Kan jeg sende regningen til naboen for brøyting av felles innkjørsel?

Først: eier dere innkjørselen sammen?

Svaret avhenger av hvordan innkjørselen er ordnet. Det finnes to hovedvarianter.

Den første er sameie. Dere eier selve innkjørselen sammen, hver med en part, og begge har rett til å bruke den. Da gjelder sameigelova hvis dere ikke har avtalt noe annet. Det er den situasjonen denne artikkelen handler om.

Den andre er at én av dere eier grunnen, og den andre har en veirett (en rett til å kjøre over, ofte kalt servitutt). Da er det avtalen, tinglyste vilkår eller praksis som avgjør hvem som betaler vedlikehold. Er flere med, er det ofte et veilag. Les i så fall brøyting av privat vei og hva et veilag er.

Sjekk skjøtet, tinglyste dokumenter og eventuelle avtaler før du sender noe. Finner du ingenting, spør deg om dere i praksis har delt kostnadene tidligere. Det sier mye om hva dere har ment.

Slik deler sameigelova kostnadene

Sameigelova § 9 sier at faste eller nødvendige utgifter på tingen bæres av sameierne etter part. Det samme gjelder andre vanlige utgifter og ytelser så langt alle eierne kan få omtrent like stor nytte av dem. Utgifter utenom dette fordeles etter nytte.

Hvis dere eier innkjørselen med like deler, er utgangspunktet at hver betaler halvparten. Det er § 2 som sier at sameierne regnes å ha like stor part når noe annet ikke er avtalt eller kjent. Eier den ene to tredeler og den andre én tredel, deles regningen i det forholdet.

Brøyting er en vanlig, gjentakende utgift. De fleste vil regne den som en del av den ordinære driften av innkjørselen. Begge bruker den, og begge har nytte av at den er åpen. Det taler for deling etter part. Loven nevner ikke brøyting uttrykkelig, så dette er en tolkning, ikke en fast regel.

Har den ene lite nytte, for eksempel fordi han bor et annet sted store deler av vinteren, kan «etter nytte»-regelen i § 9 trekke i motsatt retning. Det kan gi en annen fordeling enn partsforholdet.

Hva hvis du har bestilt brøytingen alene

Mange tar saken i egne hender: De ringer brøytemannen, får innkjørselen åpnet og sender regning etterpå. Sameigelova § 8 sier at en sameier kan ta seg av det som trengs for å berge tingen fra skade eller ødeleggelse, og at han da skal rådføre seg med de andre først hvis det kan gjøres uten opphold og uten særlig kostnad. Han kan få dekket nødvendige utlegg og regne seg en rimelig lønn. Den paragrafen er skrevet for å berge tingen, ikke for hver brøyting.

Det er derfor tryggest å spørre først. Er den andre enig, har dere en avtale, og regningen er uproblematisk. Tier han eller avslår han, kan du likevel peke på § 9 og at brøyting er en vanlig utgift alle bruker. Han kan svare at han ikke ba om tjenesten og ikke bruker innkjørselen om vinteren. Da må det vurderes konkret om utgiften var nødvendig og vanlig.

Har dere i praksis delt regningen i flere år, er det en sterk grunn til å fortsette. Slutter du plutselig å spørre, mister du mye av det argumentet.

Slik krever du pengene

Samle fakturaene fra brøytemannen med datoer. Send en skriftlig melding med en spesifisert regning og en rimelig betalingsfrist. Krev den delen du mener er din naboens andel, og vis til sameigelova § 9. Vil du vite mer om rådighet over felles ting, står det i § 8.

Svarer naboen ikke, kan du ta saken til forliksrådet. Les om forliksrådet i nabosaker. Er flere med, kan kostnadsfordeling i veilag også være aktuelt.

Vedtak, flertall og lodd

Sameigelova § 4 lar et flertall bestemme hvordan tingen styres og utnyttes, så lenge vedtaket passer til det tingen er ment for og ikke gir urimelig kostnad. Flertall betyr de som har mer enn halvparten av partene. Halvparten er nok når mindre enn halvparten stemmer imot, ifølge § 7.

To som eier like mye står derfor i en låst posisjon. Står halvpart mot halvpart, avgjøres spørsmålet ved loddtrekning. Loddtrekning er en tilfeldig måte å avgjøre om brøyting skal bestilles. Dere er bedre tjent med en skriftlig avtale: hvem som bestiller, hvem som betaler, hva som skjer ved ekstra brøyting og hva som gjelder om en av dere reiser bort.

Er dere flere enn to, kan et flertall bestemme at det skal bestilles brøyting og fordele kostnaden etter part. Vedtaket må ikke gå ut på urimelig kostnad. Det er vanligvis ikke urimelig å brøyte en innkjørsel alle bruker.

Kort oppsummert

• Eier dere innkjørselen sammen, deler dere vanlige utgifter som brøyting etter part når alle har omtrent like stor nytte, jf. sameigelova § 9.
• En avtale mellom dere går foran loven.
• Loven sier ikke uttrykkelig at du kan bestille brøyting alene og sende regning. Spør derfor først og skriv ned avtalen.
• Er partene like store og dere er to, avgjøres uenighet om vedtak ved lodd.
• Har bare naboen veirett over din grunn, er det avtalen eller veilaget som avgjør.