Kan veilaget kreve at nye hytteeiere betaler inngangspenger?
Veilaget kan bare kreve inngangspenger av en ny hytteeier når hytta ikke har veirett fra før. Har eiendommen en veirett fra før, enten ved avtale eller hevd, følger retten med ved kjøpet, og veilaget kan som hovedregel ikke kreve et nytt innkjøp. Den nye eieren må likevel ta sin del av vedlikeholdet, og hva som gjelder, bør du finne ut før kjøpet. Uten veirett kan veilaget gi en vilkårsbundet rett og fastsette et vederlag, og uenighet kan jordskifteretten avgjøre.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om inngangspenger til veilaget
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneOrdet inngangspenger står ikke i veglova. Det er en hverdagslig betegnelse på et engangsbeløp som en nykommer betaler for å få bruke en vei andre har bygd og bekostet. Loven regulerer to nærliggende ting.
For det første kan veilaget (de som har plikt til å vedlikeholde en privat vei som brukes av flere eiendommer, jf. veglova § 54) gi en vilkårsbundet vegrett til nye brukere og trekke slik rett tilbake. Veilaget kan også fastsette vederlaget for bruksrett til en vei som allerede ligger der. Det følger av veglova § 55, som du finner i sin helhet i veglova.
For det andre kan jordskifteretten etter veglova § 53 gi rett til å bruke en eksisterende privat vei mot vederlag. Retten kan bestemme at vederlaget skal omfatte en forholdsmessig del av utgiftene til anlegg og vedlikehold. Begge parter kan kreve saken tatt opp.
Veglova sier ingen ting om at en som allerede har veirett, må kjøpe seg inn en gang til. Det henger sammen med at en veirett hører til eiendommen og ikke til personen som eier den akkurat nå.
Når hytta allerede har veirett
En veirett kan hvile på en skriftlig avtale, en tinglyst rett, en muntlig avtale eller hevd (lang tids bruk). Uansett grunnlag gjelder den for eiendommen og følger med når hytta selges. Kjøperen overtar altså akkurat den retten selgeren hadde, verken mer eller mindre. Du kan lese mer om dette i hva en veirett er.
Konsekvensen er at veilaget ikke kan nekte en ny eier å kjøre fordi vedkommende ikke har betalt noe ved overtakelsen. Veilaget kan heller ikke bruke eierskiftet som anledning til å åpne forhandlinger om en ny rett.
Plikten til å vedlikeholde veien følger også eiendommen. Etter veglova § 54 skal hver eier, bruker eller rettighetshaver holde veien i forsvarlig og brukbar stand i forhold til bruken sin. Den nye eieren går inn i den fordelingen som gjelder. Gjenstår det årlige bidrag som forrige eier ikke har betalt, må du sjekke i kjøpekontrakten og i oppgjøret hvem som svarer for det.
Har veilaget vedtekter eller en skriftlig avtale som uttrykkelig krever et engangsbeløp ved eierskifte, og du er bundet av dem, er det avtalen som gjelder. Det er sjelden, og kjøperen bør be om å få se vedtektene før kjøpet.
Når hytta mangler veirett
Bygger du ny hytte på en tomt som ikke har rett til å kjøre over veien, eller kjøper en hytte der retten aldri er avklart, er situasjonen en annen. Her har du ikke noe krav på å bruke veien, og veilaget er ikke forpliktet til å si ja.
Sier veilaget ja, kan det gjøre det på vilkår. Det er her inngangspengene hører hjemme. Et rimelig beløp tar utgangspunkt i hva veien kostet å anlegge og vedlikeholde, fordelt på dem som skal bruke den. Veilaget kan også sette andre vilkår, for eksempel at retten bare gjelder for fastsatt bruk, og kan trekke den tilbake hvis vilkårene brytes.
Sier veilaget nei, kan du kreve at jordskifteretten tar stilling til om du skal få bruke veien. Vilkåret er at det klart er mer til nytte enn skade. Mer om dette finner du i spørsmålet om en nabo som nekter veirett.
Skille mellom inngangspenger og løpende bidrag
Engangsbeløpet skal ikke forveksles med det årlige driftstilskuddet. Veilaget fastsetter årlig tilskudd for hver enkelt ut fra fordelingen etter bruk. Den nye eieren betaler tilskuddet uavhengig av om det er krevd inngangspenger. Om hvordan kostnadene deles, kan du lese i kostnadsfordeling i veilag.
Bompenger er også noe annet. Skal det kreves penger for hver passering på en privat vei, må kommunen samtykke, og kommunen fastsetter også avgiften, jf. veglova § 56.
nyhytta ved Gaupevatnet
Ni hytteeiere bygde for ti år siden en vei på 480 000 kroner, og delte kostnaden. Nå har Samira Haddad kjøpt en tomt øverst i feltet og bygger hytte nummer ti. Tomten ble aldri nevnt i noen veiavtale.
Veilaget holder årsmøte og vedtar å gi Samira en vilkårsbundet rett mot et engangsbeløp på 48 000 kroner, en tidel av anleggskostnaden. I tillegg skal hun betale sin andel av det årlige driftstilskuddet. Samira synes beløpet er høyt, men hun har ingen rett til veien fra før, og hun godtar vilkårene i stedet for å ta saken til jordskifteretten.
Hennes nabo, Jostein Lunde, har derimot kjøpt en brukt hytte med tinglyst veirett. Da veilaget foreslår at også han må betale 48 000 kroner, har han rett til å si nei. Retten hans fulgte hytta. Han skal betale det årlige tilskuddet, men ikke kjøpe seg inn.
Kort oppsummert
- Veilaget kan kreve inngangspenger av en ny hytteeier bare når eiendommen ikke har veirett fra før.
- En eksisterende veirett følger eiendommen, og som hovedregel kan veilaget ikke kreve nytt innkjøp ved eierskifte.
- Vederlaget for en ny rett kan fastsettes av veilaget, og tvist kan avgjøres av jordskifteretten, som kan regne med en forholdsmessig del av anleggs- og vedlikeholdsutgiftene.
- Inngangspenger er et engangsbeløp. Det årlige driftstilskuddet må alle som bruker veien, betale.
- Sjekk veirett, vedtekter og eventuelle restanser før du kjøper hytta.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.