Endring krever ny ektepakt

Det følger av ektepaktinstituttets karakter at en avtale som er inngått med ektepakts form, bare kan endres eller oppheves med samme form. Ektefellene kan altså ikke endre en tinglyst ektepakt ved en muntlig avtale eller et formløst tillegg. Vil de endre ordningen – for eksempel gjøre om særeie til felleseie, justere hvilke eiendeler som omfattes, eller oppheve en gaveklausul – må de sette opp en ny ektepakt som oppfyller formkravene i § 54: skriftlighet, samtidig undertegning av begge ektefeller, to vitner som er til stede samtidig og som vet at det er en ektepakt, samt vitnenes underskrift. Dette gjelder uavhengig av hvor liten endringen er; også en mindre justering krever full ektepaktform.

Tinglysing av endringen

Endringen eller opphevingen bør tinglyses i Ektepaktregisteret på samme måte som den opprinnelige ektepakten, jf. § 55. Dette er nødvendig for at endringen skal få rettsvern overfor kreditorer, og for at registeret skal gi et korrekt bilde av gjeldende formuesordning. Hvis en eldre ektepakt er tinglyst, men endringen ikke er det, kan tredjemann fortsatt forholde seg til den registrerte, eldre ordningen. Det er derfor viktig at også opphevinger og endringer registreres, slik at registeret til enhver tid speiler det som faktisk gjelder.

Praktiske endringssituasjoner

Behovet for endring oppstår typisk når:

  • Den økonomiske situasjonen endrer seg vesentlig, for eksempel ved arv, salg av virksomhet eller gjeldssanering.
  • Ektefellene ønsker å styrke eller svekke det økonomiske vernet av lengstlevende.
  • En tidsbegrenset eller suksessiv særeieordning skal justeres eller forlenges.
  • En tidligere ensidig ordning ønskes gjort gjensidig, eller omvendt.
  • Forholdet til særkullsbarn eller arveplanlegging tilsier en ny ordning.
  • Et par som opprinnelig avtalte fullstendig særeie, ønsker å gå tilbake til lovens normalordning, eller motsatt.

Endring versus tolkning

Det er viktig å skille mellom å endre ektepakten og å tolke en eksisterende ektepakt. Uklarheter i en gyldig ektepakt løses ved tolkning, ikke ved formløse tillegg. Ønsker ektefellene å presisere noe som er uklart, bør de uansett gjøre dette i ny ektepakt for å unngå tvil. Et formløst «tilleggsdokument» eller en e-postutveksling har ingen rettsvirkning som ektepakt, og kan i beste fall ha betydning som tolkningsmoment.

Begrensninger

Adgangen til å endre er i utgangspunktet fri så lenge ekteskapet består og begge ektefeller medvirker. Etter at det er åpnet for skifte – ved separasjon, skilsmisse eller død – endres bildet. En ny ektepakt forutsetter at ekteskapet fortsatt består og at begge ektefeller har rettslig handleevne. Endringer som griper inn i tredjemanns allerede ervervede rettigheter, kan dessuten ikke gis tilbakevirkende kraft til skade for disse. Som ved opprettelse kan også en endret ektepakt settes til side etter § 46 andre ledd dersom den vil virke urimelig (artikkel 72).

Anbefaling

Advokaten bør ved enhver endring behandle prosessen med samme grundighet som ved en ny ektepakt: korrekt form etter § 54, tinglysing etter § 55, og en bevisst vurdering av om den nye ordningen samspiller riktig med arveplanlegging, uskifte og kreditorforhold. En vanlig misforståelse er at en endring kan gjøres «enklere» enn opprettelsen – det kan den ikke. Hver endring er i realiteten en ny ektepakt, med de samme formkravene og det samme behovet for tinglysing.

Forholdet mellom flere ektepakter over tid

Når et ektepar oppretter flere ektepakter gjennom årene, kan det oppstå spørsmål om hvilken som gjelder. Utgangspunktet er at den nyeste, formgyldige ektepakten går foran tidligere ordninger i den grad de er uforenlige. For å unngå tvil bør en ny ektepakt uttrykkelig angi om den erstatter eller endrer en tidligere ektepakt, og om den tidligere ordningen oppheves helt eller bare delvis. En klausul som sier at den nye ektepakten «erstatter i sin helhet» en angitt tidligere ektepakt, fjerner mye tvil. Det er også viktig at endringen tinglyses, slik at Ektepaktregisteret viser den gjeldende ordningen og ikke en utdatert. Et register som inneholder flere ektepakter mellom de samme partene, uten klar angivelse av hvilken som gjelder, kan i seg selv skape tvist.

Ensidig endring er utelukket

Det følger av ektepaktens gjensidige karakter at den ikke kan endres ensidig. Den ene ektefellen kan ikke på egen hånd oppheve eller endre en ektepakt, selv om innholdet bare gjelder vedkommendes egne eiendeler. Begge ektefeller må medvirke til endringen, og begge må undertegne i tråd med § 54. Dette gir en viktig trygghet: ingen av partene kan i ettertid rive opp en avtalt formuesordning uten den andres samtykke. For den som har innrettet seg etter en ektepakt, er dette en sentral beskyttelse, og det er en av grunnene til at ektepakten gir større forutsigbarhet enn formløse avtaler som lettere kan bestrides eller fragås.

Endring av pålagt særeie

En særskilt begrensning gjelder der særeiet er pålagt utenfra av en arvelater eller giver, jf. artikkel 75. Et slikt pålagt særeie kan ektefellene som hovedregel ikke oppheve eller endre ved ektepakt, med mindre arvelater eller giver har åpnet for det. Ønsker partene å endre en ektepakt som berører pålagt særeie, må de derfor først avklare om de overhodet rår over den aktuelle delen av formuesordningen. Dette er en viktig kontroll før man utformer en endringsektepakt, slik at man ikke utformer en endring som er uten virkning fordi den forsøker å gripe inn i et særeie partene ikke kan rå over. Advokaten bør derfor alltid kartlegge om noe av det som skal endres, stammer fra arv eller gave med pålagt særeie.

Tidspunkt og handleevne ved endring

Endring forutsetter at ekteskapet består og at begge ektefeller har rettslig handleevne på endringstidspunktet. Er den ene ektefellen blitt alvorlig svekket, kan det oppstå spørsmål om vergesamtykke, som i så fall må gis i samme form som ektepakten, jf. § 54. Etter at det er begjært separasjon eller skilsmisse, eller etter dødsfall, er adgangen til å endre formuesordningen ved ektepakt avskåret – da gjelder skiftereglene i stedet. Advokaten bør derfor være oppmerksom på at vinduet for å endre ektepakten lukkes når oppløsningen av ekteskapet settes i gang, og at en ønsket endring bør gjennomføres mens ekteskapet fortsatt består fullt ut.