JAKan man bli skilt uten advokat?

Den administrative prosessen er selvbetjent

Skilsmisse i Norge er en forvaltningssak, ikke en rettssak. Statsforvalteren behandler søknaden, kontrollerer at vilkårene er oppfylt og fatter vedtak. Det stilles ingen krav om at parten er representert ved advokat. Skjemaene er utformet for at vanlige folk skal kunne fylle dem ut selv, og søknad leveres i dag i hovedsak digitalt. For den ukompliserte skilsmissen er advokat altså verken nødvendig eller vanlig.

For separasjon følger retten direkte av ekteskapsloven § 20: hver ektefelle kan kreve separasjon uten å oppgi grunn og uten den andres samtykke. For den etterfølgende skilsmissen følger retten av ekteskapsloven § 21 etter ett års separasjon, eller av ekteskapsloven § 22 etter to års samlivsbrudd. Ingen av disse bestemmelsene forutsetter advokat, og statsforvalteren har en veiledningsplikt som innebærer at parten kan få hjelp til å forstå prosessen uten å måtte engasjere juridisk bistand.

Mekling klarer man også selv

Ektefeller med felles barn under 16 år må møte til mekling etter ekteskapsloven § 26 før saken kan fremmes. Meklingen, jf. § 27, skjer ved familievernkontoret og er gratis. Partene møter selv; det er ikke nødvendig med advokat for å gjennomføre meklingen og få meklingsattesten som vedlegges søknaden. Megleren er nettopp til for å hjelpe foreldrene gjennom prosessen, og meklingen er ikke en rettslig forhandling der man trenger juridisk representasjon.

Når bør man likevel ha advokat?

Selv om selve skilsmissen kan ordnes uten advokat, er det flere situasjoner hvor juridisk bistand er klokt eller nødvendig.

Den første er uenighet om det økonomiske oppgjøret. Fordelingen av formue og gjeld etter ekteskapslovens kapittel 12 reiser kompliserte spørsmål om skjæringstidspunkt, skjevdeling, gjeldsfordeling og verdsettelse. Her kan en feil få store økonomiske konsekvenser, og advokatbistand er ofte fornuftig selv om partene tror de er enige. Et oppgjør som er ubalansert eller bygger på en misforståelse av reglene, kan koste en part betydelige beløp.

Den andre er tvist om boligen. Spørsmålet om rett til å overta felles bolig etter ekteskapsloven § 67, eventuelt bruksrett etter § 68, er ofte konfliktfylt. Her er det vesentlig å få vurdert «særlige grunner»-vilkåret, og advokatbistand styrker partens posisjon både i forhandlinger og ved en eventuell domstolsbehandling.

Den tredje er saker etter ekteskapsloven § 23. Ved overgrep eller tvangsekteskap er det sterkt anbefalt med advokat, både for å dokumentere grunnlaget for umiddelbar skilsmisse, fordi saken reises for domstolen, og fordi det ofte løper en parallell straffesak hvor parten kan ha rett til bistandsadvokat. I disse sakene er den juridiske kompleksiteten og belastningen så stor at det vil være uklokt å stå alene.

Risikoen ved å gjøre alt selv

Det er viktig å skille tydelig mellom selve skilsmissen og oppgjøret. Mange klarer skilsmissen selv, men inngår samtidig en oppgjørsavtale de senere angrer på. En avtale om deling og bolig er som hovedregel bindende, og det er vanskelig å få den satt til side i ettertid. Adgangen til å sette en skifteavtale til side er snever, og terskelen er høy. Den vanligste «advokatfeilen» er derfor ikke at folk søker skilsmisse selv, men at de inngår økonomiske avtaler uten å forstå konsekvensene, og deretter oppdager at de har gitt fra seg verdier de hadde krav på.

En fornuftig mellomvei

For mange klienter er den beste løsningen en mellomvei: gjennomfør selve skilsmissesøknaden selv, men la en advokat gjennomgå oppgjøret og boligspørsmålet før noe signeres. På denne måten holdes kostnadene nede samtidig som man sikrer seg mot de største fallgruvene. Advokatens rolle blir da en kvalitetssikring av de økonomiske disposisjonene, ikke en overtakelse av hele prosessen.

Når den ene parten har advokat og den andre ikke

En situasjon som krever oppmerksomhet, er der den ene ektefellen har advokat mens den andre står alene. Selv om man rettslig sett ikke trenger advokat, kan det oppstå en ubalanse i forhandlingsstyrke når motparten er profesjonelt bistått. Den som står uten advokat, bør da være ekstra varsom med å akseptere forslag til oppgjør uten å forstå konsekvensene fullt ut. I slike tilfeller kan det være klokt å innhente i det minste en begrenset gjennomgang hos egen advokat før man binder seg, slik at man ikke godtar en skifteavtale som er skjev til ens ugunst. Ubalansen i bistand er ofte en større reell risiko enn selve skilsmisseprosessen.

Selvhjelp ved enkle oppgjør

Der ekteskapet har vart kort, hvor det ikke er felles bolig av betydning og hvor partene er enige om at hver beholder sitt, kan også oppgjøret ofte ordnes uten advokat. Et enkelt oppgjør med likedeling av begrenset nettoformue, eller hvor partene er enige om en skjevdeling, lar seg gjennomføre med en kortfattet, skriftlig skifteavtale som begge signerer. Det avgjørende er at avtalen er klar, fullstendig og dekker alle aktiva og passiva, slik at det ikke oppstår tvist i ettertid. Jo enklere økonomiske forhold, desto mindre er behovet for juridisk bistand.

Statsforvalterens veiledningsplikt

En grunn til at mange klarer skilsmissen uten advokat, er at statsforvalteren har en alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningsloven. Det innebærer at parten kan få hjelp til å forstå hvilke vilkår som gjelder, hvilke vedlegg som kreves og hvordan skjemaet skal fylles ut. Veiledningsplikten gjelder imidlertid den formelle behandlingen av separasjons- og skilsmissesaken, ikke det økonomiske oppgjøret eller boligspørsmålet. Statsforvalteren skal ikke og kan ikke gi partsråd om hvordan formuen bør deles eller om hvem som bør overta boligen etter §§ 67–69. For slike spørsmål må parten enten sette seg grundig inn i regelverket selv eller søke advokatbistand. Det er nettopp i grenselandet mellom den enkle administrative skilsmissen og det mer kompliserte oppgjøret at behovet for advokat melder seg.

Oppsummering

Man kan bli skilt uten advokat, og for ukompliserte saker er det både vanlig og uproblematisk. Selve søknaden til statsforvalteren etter §§ 20, 21 og 22 og meklingen etter §§ 26–27 håndteres av partene selv. Advokat blir aktuelt der det er uenighet om oppgjøret etter kapittel 12 eller om boligen etter §§ 67–69, og er sterkt anbefalt i saker etter § 23. Vær særlig varsom dersom motparten har advokat og du ikke har det. Den klokeste tilnærmingen er ofte å ordne skilsmissen selv, men la advokat kvalitetssikre oppgjøret.