnprinsippet: nytt innskudd øker grunnlaget tilsvarende

Når du deltar i en kapitalforhøyelse og betaler inn nye penger mot nye aksjer (eller mot en økt pålydende verdi på eksisterende aksjer), økes skjermingsgrunnlaget ditt med akkurat det beløpet du har skutt inn, fra og med det tidspunktet innskuddet faktisk skjer. Dette følger direkte av hovedregelen vi har vært innom tidligere i denne serien: skjermingsgrunnlaget skal reflektere DIN kapital som er bundet opp i selskapet, og en kapitalforhøyelse er nettopp det — ny kapital fra deg, bundet opp fra innskuddsdatoen.

Eksempel: Erik utvider aksjekapitalen midt i året

Erik eier alle aksjene i Bergtind Software AS, med et skjermingsgrunnlag på 200 000 kroner ved inngangen til året. I juni samme år gjennomfører han en kapitalforhøyelse der han skyter inn ytterligere 150 000 kroner mot nye aksjer, for å finansiere ansettelse av en ny utvikler. Fra og med juni øker skjermingsgrunnlaget hans med disse 150 000 kronene. Skjermingsfradraget for akkurat dette året beregnes riktignok forholdsmessig — de opprinnelige 200 000 kronene har generert skjerming for hele året, mens de nye 150 000 kronene bare genererer skjerming for den delen av året de faktisk har vært innskutt (fra juni og ut året). Fra og med neste år, derimot, inngår hele det nye, samlede grunnlaget på 350 000 kroner i beregningen for et helt år.

Hvorfor beregnes fradraget forholdsmessig i innskuddsåret?

Dette henger sammen med selve idéen om at skjermingen skal reflektere en risikofri avkastning på kapitalen — penger som først er bundet opp i juni, har bare vært bundet opp i selskapet i et halvt år innenfor det aktuelle inntektsåret, og bør derfor bare generere en halv års skjerming det året, ikke en hel. Praktisk betyr dette at jo tidligere på året du gjennomfører en kapitalforhøyelse, jo mer skjerming rekker den nye kapitalen å generere allerede i innskuddsåret.

Hva om kapitalforhøyelsen skjer til overkurs?

Betaler du mer for de nye aksjene enn den pålydende verdien — altså med overkurs, noe som er vanlig når et selskap har steget i verdi siden forrige emisjon — er det det FAKTISKE beløpet du har betalt, inkludert overkursen, som legger grunnlaget for skjermingen, ikke bare den pålydende verdien av de nye aksjene. Betaler du for eksempel 500 000 kroner for nye aksjer med en samlet pålydende verdi på 50 000 kroner, er det de fulle 500 000 kronene som utgjør ditt nye skjermingsgrunnlag på denne posten — fordi det er dette beløpet som faktisk er bundet opp av din kapital.

Hva hvis kapitalforhøyelsen finansieres ved konvertering av gjeld eller fordring?

I noen tilfeller gjennomføres en kapitalforhøyelse ikke med nye, friske kontanter, men ved at en fordring du har på selskapet (for eksempel et lån du tidligere har gitt selskapet) konverteres til aksjekapital. Også her øker skjermingsgrunnlaget som hovedregel tilsvarende det konverterte beløpet, fordi det fortsatt er din kapital som nå er bundet opp i selskapet — bare i en annen juridisk form enn før konverteringen. Slike konverteringer har imidlertid noen praktiske og verdsettelsesmessige fallgruver, og bør dokumenteres nøye med korrekt verdsettelse av fordringen på konverteringstidspunktet.

Hva om du IKKE deltar i kapitalforhøyelsen, men en annen aksjonær gjør det?

Deltar bare noen av aksjonærene i en kapitalforhøyelse, er det utelukkende DE SOM FAKTISK SKYTER INN PENGER som får økt sitt eget skjermingsgrunnlag. Aksjonærer som ikke deltar, får ingen endring i sitt eget grunnlag — deres eierandel kan riktignok bli forholdsmessig utvannet dersom det utstedes mange nye aksjer, men dette er i seg selv ikke en skatteutløsende hendelse for dem. Vi går grundig gjennom nettopp denne situasjonen — utvanning ved emisjon du selv ikke deltar i — i en egen artikkel i denne serien.

Praktisk huskeregel: dokumenter dato og beløp nøyaktig

Fordi skjermingsfradraget for innskuddsåret beregnes forholdsmessig etter hvor lenge kapitalen faktisk har vært bundet opp, er det viktig å ha korrekt dokumentasjon på nøyaktig når innbetalingen skjedde — ikke bare når generalforsamlingen formelt vedtok kapitalforhøyelsen. Sørg for at innskuddsdato og -beløp fremgår klart av selskapets aksjonærregisteroppgave, slik at grunnlaget for beregningen blir riktig fra første år.

Hva om kapitalforhøyelsen skjer i flere runder samme år?

Har selskapet ditt behov for kapital flere ganger i løpet av samme år — for eksempel en mindre runde i februar og en større i september — behandles hver runde som en egen tilførsel til skjermingsgrunnlaget, med sin egen forholdsmessige beregning basert på nøyaktig når hver enkelt innbetaling faktisk fant sted. Har du skutt inn 50 000 kroner i februar og ytterligere 100 000 kroner i september, genererer februar-beløpet skjerming for en vesentlig større del av året enn september-beløpet. Fra og med året etter slås begge beløpene sammen til ett samlet grunnlag som genererer skjerming for et helt år, uavhengig av når i det opprinnelige året de ble innskutt.

Motsatt bevegelse: hva skjer ved en kapitalnedsettelse?

Der en kapitalforhøyelse øker skjermingsgrunnlaget, virker en kapitalnedsettelse — der selskapet betaler tilbake innskutt kapital til aksjonærene, for eksempel for å rette opp en for høy aksjekapital eller som et alternativ til utbytte — motsatt vei. Tilbakebetalingen reduserer som hovedregel skjermingsgrunnlaget ditt tilsvarende det utbetalte beløpet, fordi kapitalen som var bundet opp, nå er hentet ut igjen og dermed ikke lenger genererer skjerming videre fremover. En kapitalnedsettelse har også egne skatteregler for selve utbetalingen, som kan skille seg fra reglene for ordinært utbytte — dette er et eget tema det er verdt å sette seg inn i konkret dersom selskapet ditt vurderer en slik nedsettelse.

Kort oppsummert

  • Deltar du i en kapitalforhøyelse, øker skjermingsgrunnlaget ditt med akkurat det beløpet du skyter inn, fra innskuddsdatoen.
  • I innskuddsåret beregnes skjermingsfradraget forholdsmessig etter hvor lenge kapitalen faktisk har vært bundet opp.
  • Overkurs du betaler for nye aksjer, inngår fullt ut i det nye skjermingsgrunnlaget — ikke bare pålydende verdi.
  • Konvertering av en fordring til aksjekapital øker som hovedregel grunnlaget på samme måte som et kontantinnskudd.
  • Aksjonærer som ikke deltar i kapitalforhøyelsen, får ingen endring i sitt eget skjermingsgrunnlag.