Det er sparegrisen som teller, ikke årets inntjening

Mange tror at hvis selskapet går i minus i år, kan man ikke dele ut utbytte. Det stemmer ikke. Aksjeloven knytter utbytte til fri egenkapital (asl. § 8-1), altså den delen av selskapets egenkapital som ikke er «låst» (som aksjekapital er).

Tenk på det som en sparegris. Hvis du har spart opp penger i tidligere gode år, kan du ta ut fra sparegrisen selv om du tjener litt mindre akkurat i år. Et dårlig år tømmer ikke automatisk sparegrisen – det reduserer den bare med årets underskudd.

Hva er «fri egenkapital»?

Fri egenkapital er forenklet: selskapets egenkapital minus det som er bundet (aksjekapital, og enkelte andre poster), og minus visse fradrag for blant annet lån eller sikkerhet stilt til aksjonærer og egne aksjer. Det som er igjen, kan i utgangspunktet deles ut. Den «bundne» egenkapitalen er en buffer loven krever at selskapet beholder for å beskytte dem selskapet skylder penger.

Et regneeksempel

«Bygg & Bo AS» har drevet i fem år. Ved siste årsregnskap ser det slik ut:

  • Aksjekapital (bundet): 100 000 kroner
  • Opptjent egenkapital fra tidligere år: 800 000 kroner
  • Sum egenkapital: 900 000 kroner

I år går selskapet med et underskudd på 150 000 kroner fordi et stort prosjekt ble forsinket.

Kan eieren Lars dele ut utbytte? Ja – den frie egenkapitalen er fortsatt rundt 650 000 kroner (de 800 000 oppsparte minus årets underskudd på 150 000). Lars kan dele ut innenfor dette, så lenge det også er forsvarlig. Aksjekapitalen på 100 000 er bundet og kan ikke røres.

Forsvarlighetskravet – den viktigste bremsen

Selv om regnestykket viser at det finnes fri egenkapital, må styret vurdere om utdelingen er forsvarlig (asl. § 3-4 og § 8-1). Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet (penger faktisk tilgjengelig) som er forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten.

For Bygg & Bo betyr det: Selv om Lars kan ta ut 650 000 etter regnestykket, bør han spørre seg:

  • Har vi nok penger på konto til å betale leverandører, lønn og skatt fremover?
  • Venter vi flere magre måneder eller et tøft marked?
  • Har vi forpliktelser, garantier eller risiko vi må ha buffer for?
  • Hva skjer hvis en stor kunde ikke betaler?

Hvis svaret tilsier forsiktighet, bør utbyttet være mindre enn maksgrensen – eller droppes helt det året. Et selskap kan ha god «papir-egenkapital» men dårlig likviditet, og da er det likviditeten som stopper utdelingen.

Tilleggsutbytte og «ekstra» utdeling

Utbytte vedtas normalt på den ordinære generalforsamlingen ut fra siste godkjente regnskap. Men det går også an å dele ut tilleggsutbytte i løpet av året basert på en revidert mellombalanse, hvis vedtektene eller en fullmakt fra generalforsamlingen åpner for det. Dette kalles ofte «ekstraordinært utbytte». Da må du ha en oppdatert balanse som viser at den frie egenkapitalen fortsatt er der – du kan ikke bygge på et regnskap som er utdatert.

Et eksempel der svaret blir nei

«Trendy Klær AS» hadde et tøft fjorår og to magre år før det. Ved siste regnskap ser det slik ut:

  • Aksjekapital (bundet): 30 000 kroner
  • Opptjent egenkapital: 40 000 kroner
  • Sum egenkapital: 70 000 kroner

I år går selskapet med 60 000 i underskudd. Den frie egenkapitalen var bare 40 000 fra før, og etter årets underskudd er den i praksis brukt opp – egenkapitalen nærmer seg den bundne aksjekapitalen. Her finnes det ikke fri egenkapital å dele ut av, og eieren Lise må vente til selskapet igjen bygger opp en buffer. Forskjellen fra Bygg & Bo er at sparegrisen er tom. Det er ikke nok å «ha tjent penger en gang» – det må stå igjen fri egenkapital akkurat nå.

Hva med revisjon og dokumentasjon?

Selv små AS uten revisor bør lage en kort skriftlig vurdering når de deler ut utbytte: hva den frie egenkapitalen er, hvorfor utdelingen er forsvarlig, og hva som er igjen som buffer. Hvis selskapet senere får økonomiske problemer, kan en slik vurdering være gull verdt for å vise at styret handlet aktsomt. Mangler dokumentasjonen, er det styret som må forklare seg.

Steg for steg

  1. Finn fri egenkapital i siste godkjente årsregnskap.
  2. Trekk fra disposisjoner som har redusert den siden balansedagen (f.eks. lån til aksjonær).
  3. Vurder forsvarlighet – både egenkapital og likviditet fremover, ikke bare i dag.
  4. Styret innstiller, generalforsamlingen vedtar.
  5. Dokumenter vurderingen skriftlig i protokollen, slik at du kan vise at den ble gjort.

En advarsel

Deler du ut mer enn loven tillater, blir det ulovlig utbytte, og aksjonæren kan måtte betale pengene tilbake (asl. § 3-7). Styret kan i tillegg bli personlig ansvarlig hvis utdelingen ikke var forsvarlig og selskapet senere får problemer. Derfor er det lurt å la regnskapsfører regne på det og dokumentere forsvarlighetsvurderingen.

Timing: når på året kan du dele ut?

Ordinært utbytte fastsettes på den ordinære generalforsamlingen, som holdes innen seks måneder etter regnskapsårets slutt – for de fleste altså innen utgangen av juni. Men du er ikke bundet til kun denne ene anledningen: med en gyldig fullmakt eller hjemmel i vedtektene kan styret eller generalforsamlingen vedta tilleggsutbytte senere på året, så lenge det bygger på en oppdatert og forsvarlig vurdering av fri egenkapital. Mange gründere tar derfor et ordinært utbytte om våren og vurderer et tilleggsutbytte mot slutten av året når de ser hvordan driften faktisk har gått. Da unngår du å dele ut for mye tidlig, og kan justere etter virkeligheten.

Kort oppsummert

Underskudd i ett år stenger ikke for utbytte hvis du har spart opp fri egenkapital fra før og utdelingen er forsvarlig. Det er den oppsparte frie egenkapitalen – ikke årets resultat – som setter rammen, og forsvarlighetskravet (både egenkapital og likviditet) er den viktige sikkerhetsventilen. Sjekk gjeldende lovtekst på lovdata.no og bruk regnskapsfører.