Kan veilaget nekte meg å kjøre på veien hvis jeg ikke betaler?
Som hovedregel kan veilaget ikke nekte deg å kjøre på veien fordi du ikke har betalt. Har du en veirett, fortsetter den å gjelde selv om du skylder penger, og veilaget kan ikke på egen hånd sette opp en sperring for å tvinge deg til å betale. Veilaget kan i stedet kreve pengene, vedta at arbeid skal gjøres på din regning og få fordelingen avgjort av jordskifteretten. Har veilaget selv gitt deg en rett på vilkår, kan det i stedet trekke den tilbake.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Skyldig vedlikehold og veirett er to ulike ting
Veglova § 54 pålegger hver eier, bruker eller rettighetshaver å holde en privat vei i forsvarlig stand, hver etter sin bruk. Plikten er en betalingsplikt eller arbeidsplikt som veilaget fordeler og krever inn. Retten til å kjøre har et annet grunnlag, enten en avtale, en tinglyst servitutt eller hevd (lang tids bruk).
Loven knytter ikke de to sammen på den måten at manglende betaling fører til at veiretten faller bort. Plikten og retten står side om side. Veilaget kan heller ikke ensidig endre innholdet i en veirett, for eksempel ved å si at den bare gjelder for dem som er à jour med tilskuddet.
Vil du vite mer om hva veilaget generelt kan nekte, finnes det en egen artikkel om at veilaget nekter bruk av veien.
Unntaket: en rett veilaget selv har gitt på vilkår
Veglova § 55 gir veilaget myndighet til å gi vilkårsbundet vegrett til nye brukere og til å trekke en slik bruksrett tilbake. Har veilaget innvilget deg bruk av veien mot et bestemt vederlag eller på bestemte vilkår, og du ikke oppfyller dem, kan veilaget følge opp vilkåret etter det som ble avtalt.
Det som teller, er hva som faktisk er avtalt. Står det at retten gjelder så lenge du betaler tilskudd, kan manglende betaling få følger. Står ikke noe slikt, er du like langt som andre med en vanlig veirett. En skriftlig avtale eller et protokollert vedtak har betydning her, og du bør kunne finne det frem.
Hva veilaget kan gjøre i stedet
Veilaget fastsetter det årlige driftstilskuddet og fører tilsyn med at pliktene oppfylles. Om noen ikke oppfyller sin del, kan veilaget vedta at arbeidet gjøres på den ansvarliges regning. Pengekravet kan i tillegg følges opp som andre krav: purring, skriftlig varsel og, om nødvendig, forliksråd.
Er det uenighet om hvor stor andelen din er, kan hver av partene kreve at jordskifteretten avgjør, jf. veglova § 54. Hvis veilaget har tatt en avgjørelse etter § 55, må du sette fram krav om ny avgjørelse innen tre måneder etter at du fikk melding om avgjørelsen og fristen. Går du glipp av fristen, blir fordelingen stående, og du kan bli stående med en regning du mener er feil.
Betaling og tvist går an å holde atskilt. Betal gjerne det du mener er riktig beløp, og skriv at du betaler under protest og krever at resten avgjøres av jordskifteretten. Da gir du veilaget mindre å bygge på hvis det kaller deg for en som nekter å betale.
Når veilaget vil nekte bruk av veien fordi du ikke har betalt
Setter veilaget opp en låst bom, en kjetting eller en stein på veien for å presse deg, er det selvtekt (å ta saken i egne hender). Loven gir ikke veilaget en slik rett, og den som har veirett kan kreve at hindringen fjernes. Har du lidt et tap fordi du ikke kom frem, kan du kreve erstatning etter vanlige regler. Er det uenighet om veiretten i seg selv, kan hver av partene kreve at jordskifteretten avgjør om retten er til og hvor langt den går, se veglova § 53.
Veilag som har satt opp bom for å styre trafikken, bør ha en ordning der alle med rett til veien får nøkkel eller kode. Se også bom på vei til hytta.
hytta til Lena
Lena Strand har hytte ved en vei som sju eiendommer deler. Veilaget krever 4 800 kroner i året. Lena har latt være å betale i to år, i alt 9 600 kroner, fordi hun mener fordelingen er urimelig. Veilaget låser bommen og sender henne beskjed om at hun ikke får nøkkel før hun har betalt.
Lena har tinglyst veirett. Hun kan kreve at bommen åpnes for henne. Veilaget kan fortsatt kreve de 9 600 kronene, og kan gå videre med purring og forliksråd. Fordelingen ble vedtatt for to år siden, og hun krevde aldri jordskifteretten. Fikk hun melding om vedtaket og om fristen på tre måneder, er den forlengst ute, og hun kan ikke lenger angripe fordelingen. Hadde meldingen ikke nevnt fristen, kan det stille seg annerledes.
Kort oppsummert
- Veilaget kan som hovedregel ikke nekte deg å kjøre fordi du ikke betaler, når du har veirett.
- Veilaget kan kreve pengene inn, vedta at arbeid gjøres på din regning og få fordelingen avgjort av jordskifteretten.
- En rett veilaget selv har gitt på vilkår, kan veilaget trekke tilbake, og det avhenger av hva som er avtalt.
- Setter veilaget opp en sperring for å tvinge deg til å betale, kan du kreve den fjernet og kreve erstatning for tapet.
- Frist for å angripe en vedtatt fordeling er tre måneder.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.