Hva sier loven?

Angrerettloven § 24 andre ledd sier at tilbakebetaling skal skje uten unødig opphold og senest 14 dager fra selgeren fikk melding om at du vil bruke angreretten.

I samme ledd står det at forbrukeren ikke skal betale noen form for gebyr som følge av tilbakebetalingen.

Dette er klart: Selgeren kan ikke legge på «administrasjonsgebyr», «refusjonsgebyr», «kortgebyr» eller lignende bare fordi du bruker angreretten og skal få pengene tilbake.

Hva regnes som gebyr for tilbakebetalingen?

Et gebyr for tilbakebetalingen er et beløp selgeren tar for å gjennomføre refusjonen. Det kan være et fast beløp, en prosent av kjøpesummen eller et betalingsgebyr som dukker opp fordi pengene skal tilbakeføres.

Slike gebyrer er ikke lovlige etter § 24 når de skyldes tilbakebetalingen etter angrerett.

Selgeren kan heller ikke gjøre det samme med et annet navn. Om gebyret kalles ekspedisjon, behandling, administrasjon eller refusjon, er ikke avgjørende. Det avgjørende er om beløpet tas fordi selgeren skal betale deg tilbake.

Kan selgeren trekke noe annet?

Ja, men bare hvis lovens vilkår er oppfylt. Et ulovlig tilbakebetalingsgebyr må skilles fra andre beløp som loven åpner for.

Etter § 24 første ledd trenger selgeren ikke refundere tilleggskostnaden hvis du uttrykkelig valgte en dyrere leveringstype enn standardleveringen.

Etter § 25 kan du måtte betale de direkte kostnadene ved å returnere varen, hvis selgeren har opplyst deg om dette. Selgeren må dekke returkostnadene hvis selgeren har påtatt seg det, eller ikke opplyste at du skulle betale dem.

Etter § 25 tredje ledd kan selgeren kreve erstatning for verdireduksjon hvis du har håndtert varen mer enn nødvendig for å fastslå varens art, egenskaper og funksjon. Dette gjelder bare hvis du har fått opplysninger om angreretten.

Disse reglene kan gi fradrag i noen saker, men de er ikke gebyr for selve tilbakebetalingen.

Praktisk eksempel

Sara kjøper en jakke på nett 2. oktober for 1 800 kr. Hun bruker angreretten 8. oktober. Nettbutikken svarer at de vil refundere beløpet, men trekker 99 kr i «administrasjonsgebyr for retur og refusjon».

Hvis gebyret tas fordi butikken skal behandle angreretten og betale pengene tilbake, er det i strid med § 24 andre ledd. Sara kan kreve gebyret refundert.

Hvis butikken i stedet krever dokumentert returfrakt som Sara skulle betale etter klare forhåndsopplysninger, vurderes dette etter § 25. Det er ikke det samme som et tilbakebetalingsgebyr.

Hva kan du gjøre nå?

Be selgeren spesifisere fradraget. Spør hva beløpet gjelder, og hvilken bestemmelse i angrerettloven selgeren bygger kravet på.

Hvis fradraget er et gebyr for refusjon, kan du skrive: «Angrerettloven § 24 andre ledd sier at forbrukeren ikke skal betale noen form for gebyr som følge av tilbakebetalingen. Jeg ber derfor om at gebyret tilbakeføres.»

Hvis selgeren ikke svarer eller nekter, kan du klage til Forbrukerrådet. Ta vare på kvittering, ordrebekreftelse, angremelding og refusjonsoversikt.

Vanlige misforståelser

Selgeren kan ikke gjøre angreretten mindre verdt ved å innføre et standardgebyr for alle returer. Angreretten er lovfestet, og § 24 forbyr gebyr som følge av tilbakebetalingen.

Samtidig betyr ikke dette at alle fradrag er ulovlige. Returkostnader, dyrere valgt levering og verdireduksjon må vurderes etter egne regler.